I mars vedtok kommunestyret å bruke minst 5,6 millioner kroner på å bygge ut høyhastighets internett til området ved Tustervatnet. Nå har rådmannen satt prosjektet på pause.
Hele prosjektet har en kostnadsramme på 10,5 millioner, og skal gi mulighet for fibertilkobling for 19 husstander. Det er også 135 fritidsboliger i området, og en rekke landbruksbygg. Det var 24 personer som var bosatt i området ved årsskiftet.
Den høye prisen medførte at saken ble utsatt da den ble behandlet i desember, for å få utredet alternative løsninger. Da saken kom opp på nytt i mars var det ingen nye alternativ, og i sakspapirene ble det fortalt at dagens mobilløsning med 4G ga dårlig signal til mange av de fastboende.
Het uenighet
Etter en het debatt der ulike løsninger ble etterspurt var det kun Høyres fire representanter som stemte mot prosjektet. Når rådmannen allikevel nå har holdt igjen utbyggingen skyldes dette nye opplysninger i saken. Regjeringen orienterte i slutten av mars om at de satte som målsetning at alle norske husstander og virksomheter skal ha høyhastighetsbredbånd innen utgangen av 2025.
Det var spesielt Chris Erik Haugli (H) som fikk verbalt skyts rettet mot seg da kommunestyret behandlet saken. Han trakk fram flere alternative løsninger han mente burde vært utredet.
– Jeg var opptatt av at vi ikke bruker mer penger enn nødvendig, vi har hørt i stort sett alle møter de siste årene at vi må kutte og spare. Det virker derfor veldig merkelig at vi nå plutselig har så mye penger at vi ikke trenger å tenke prioritering. Hadde dette vært i 2019 med de løsninger som da var klare for framtiden hadde jeg stemt for denne utbyggingen, i dag ser det helt annerledes ut, sier Haugli.
Stoppet prosessen
Rådmann Amund Eriksen orienterte tirsdag formannskapet om den nye situasjonen.
– Vi har stoppet iverksettelsen av vedtaket på Tustervatnet. Vi har utsatt kontraktsmøtet med entreprenøren inntil vi fikk sett på saken, og vi mener at politisk nivå må få informasjon, og eventuelt bestemme at saken skal opp til ny behandling.
Saksbehandler i saken har vært tidligere seniorrådgiver i Hemnes kommune, Håkon Økland. Etter at han ble pensjonert for et par år siden har han gjentatte ganger vært innleid for å saksbehandle utbyggingssaker.
– Når pressemeldingen kom så vi på om dette kan være et alternativ til fiberutbygging. Det er usikkert hvordan denne utbyggingen skal gjennomføres i praksis. Jeg tok derfor kontakt med Vibeke Skoftsrud i NKOM for å få avklaring. Hennes tilbakemelding er at denne meldingen ikke medfører noen garanti om utbygging da det avhenger av utbyggernes vilje til å påta seg disse forpliktelsene og til hvilken pris, forklarte Økland.
Endrede definisjoner
I rådmannens saksutredning står det også at definisjonen på høyhastighets bredbånd er endret. Dette defineres som en nedlastingshastighet på 100 Mbit/s og en opplastingshastighet på minst 10 Mbit/s. For å se en film i HD kreves det cirka 5 Mbit i nedlastingshastighet. De fleste brukere vil i liten grad ha behov for større opplastingshastigheter ettersom man ved vanlig bruk henter data, man sender svært lite.
I saksutredningen er det også en oversikt over målte hastigheter i dagens 4G-nett i området. Disse målingene er foretatt med håndholdt mobiltelefon uten ekstern antenne. Det hevdes at det er bare et av de ti målepunktene som oppfyller kriteriene i båndbredde definert i St. melding 18 (2020-2021). Det har ikke lykkes Avisa Hemnes å finne disse kriteriene i denne stortingsmeldingen som omhandler kunst og kultur for barn og unge.
Ved testing andre steder i Hemnes har hastighet med utendørs antenne og en 4G-ruter gitt hastigheter på 30-50 Mbit i nedlasting selv om en frittstående mobiltelefon knapt har signal i det hele tatt. I målingene som er foretatt er det kun en lokalitet som oppgis å ikke ha dekning, de øvrige har over 10 Mbit, noe som trolig vil gi en mangedobling med ekstern antenne.
Da hastighetsmålingene ble forelagt dekningsdirektør i Telenor, Bjørn Amundsen, for en vurdering omtalte han hastighetene som meget gode.
