Starten på o-sesongen 2021 ble flott for Svein Thomasli med et prikkfritt treningsløp på selveste 67-årsdagen!
Rekrutteringa til o-gruppa i Korgen IL har stått litt i stampe de seneste årene. Så skal en da heller ikke tru at stigen går til himmels om en nypensjonist finner veien til startstedet. Likevel: Det gir et friskt pust inn i det lokale miljøet at en tilflytter som Svein går rett inn i skogen, med kart og kompass. Og kommer helskinnet ut igjen!
Ungdomssynder
– Ganske tilfeldig ble jeg med under oppstarten i Mosjøen for snart 50 år siden. Men bakføttene tok overhånd, så jeg ble en kronisk bomløper. Alt for stor fart!
Svein Thomasli kom seg raskt ut i arbeidslivet som industrimekaniker og jobbet i årevis på land, men vel så mye på havet, nemlig på borerigger. Idrettskarrieren ble satt på vent.
Men fritida ble mye brukt ute i naturen, sommer som vinter, og kartkunnskapene gikk ikke helt i glemmeboka.
Nye sjanser
Som pensjonist flyttet Svein til sin samboer i Korgen for snart fem år siden. På en moltetur den høsten traff han en mann ved navn Kasper som drev og stelte i stand et o-løp.
– Da våknet interessen igjen, og snart var jeg i løypa, med treningstøy og støvler. Mulig de lokale arrangørene trodde dette utstyret sinket meg, i alle fall fikk jeg anbefaling om å kjøpe sko og løpsdrakt.
Svein har virkelig gått inn i sin nye rolle. Da samboer fortsatt er i arbeid, er noe av virksomheten på dagtid å trene. Han kaller det jogging, men i skogen minner det sterkt om det såkalte «elghufs».
Og stadig raskere går det. Stødig har han også blitt, så i fjor gikk han rett til topps i 65-årsklassen i kretsens langdistanse-oløp.
– Her er så mye herlig terreng, og i fjellet mot høsten fyker kilometrene unna, bare med litt heft med enkelte poster. Men nå har jeg installert kartprogram i PC-en og lager egne løyper som jeg har som trening. Stadig bedre er målet!
Tar et tak
Svein er en lettvint kar å spørre om en tjeneste, forteller veteranene i o-gruppa. Etter et par år i kulissene tok han plass i o-gruppas styre, nå er han fullbefaren materialforvalter med poster, brikker, elektronikk og alt tilhørende.
I tillegg er han av de få som leter opp samtlige 50 tur-o poster, og sannelig sier han ikke også ja til å ta noen lange fjellturer for å samle inn postene etterpå! Slikt blir det mil av.
– Jeg må jo ut og røre på meg uansett, og dette med naturopplevelsene i kombinasjon med postjakt er virkelig midt i blinken. Det merkes på formen også!
Det sier Svein, som i sin sesongstart ute i skråbergene mot Hemnes gikk rett i postene nesten uten å nøle. Nå er det nye utfordringer å se frem til hver onsdag, første gang 5. mai ved Hjerpbakkbrua.
