Hemnes kommunes helsestasjoner ble nylig godkjent som «Ammekyndig helsestasjon». Jordmor Bjørg og helsesykepleier Maiken håper at god informasjon bidrar til at flere kan fullamme i 6 måneder.
Det er jordmor Bjørg Strandheim Nilsen og Helsesykepleier Maiken Juvik som har jobbet mest med dette prosjektet, men alle fem helsesykepleierne i kommunen har vært delaktig.
– Det var viktig for oss at alle i arbeidsgruppa var med, så alle kunne føle eierskap til det, forklarer Bjørg.
Ifølge henne har jobben pågått helt siden 2016.
– Hva betyr det egentlig å være godkjent som en ammekyndig helsestasjon?
– Godkjenningen betyr at vi skal jobbe på en ensartet måte med spesifikke prosedyrer, fra første time hos jordmor i graviditeten, og videre hos helsesykepleier når barnet er født.
Det er Nasjonal kompetansetjeneste i Oslo som har veiledet dem i en lang prosess og har evaluert og godkjent deres prosedyre om amming. Bjørg forteller litt om bakgrunnen til dette prosjektet.
– Vi har som mål at alle ansatte skal tilby den samme informasjonen om amming. Vi opplevde tidligere at det kunne bli gitt litt ulik informasjon, men nå har vi fokus på at alle skal være oppdatert og følge med på ny forskning.
– Vi savnet å ha et godt redskap å bla opp i når ulike situasjoner oppstår. Vi hadde en tjukk gammel perm, men den var uoversiktlig og slik informasjon blir fort utdatert, legger Maiken til.
Undersøkelser i Hemnes
Damene forteller at de opplevde at enkelte syntes det var stas å begynne tidlig med smaksprøver, gi litt flaske for å avlaste, eller med håpet om at barnet skal sove bedre på natt.
– Det ble gjort en kartlegging i 2017 blant ammende mødre i Hemnes hvor det viste seg at 40% av mødre fullammet ved fem måneder. Det syntes vi var lite, sier Maiken.
På Helsedirektoratet sine nettsider står det: «Morsmelk er den beste maten for spedbarnet, og barnet kan trygt få kun morsmelk de første seks månedene, med tilskudd av D-vitamin, dersom barn og mor trives med det», «Dersom det er behov for mer mat enn morsmelk etter at barnet er fylt fire måneder, bør fast føde introduseres» og «Når barnet er seks måneder gammelt, bør det få annen mat i tillegg til morsmelk/morsmelkerstatning».
– Nå er det mer fokus på fullamming til 6 måneder, men det skal heller ikke være et press. Amming er fullt og helt opp til mor og barn, men jeg opplever at mange kan føle det som en lettelse å få beskjeden om at det går an å delamme. Skuldrene senkes og kanskje de etter hvert finner ut at de kan gå over til fullamming.
Solskinnshistorier
Maiken har nylig opplevd en av disse solskinnshistoriene, som har oppstått nettopp fordi denne informasjonen ble gitt.
– Det var ei mor som egentlig hadde bestemt seg for ikke å amme på grunn av tidligere negative erfaringer. Jeg ringte for å avtale hjemmebesøk etter fødsel, og sa da med henne at vi ikke skal snakke om amming, for jeg visste at hun hadde tatt det valget.
Da Maiken møtte opp viste det seg at denne moren satt og sleit veldig med melkespreng og visste ikke helt hva hun skulle gjøre.
– Jeg tenkte da at denne nybakte mammaen trenger å få vite at det går an å delamme. Hun skulle jo ikke behøve å sitte der med ubehagelig spreng når det kunne unngås. Hun visste ikke at det var «gagni» å delamme, og ble veldig lettet. Etter hvert så hun at ammingen fungerte så bra at hun nå er nede i bare én flaske i døgnet. Det finnes mange slike historier, forteller Maiken.
Økt fokus på amming de siste årene har visstnok vært merkbar både hos helsesykepleierne og leger.
– Leger har bemerket seg at det har vært mindre komplikasjoner i forbindelse med amming, og vi har sett at det er flere som ammer, sier Bjørg.
Ifølge Maiken er det ofte små detaljer som kan ha mye å si for vellykket amming.
– Allerede på første kontroll etter fødselen spør vi om amming, og ber kanskje om å få observere. Vi ser for eksempel på hvordan barnet ligger, hvordan mor sitter og kan ofte gi tips til små justeringer som hjelper til.
Ammepresset
– Det vil kanskje alltid finnes de som opplever fokuset på amming som et press. Hvordan forholder dere dere til det?
– Som helsesykepleier tror jeg man blir god på å lese folk. Jeg synes i hvert fall jeg ser ganske fort hvis det blir for mye, og er snar å stoppe da. Jeg sier med dem at jeg ikke ønsker å presse, men å gi informasjon. Jeg beklager gjerne hvis motparten opplever det som press, og sier at hvis de ikke vil amme så er det helt greit, sier Maiken.
– Det som er viktig er at mor kan ta valget på bakgrunn av fakta, ikke fordi «mamma kunne ikke amme, og det gikk jo bra med meg», legger Bjørg til, og sier at det fortsatt er en del myter ute og går.
– Den jeg kanskje hører hyppigst er mødre som tror melken deres ikke inneholder nok næring. Det kan være de tror det for at barnet ikke går nok opp i vekt, men når man spør litt og prøver å finne ut av det, viser det seg stort sett at det ligger andre årsaker bak.
– Morsmelk inneholder alle de gode næringsstoffene som spedbarnet trenger, foruten om D-vitamin. Mange vet ikke at melken forandrer seg med tiden, eller at den endrer seg gjennom ammemåltidet. Det er veldig vanlig at mødre med dårlige erfaringer første gang, nå er redd det skal bli likt denne gangen. Vi pleier å si «nytt barn, nye ammemuligheter», og man kan få en god erfaring denne gangen likevel. Vi er detaljerte og ser på hvorfor det ikke funket sist gang, sier Maiken.
– Dårlig ammeerfaring avdekkes tidlig, det er noe jordmor spør om på svangerskapskontrollene, avslutter helsesykepleier Maiken Juvik og jordmor Bjørg Strandheim Nilsen.
