Vi blir færre og færre

Det har aldri vært færre innbyggere i Hemnes enn ved inngangen til 2021, 4.428 innbyggere. Samtidig er det noen lysglimt å skimte om vi leter godt.

På 50 år har innbyggertallet i Hemnes gått ned med 691 personer. Om vi skal tro SSB skal det forsvinne ytterligere 577 personer de neste 30 årene, samtidig mer enn dobles antallet som er over 80 år. Vi blir altså stadig færre som skal ta oss av stadig flere eldre, om vi skal tro på prognosene.

Artikkelen fortsetter under grafikken
 

Hvor treffsikre er egentlig prognosene? Om vi går 20 år tilbake i tid ser vi at SSBs middels anslag for 2020 var 4.271 innbyggere, det er 157 færre enn fasiten viser. Prognosene bygger i stor grad på at en utvikling skal fortsette. Med utsikter til stor vekst i Rana kan vi oppleve et brudd i prognosenes forutsetninger, et brudd som forhåpentligvis skal gjøre spådommene til skamme.

Boligtilskudd

Hemnes innførte i 2020 et prøveprosjekt med tilskudd til førstegangsetablerere på boligmarkedet i Hemnes. Ordningen ble langt mer populært enn forutsatt, og politikerne har ved flere anledninger fylt på med mer penger. I 2020 ble det gitt tilskudd for 6,75 millioner, så langt i år er det brukt eller avsatt 2,33 millioner i tilskudd. Samlet er det brukt drøyt 9 millioner, noe som har ført til at 48 personer har flyttet til Hemnes mens 37 hemnesværinger har kjøpt sin første bolig – for de siste var dette kanskje det som var avgjørende for at de ikke flyttet ut av Hemnes.

Hver 6. dag flytter en hemnesværing til Rana

Det er 10 års boplikt for tilskuddet, slik sett kan man sette årlig kostnad til 1 million, og måle kostnadene opp mot forventende inntekter som følge av nye innbyggere. Fordeles dette på de som har flyttet inn, 48 personer, blir årlig kostnad for hver ny hemnesværing så langt drøyt 20.000 kroner i året.

Kommunen oppnår inntekter gjennom både skatteinngang fra private og gjennom rammeoverføringer fra staten. Om de nye innflytterne er i arbeidslivet vil de økte inntektene vesentlig overstige kostnadene knyttet til tilskuddet, samtidig kan de utløse nye kommunale kostnader. Det virker imidlertid lite sannsynlig at tilskuddene over tid skal frembringe et kommunalt underskudd.

Evaluerer tilskuddsordningen

Tilskuddsordningen skal nå evalueres av politikerne. I sakspapirene framkommer det at rådmannen innstiller på at dagens ordning opphører, og erstattes med et tilskudd for bygging av privat helårsbolig. I et svært grundig saksframlegg drøftes både den lokale og regionale utviklingen.

Boligtilskuddet slik det har vært fram til nå har kun blitt benyttet til kjøp av boliger. Det er i dag flere boenheter i Hemnes enn noen gang, på tross av manglende boligbygging. Økningen har trolig kommet gjennom enkeltprosjekt med bygging av leilighetsbygg, og at flere har valgt å lage leilighet i deler av sin enebolig. Boligtilskuddet har ikke ført til flere nye boenheter, og dermed har det en trolig en begrenset verdi for å skape vekst i antall innbyggere.

Dette er nok bakgrunnen for at rådmannen trekker fram nye eneboliger og unge i etableringsfasen som en mer bærekraftig løsning, der de som bygger kan oppnå et tilskudd på 10 prosent av kostnadene, med et tak på 300.000 kroner pr bolig. Det trekkes også fram at dette vil skape aktivitet for lokalt næringsliv og styrke dette.

I drøftingen tas det også opp daglige utfordringer unge foreldre møter, slik som åpningstider i barnehagene og SFO. Det trekkes fram at de distriktskommuner som har lykkes har hatt stor fleksibilitet, noe som har gitt økt attraktivitet.

Endringer i støtteordningen, eller eventuell avvikling av den, skal behandles i formannskapet kommende tirsdag, og deretter av kommunestyret.

Hvor blir det av kvinnene?

Det er en utbredt oppfatning at unge kvinner reiser ut og tar utdannelse mens mennene blir igjen. Tallene som har vært tilgjengelig tidligere tyder på dette, men med tilgang på nye tall viser at dette er feil. Det har flyttet ut flere menn enn kvinner fra Hemnes, «problemet» er at mennene også er i klart flertall blant innflytterne.

På toppen av dette kommer et klart flertall med gutter i fødselstallene, gjennom de siste 20 årene er det født 66 flere gutter enn jenter i Hemnes. I 2020 er det ifølge Hemnes kommune 79 flere menn enn kvinner i aldersgruppen 19-34 år. Denne overvekten skyldes altså først og fremst fødselstallene, og ikke flyttemønster.

Sentralisering

Også lokalt i Hemnes ser vi konturene av en sentralisering. Det eneste boligfeltet som har kommet til de siste 30 årene er Bjerkalia, øvrig boligbygging har enten skjedd gjennom private tomteløsninger eller gjennom leilighetsbygg. Dette er trolig med på å prege tallene, og når gjennomsnittlig antall personer pr husstand synker, synker også totaltallene.

På Hemnesberget har innbyggertallene gått ned både sentralt og i utkanten i perioden 2000-2020, totalt med 64 personer. Tallene for Finneidfjord har vært forholdsvis stabil, men med en liten nedgang. Det klareste unntaket er Bjerka, der sentrum har styrket seg med 74 personer siden 2000, mens utkanten har blitt svekket med 33. i Korgen har sentrum økt med 11 personer i samme tidsrom, mens utkantene har mistet 45 innbyggere. I Bleikvasslia har utviklingen vært aller verst, etter at Bleikvassli Gruber ble oversvømt i 1997 har innbyggertallet sunket jevnt og trutt fra 558 til 407. Det positive er at Bleikvassli har beholdt sine 407 innbyggere gjennom det siste året, og ikke minst at Hemnesberget som eneste tettsted i kommunen har en vekst på 4 personer i 2020.

 

Denne saken er en del av «Den store folkevandringa», et samarbeidsprosjekt mellom lokalaviser organisert i Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK.