15. mars skrev Aftenposten at staten brukte 12 milliarder kroner på eksterne konsulenter i 2020. Det skulle være dobbelt så mye som de brukte på eget embetsverk, men viste seg å være feil. Det har bidratt til å gjøre konsulentbruk til en hakkekylling i aviser rundt om i hele landet, delvis på feilaktig grunnlag.
Debatt om bruk av skattebetalernes penger samt bruk av rådgivere og konsulenter skal og må vi ha. Men, altfor sjeldent tar den utgangspunkt i fakta, tall og analyse.
Nå viser det seg at staten ikke bruker dobbelt så mye på konsulenter som på eget embetsverk. Det endelige regnestykket er helt motsatt. Ifølge faktasjekkerne hos faktisk.no brukte staten over åtte ganger så mye på embetsverket som på konsulenter.
Det har lenge vært et behov for en mer faktaorientert konsulentdebatt. Derfor ba vi i Abelia Menon Economics om å finne tall og fakta om norske rådgivere og konsulenter. I en rapport om rådgiverne har de kartlagt at rådgivernæringen ikke bare gir jobb til nesten 130 000 mennesker. Næringen har også høyere verdiskaping enn både reiselivsbransjen og sjømatnæringen.
Fakta viser også at rådgivere er avgjørende for digitalisering og modernisering av offentlig sektor, for ikke å snakke om spredning av kunnskap. Det sier de som jobber i offentlig sektor.
Helt konkret mener 57 prosent at rådgivere er sentrale for digitalisering av offentlig sektor og 53 prosent at de er sentrale for modernisering av sektoren. Hele 96% mener at rådgivere gir ny kunnskap på et fagområde som bidrar til bedre beslutningsgrunnlag.
Bedre beslutningsgrunnlag kunne mange vært tjent med. Når vi nå er på full fart inn i en valgkamp trenger vi seriøse politikere, flere faktasjekkere og årvåkne journalister. Konsulentdebatten trenger mer fakta og innsikt, ikke mer synsing og mening.
Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.
