– Følelsen når du finner den du leter etter i live, kan nesten ikke beskrives

Når påsketuristene legger ut på langtur uten verken utstyr eller trening, sørger redningstjenesten for at de kommer helskinnet hjem.

– Å få være med å redde liv gjør all innsatsen verdt det. Følelsen du får når du er med på en redningsaksjon og finner den du leter etter i live, kan nesten ikke beskrives, sier leder for Landsråd Hjelpekorps i Røde Kors, Kjersti Løvik.

Leder i Norsk Folkehjelp Sanitet, Vegard Lindbæk, er enig.
– Det er derfor jeg har dette som hobby: Gleden det gir å kunne frakte folk trygt ned fra fjellet, sier han.

Mens de fleste kan gå til sengs med telefonen på lydløs, er de frivillige i redningstjenesten alltid klare for å rykke ut på oppdrag.
– Vi er alltid på vakt – telefonen kan ringe når som helst, forteller Løvik, som har jobbet som frivillig i Stjørdal Røde Kors i 15 år.

– Vi er vanlige folk med vanlige jobber, men når politiet ringer, går vi inn i en annen modus. Mange har avtale med arbeidsgiver om at de kan rykke ut dersom noe skjer, sier hun.

Aksjonssekken står alltid pakket.
– Selv barna mine har hatt sin egen aksjonssekk. Hvis jeg blir oppringt midt på natta, må de jo bli sendt av gårde til barnevakt i all hast, forteller hun.

Bemanner for påskeutfart

Løvik og Lindbæk er begge del av det som utgjør den frivillige delen av norsk redningstjeneste. Røde Kors Hjelpekorps er den største aktøren, med 5000 aktive medlemmer fordelt på over 300 lokale hjelpekorps. Men også Norsk Folkehjelp Sanitet er en betydelig bidragsyter, med 2000 frivillige fordelt på over 70 redningsgrupper.

I løpet av fjoråret bidro frivillige fra disse to organisasjonene på over 2000 søk- og redningsoppdrag

I påsken øker oppdragsmengden. Da oppbemanner både Røde Kors og Norsk Folkehjelp sine hytter for å være til stede der folk ferdes.
– Det som er spesielt med påsken, er at mange reiser fra stedet der de bor og oppsøker fjord eller fjell. Da må beredskapen flytte etter, sier Løvik.

Årets beredskap

Oppdragene varierer fra omfattende leteaksjoner og redningsoppdrag til transport av skiløpere som har forstuet en fot.

Fjorårets påske ble som kjent spesiell. Smittevernhensyn gjorde det vanskelig å bemanne vaktstasjonene, og hytteforbudet gjorde at det uansett var få mennesker til fjells.
– Påsken i fjor var veldig stille og fredelig, med få hendelser. Vi bemannet bare noen få hytter der det var mye lokal utfart, sier Løvik.

I år forventer Røde Kors Hjelpekorps en mer normal påske.
– Såfremt ikke reglene endrer seg, forventer vi at mange vil trekke til fjells. Vi har rutiner for smittevern, og planlegger å bemanne våre hytter, men med færre personer enn vanlig, forteller hun.

Også Norsk Folkehjelp satser på å ha folk på hyttene, men færre enn normalt. I stedet vil de frivillige være i beredskap hjemmefra.

Risikofylt friluftsaktivitet

Både Røde Kors og Norsk Folkehjelp har hatt en økning i antall oppdrag de senere årene. For to år siden laget de i samarbeid med Redningsselskapet og Norske Redningshunder en rapport om utfordringene de frivillige i redningstjenesten står overfor.

Der trekkes det blant annet fram at god økonomi, bedre utstyr og inspirasjon fra sosiale medier gjør at flere oppsøker mer risikofylte former for friluftsaktivitet. Ekstremvær forårsaket av klimaendringer, samt økt turisme, er andre faktorer som gjør at redningstjenesten får flere oppdrag.
– Dagens turister vil ikke oppleve Norge fra vinduet på Hurtigruta – de vil ut i naturen, sier Vegard Lindbæk.

Foruten å være leder i Norsk Folkehjelp Sanitet, er han aktiv i lokallaget Midt-Troms, et av lokallagene som har fått merke at flere turister i norsk natur betyr økt oppdragsmengde. I 2019 var han blant dem som rykket ut da fire utenlandske skiturister mistet livet i et snøskred i Tamokdalen.

Fjorårets vinter ble uvanlig rolig.
– I vårt lokallag har vi normalt mange oppdrag i forbindelse med snøskred. Da Norge stengte ned i mars i fjor, ble det langt færre aksjoner. I stedet økte oppdragsmengden på sommeren, slik at vi totalt endte med like mange aksjoner som normalt, forteller han.

I fjor omkom seks personer i snøskred i Norge. Gjennomsnittet de siste 50 årene har vært i overkant av fem, mens 2019 ble et uvanlig dystert år med 13 omkomne.

Færre leteaksjoner

Selv om antall oppdrag øker, har også deler av redningstjenestens arbeid blitt enklere.
– Bedre mobildekning har gjort at vi ikke har så mange leteaksjoner lenger. Vi vet ofte hvor personen er, noe som gjør redningsarbeidet langt enklere, sier Lindbæk.

Både Lindbæk og Løvik understreker at de fleste aksjoner ender godt.
– Dødeligheten i den norske fjellheimen er generelt lav. Risikoen for at det skal gå galt, er liten, sier Løvik, men minner om å ta nødvendige forholdsregler og følge fjellvettreglene.

Hun oppfordrer folk til å benytte seg av fjellet i påsken.
– Vi trenger den avkoblingen, ikke minst nå, sier hun.