Tilrår utbygging
Økland forklarte formannskapets medlemmer at det var svært usikkert å kansellere utbyggingen, og at rådmannen derfor anbefaler utbygging for å gi disse eiendommene et tilbud om internett.
Kjell-Idar Juvik (Ap) var ikke helt fornøyd med informasjonen:
– Det var litt dette vi tidligere etterspurte. Hva koster en 5G-utbygging, fortsatt har vi ikke fått svar på hva det koster å legge fiber fram til mobilmastene. Det er forskjell på kommersielt utbyggbare områder og dette, det er fullt mulig å gi støtte til prosjekt, men det er stor forskjell mellom 0 og 5 millioner. Det er mange hytter i området, de kan være mer interessert i 5G enn fiber. Endelig har denne regjeringen sett behovet for bredbånd over hele landet, men vi vet ikke om Hemnes får utbygging og når, og dette er kanskje ikke det første området som bygges ut, sa Juvik.
Økland forklarte at kommunal medfinansiering for fiber til mobilmastene var vanskelig, og at de hadde mange spørsmål selv, her siktet han trolig til NKOM.
Uklart om satelitt
Ordfører Paul Asphaug (Sp) spurte om satellittløsningene som ble nevnt i kommunestyremøtet kunne være aktuelt.
– Det er nevnt i stortingsmeldingen, men er ikke en del av regjeringens strategi. Systemet er ganske godt, men kan gi forsinkelser som gir problem, og er en kostbar løsning, forklarte Økland.
Prosjektet Starlink som er nevnt i stortingsmeldingen, oppgis til å ha svært lave forsinkelse, faktisk på nivå med fiber. Løsningen er heller ikke spesielt dyr, når vi sjekker deres bestillingssider finner vi at både tilknytning, utstyr og bruk er på nivå med en ordinær fibertilknytning. Tjenesten skal være operativ i Norge fra 2022.
Når formannskapet drøftet saken var den satt opp som en orienteringssak, det var ikke lagt opp til at saken skulle ende opp i noen ny beslutning, heller ikke at saken skulle videre til neste ukes kommunestyremøte.
– Jeg ser ikke noe nytt i saken, og ser derfor ikke behov for å behandle saken på nytt, sa Asphaug etter gjennomgangen.
Han fikk motbør fra Kjell-Idar Juvik:
– Jeg er ikke bekvem med å avgjøre dette, vi bør løfte dette videre til kommunestyret. Sist ble det sagt vi ikke hadde tid til å hente inn mer opplysninger, nå er det avtalt et kontraktsmøte etter at kommunestyret har hatt møte. Det var ikke et enstemmig kommunestyre som avgjorde dette, og vi har fortsatt ikke fått vite kostnaden med å legge fiber bare til mobilmastene.
Kostbar gravejobb
Årsaken til at Juvik trakk fram behovet for fiber til mobilmastene var at det i saksutredningen ble forklart at for å tilby 5G må senderne være tilknyttet fiber. Han mente at å få fram fiber til mastene, og deretter benytte 5G som distribusjonsmetode framfor å grave fiber ut til alle, ville være kostnadsbesparende.
– Fiber bare fram til masta vil kanskje spare et par millioner, det vil nok koste 8-9 millioner totalt. Og så kan det bli behov for flere master, det er ukjent hvilken rekkevidde de oppnår.
Alle de løse trådene skapte mer usikkerhet, og Juvik fikk støtte fra Per Øyvind Eriksen (SDH):
– Jeg liker ikke omkamper, men her er det så mange nye momenter at kommunestyret bør få samme informasjon, sa Eriksen, som var den som opprinnelig foreslo å utsette saken i desember, nettopp for å få fram flere mulige løsninger.
Over til kommunestyret
Da Christine Trones (H) sluttet seg til forslaget ble det klart at saken nå skal videre til kommunestyret. Dermed er ikke siste ordet sagt i en nokså langtrukken fiberdebatt. Dermed får Chris Erik Haugli mulighet til å delta i debatten også etter at nye opplysninger har skapt enda flere usikkerheter.
– Jeg håper vi får en god debatt der vi kan opptre med respekt, vi ønsker alle å få de aller beste løsningene for innbyggerne, men da må vi ta beslutningene med fakta på bordet og med et blikk på kostnadene. Det er fortsatt mange som bor sentralt som ikke har fått tilbud om bredbånd, kanskje kan vi hjelpe flere til en langt lavere kostnad for kommunen, avslutter en spent Haugli.
