Torfinn Holmslet har fått med seg Tore Furuhatt på laget når boka om «Viltre kaniner og oksgærne kyr» relanseres. Sistnevnte har illustrert noen av de mange historiene fra Torfinns oppvekst på gården i Leirskardalen.
Det er egentlig mange år siden boka ble skrevet, men «Viltre kaniner og oksgærne kyr» kommer nå i ny drakt.
– Den gang var menneskene i boka anonymisert, nå har jeg derimot skrevet navnet deres. Det gjorde at alt ble litt mer nært. Det var også litt som ble skrevet om og så har Tore Furuhatt tegnet illustrasjoner til en del av fortellingene, sier skribenten, Torfinn Holmslet.
Boka skildrer Torfinns oppvekst på gården Holmen i Leirskardalen. Hans mange tanker, refleksjoner og undringer over livets store og små spørsmål, samt en del artige episoder som omhandlet han, familie og venner.
Nysgjerrig
De viltre kaninene og oksgærne kyrne er et artig moment i boka, som så godt beskriver et nysgjerrig barnesinn som ikke alltid får vite hele sannheten, enda så mye man prøver å få alle detaljer med seg. Med litt bortforklaringer og alternative sannheter fra de voksne, ble nye teorier til i hodet på en liten gutt.
Torfinn har også skrevet «Den stille fjerding: 50 år i Meløy», samt boka «Min bror Ola». Sistnevnte blir også i denne boka nevnt ved flere anledninger, stort sett i humoristiske sammenhenger hvor utforsking og oppfinnelser er to viktige stikkord.
Nå er Torfinn 83 år. Han var ikke store gutten da 2. verdenskrig kom til Norge, men han husker mange detaljer fra årene med krig.
– Jeg var så redd tyskerne i begynnelsen, men man ble litt vant med dem etter hvert, sier han.
Det er spesielt en episode som sitter godt i minnet, nemlig da noen tyskere kom og ville kjøpe to kalver hos faren.
– Faren min var en streng mann og sa bestemt at det fikk de ikke. Da ble de fryktelig sinte. Men de fikk tak i kalver hos noen lenger opp i dalen, og kom kjørende forbi med dem.
Boka forklarer hvordan kalvene hoppet av bilen og la i veg opp mot småskogen. Tyskerne sprang etter kalvene og gaula og fekta med armene for å jage dem tilbake til bilen. Det var visstnok den beste underholdninga Torfinn hadde hatt på lenge.
– Som vi lo, humrer Torfinn over telefonen.
Husker mye
Han holder nå til i Meløy, hvor han har jobbet i skolesektoren i over 40 år. Til våren eller sommeren er planen å ta seg en tur til Korgen for å selge bøker.
– Jeg satser på å få med meg Tore Furuhatt. Det har vært veldig artig å samarbeide med han.
Han synes også prosessen med å skrive boka har vært givende.
– Det er en stor familie, men historiene har for det meste dreid seg om oss på gården. Det er en del artige fortellinger, ikke bare referat fra hverdagen. Og så er det ikke noe som er oppkonstruert, alt er fakta, understreker han.
Ifølge Torfinn ble han sterkt preget av livet i Leirskardalen.
– Det er utrolig hvor mye man husker fra barndommen. Det skjedde mye på en stor gård, både artige og dramatiske hendelser. Det var ganske mye ungdom i området, og man fant på veldig mye rart. Spesielt Ola, da, avslutter han.