Luktesansen til Maria ble borte etter en tøff forkjølelse. Hun skjønte det ikke før hun drakk bedervet melk. Nå lærer hun seg å gjenkjenne dufter.
Luktesansen forsvant på vårparten for fem år siden.
– Jeg tror aldri jeg har vært så forkjølet før. Jeg bodde i England, i et sånt kaldt murhus. Jeg ble potte tett, og luktesansen forsvant, sier Maria (30), som kort tid etter flyttet til Norge for å jobbe som restaurantsjef på hotell.
En dag på hotellet stusset hun, da hun forsynte seg med melk fra en dispenser og i stedet fikk noe hun trodde var drikkeyoghurt.
– Jeg drakk den likevel. Men det viste seg at det var melk som var så sur at kolleger som gikk forbi, brakk seg. Da skjønte jeg at jeg måtte snakke med lege, sier Maria. Hun ønsker at vi kun omtaler henne ved fornavn.
Regn på asfalt
Legene kunne ikke gjøre noe for henne. Tre år etter forkjølelsen kjente Maria fortsatt kun luft i nesa, ingen dufter, eimer, dunster og stanker.
– Jeg savner det hele tiden, og det er ikke knyttet til matvarer. Det handler om følelser, egentlig. Jeg savner lukten av hav, eller av regn mot varm asfalt om sommeren og nyklippet gress om våren. Og personer, alle har en distinkt lukt, så jeg savner lukten av å besøke bestemor. Og lukten av Hellas, sier Maria.
Det byr på praktiske utfordringer å ikke ha luktesans i jobben som restaurantsjef. Man kjenner verken sine egne, andres eller lokalets dunster. Man må ha gode kolleger som både kan og vil si fra når det lukter brent, ramt eller vondt.
Fikk hjelp
Maria tok grep og søkte seg fram til en av verdens få og Norges eneste ekspert på lukt og smak, forsker Preet Bano Singh ved Odontologisk fakultet på Universitetet i Oslo.
– Allerede etter første samtale med Bano fikk jeg mer håp. Jeg klarte å identifiserte én av tolv lukter på en test.
Nå, etter to år med trening, fikk hun fem av tolv rette.
– Det er jeg veldig fornøyd med. I alle de tre årene før jeg kom til Bano, ville jeg hatt null rette.
Viktigere enn vi tror
– Luktesansen er mye viktigere enn vi tror, slår Bano Singh fast.
Hun har mye å gjøre. Noen pasienter har helt eller delvis mistet luktesansen, som Maria. Noen har også problemer med luktforvrenging og fantomlukter, det siste innebærer at hjernen registrerer lukter som ikke finnes.
– Forvrengning i luktesansen er når det du lukter, er helt feil. Det oppleves nok som verre enn å ikke lukte i det hele tatt. Alt blir feil, sier Singh.
Hun ser ofte at manglende luktesans fører til tap av appetitt og matlyst. Dernest påvirkes nesten alltid forhold til andre mennesker.
– Når noe lukter helt feil, som når partneren din plutselig lukter helt annerledes, som en løk, kanskje, så vil det påvirke forhold. Det er veldig frustrerende for dem. Det påvirker parrelasjoner og nære forhold i familie og på jobb.
Flere undersøkelser viser at tap av luktesans også kan utløse sosial angst, fordi folk frykter at de lukter selv, eller at maten de spiser har gått ut på dato.
Covid-pågang
Singh er utdannet tannlege og har deretter tatt doktorgrad i smakssans. Etter hvert utvidet hun kompetansen til luktesans, pluss et aspekt ved sanseopplevelsen vi ikke så ofte tenker over: sansing av berøring og smerte i munnhulen. Det gjør oss for eksempel i stand til å fortelle hvilken temperatur maten har. Når denne sansen er forstyrret, kan folk oppleve at det brenner eller svir i munnen.
Hun deltok i et internasjonalt samarbeid der 100 lukt- og smaksforskere fra mer enn 50 land konkluderte med at tap av luktesans er det første og tydeligste symptomet på covid-19. Mange av pasientene har også mistet smakssansen og opplever at det brenner eller svir i munnen etter covid-19.
– I tillegg til pasienter som Maria har vi nå mange pasienter med ettervirkninger av covid. Det er også veldig mange andre sykdommer som kan føre til problemer med disse sansene, sier Singh.
Mange som har mistet luktesansen fullstendig, har fått beskjed hos legen om at det ikke er håp om å få den tilbake. Etter luktetrening viser det seg likevel at mange kan bli friske.
– Men det er individuelt hvor lang tid det tar, og hvor bra de blir, sier Singh.
Ikke det samme
Harald Furuseth er en de av mange som mistet luktesansen helt da han ble smittet med koronavirus. Da luktesansen ble borte, forsvant også appetitten.
– Jeg gikk ned i vekt en periode, for det var ingen glede ved å spise mat. Nyansene ved smaken ble borte.
Han kom seg av sykdommen etter en ukes tid, og etter to-tre uker kom luktesansen tilbake. Men noe var annerledes.
– Det største problemet er at en del ting lukter annerledes enn før. Det er ennå ikke bra, over ett år etter, sier Harald, som ikke har gått til lege for å få det utredet.
–Det er egentlig mer irriterende enn det er plagsomt. Det er en sennepstype jeg likte før, som både smaker og lukter vondt nå. Den orker jeg ikke spise mer. Solbær både smaker og lukter merkelig. Cola og honning, det lukter også merkelig, sier han.
Han har ikke funnet noen forklaring på hvorfor noe plutselig lukter pyton, mens andre ting lukter som før.
Bano Singh sier dette er veldig vanlig, og at lukten av vaskemidler, såper og tannkrem er gjengangere når folk forteller hva som plutselig lukter vondt.
Der kjenner Harald seg igjen.
– Grønnsåpe lukter annerledes nå. Hvis jeg kommer hjem, kan jeg kjenne at det vasket, men det dufter ikke nyvasket og friskt, det lukter vondt.
Håp
I Oslo har Maria fått hjemmelekse. Hun skal lukte på fire aromaoljer hver morgen og kveld i ni måneder, mens hun ser for seg det hun trekker inn: appelsin, vanilje, nellik og lime.
– Jeg vil ikke kunne lukte at det er appelsin igjen, men jeg kan utelukke at det er noe annet. Det lukter litt syrlig. På den testen gjenkjente jeg lær på at det er en tung og tjukk lukt, sier hun.
Hun kjente igjen vanilje på søtlig duft, men det luktet ikke slik vanilje pleide å lukte.
– Når jeg trener nå, finner jeg toner og markører. Ser for meg appelsinjus, påske, revet appelsinskall. Jeg har greid å finne nyanser som gjør at det er en forskjell mellom disse allerede nå, og det er så motiverende, sier hun.
Hun legger til at hun har testet vennene sine. De svarte «jul» på nellik, og «påske» på appelsin.
– Jeg ble litt sånn «kom igjen, da, dere har jo luktesans!».
Av og til avbryter en duft luktløsheten, som en liten bris opp i nesa.
– Plutselig, et sånt glimt av lukt som er der, så er det vekk igjen. Det er så sykt gøy, for da vet jeg at luktesansen ikke er borte. Ved juletider pyntet vi, og så fikk jeg en sånn. Av kanel. Det var herlig.
