Stortinget har bestemt at 10% av norske skoger skal vernes. I Nordland er det allerede vernet 9.1%, så målet om 10% er innen rekkevidde. Det er vernet betydelige arealer med produktiv skog på Inndre Helgeland. Både på Statskogs SF sine arealer og på privat grunn. Statsforvalteren i Nordland vil om kort tid sende ut på høring et nytt forslag om skogvern på i alt 50.686 dekar i kommunene Hemnes, Hattfjelldal, Grane og Vefsn.
Parallellt med forslag om vern på statens grunn, pågår det også en prosess med frivillig vern på privat grunn. En ny runde med skogvern gir grunn for bekymring innen skognæringen på Helgeland. Dette med tanke på framtidig virkesforsyning og mulighetene for etablering av ny skogbasert industri.
På Helgeland er Staten en stor og viktig skogeier. I Hattfjelldal eier staten ca. 60% av den produktive skogen, i Grane ca. 70%, i Hemnes ca. 30% og i Vefsn ca. 10 %.
Når politikerne skal verne skog, er det den enkleste måten å verne skog på statens grunn.
Erstatning for tapt skogproduksjon tilfaller da staten som grunneier.
Her skulle kommunene fått en del av erstatningen -når vern fører til tap av skogproduksjon. I praksis utarmer vern en næring som på mange områder allerede er underlagt strenge restriksjoner angående skogsdrift.
Bakgrunnen for denne verneprosessen som kommer nå, har som mål å verne skog på kalkrik skogsmark. Denne skogtypen er det mye av i Sør-Norge, men i denne landsdelen skal skogvern skje som frivillig vern. Dette fordi verneverdig skog her eies av private skogeiere.
Staten er en stor skogeier på Helgeland ,og statens arealer her er lett å ty til når skog skal vernes for å nå de nasjonale mål om skogvern. Derfor er det nå en stor bekymring innenfor skognæringen i regionen med tanke på fremtidig virkesforsyning til nåværende og ny skogbasert industri.
Det er forståelig at Arbor sponplatefabrikk gir uttrykk for bekymring for dens eksistensmuligheter når det kommer forslag om at store gran-og bjørkeområder i dens nærområder, blir foreslått vernet! Skogvern vil da føre til at bedriften må lenger og lenger unna for å skaffe seg råstoff ,og i verste fall føre til at bedriften kan blir lagt ned.
Myndighetene er klar over problemet. Derfor skal det i denne verneprosessen gjennomføres en konsekvensutrednig/analyse. Tilgjengelige skogressurser som tidligere er vernet -samt de nye arealene som nå fåreslås vernet er med i prosessen. En slik analyse skal foreligge før forslag om skogvern blir sendt ut på høring.
I denne sammenheng vil jeg anmode om at kommunene spesielt ser på de utrekninger / vurderinger som er gjort for å belyse Konsekvenser for skogbruket. Dette vil bli en viktig del i høringa og vise konsekvensene for skogbruket når skogen blir vernet.
Til slutt vil jeg minne om at Nordland har en høy vernedekning og at nye verneareal må føre til en streng prioritering når nye områder skal vernes på Helgeland.
Åge Mastervik
Medlem i «Referansegruppa angående vern av skog på Statens grunn på Helgeland»