Bondeorganisasjonene krevde over 2 milliarder da de la fram sine krav for staten i forbindelse med årets jordbruksoppgjør.
– Dette er en skjebnetid for norske bønder og norsk matproduksjon. Mange står nå ved et veiskille. Vi trenger et kraftig inntektsløft for å gi bøndene framtidstro både nasjonalt og i Nordland, sier Trond Bjørkås , leder i Nordland Bondelag i en pressemelding.
Kravet i jordbruksforhandlingene ble overlevert staten tirsdag. Bøndene krever et betydelig inntektsløft, støtte til investeringer og bedre velferdsordninger. Kravet vil bety en inntektsøkning på 48.700 kroner pr årsverk.
– Mange bønder har en tøff økonomisk situasjon. Mange år med stillstand har gjort at frustrasjonen er stor. Derfor har bøndenes organisasjoner i dag levert et krav som skal gi et steg i rett retning for tette inntektsgapet, som vil gi bøndene et reelt inntektsløft og tro på drifta framover, sier Bjørkås.
Det er også press mot bondeorganisasjonene nedenfra. Aksjonen #bondeopprør21 har fått over 20.000 underskrifter, skriver Nationen.
– Ikke i utakt
Aksjonen krever blant annet at forhandlingsresultatet blir sendt ut til uravstemning blant medlemmene til de to bondeorganisasjonene, noe organisasjonene selv har avvist, skriver Klassekampen.
– Det er saklig begrunnet i at vi ikke fikk innspill på det i medlemsorganisasjonen i oppkjøring til oppgjøret og ikke fikk behandlet det i representantskapet før påske. Det skjedde for sent til å ta stilling til spørsmålet, sier leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag til NTB.
Han legger til at hans inntrykk er at medlemsmassen er svært delt i denne diskusjonen.
– Vi er ikke redd for å være i utakt. Vi tar signalene på alvor og har en grundig prosess hvert år, sier Bondelagslederen.
Ulike reaksjoner
Blant de politiske partiene er det ulike reaksjoner på bondeorganisasjonenes krav.
– Jordbruket har levert et krav som passer til den jordbrukspolitikken Stortinget har vedtatt. Det må et skikkelig løft til på inntekten til bonden for at vi fortsatt skal ha matproduksjon i hele landet. Senterpartiet forventer at regjeringen strekker seg langt for å imøtekomme jordbrukets krav denne våren, sier Geir Pollestad (Sp).
Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad minner på sin side om oppfordringen til moderasjon i resten av arbeidslivet.
– Jeg tror nok det oppleves umusikalsk for mange at bøndene krever hele 48.000 kr i inntektsvekst, som er veldig mye mer enn hva lærere, sykepleiere, hjelpepleiere og renholdere kan forvente i år. Det er disse gruppene som har stått fremst i kampen mot pandemien og som fortjener den største veksten, sier han.
Må tette inntektsgapet
For at bønder skal ha samme inntektsutvikling som andre grupper, målt i kroner, krever jordbruket et tillegg på 18.700 kroner per årsverk. I tillegg kreves det 30.000 kroner per årsverk for å nærme seg andre grupper slik Stortinget har bestemt.
Inntektsramma for kravet i jordbruksoppgjøret 2021 er på 2.114 millioner kroner.
Bøndene hadde ifølge pressemeldingen en flat inntektsutvikling fra 2015-2019. Et positivt år i 2020 veier ikke opp for svak økonomi årene før. Partene skal fastsette rammer for matproduksjon for 2021-22 og framover.
Vil øke norskandelen og selvforsyninga
– Hvordan landbruket er utformet har betydning for hvordan landet vårt ser ut, verdiskaping, sjølforsyning og vår evne til å forsyne det norske markedet med mat. Det er et mål at en større andel av maten vi spiser, og mer av fôret til dyra, er produsert i Norge. Det siste året har vi sett verdien av å ha norsk matproduksjon.
– Gjennom koronaåret ble hele den norske matproduksjonen satt på prøve, og i dag kan vi si at vi har klart å levere på det samfunnsoppdraget vi har – å produsere trygg og god mat til det norske folk. Å vite at vi har en matvareberedskap når vi virkelig trenger den, er en trygghet jeg tror mange ser verdien av i dag, sier Bjørkås.
Egen investeringspakke
Bondelaget forteller i pressemeldingen om at det er behov for store investeringer på mange gårder for å modernisere driftsapparatet og møte krav om bedre velferd for både bonde og dyr. Jordbruket ber om en egen investeringspakke for å møte løsdriftskravet for storfe.
– For å unngå at de mindre brukene ikke klarer omstillingen, må vi ta grep, sier Bjørkås, minner om at løsdriftskravet er vedtatt av Stortinget, og da må vedtaket følges opp med midler hvis melkebøndene og storfebøndene skal klare overgangen.
Her er hovedgrepene i jordbrukets krav:
- Et kraftig inntektsløft til alle bønder.
- Styrke produksjonene som har dårligst inntektsutvikling. Dette er sau/lam, korn og storfekjøtt.
- Økt norskandel og høyere sjølforsyning.
- Dempe strukturrasjonaliseringen og sikre et mangfold over hele landet gjennom øvre grenser.
- Velferdsordningene er prioritert høyt.
- Egen flerårig pakke for investeringer, utenfor den ordinære jordbruksavtalen.
Den økonomiske rammen
Rammen på kravet er 2.114 millioner kroner, hvorav 772 millioner er kostnadsdekning. Økte målpriser utgjør 717 millioner kroner og budsjettoverføringer 1.220 millioner kroner.
Inntektsvirkning av jordbruksfradraget utgjør til sammen 145 millioner kroner. Kravet vil gi en inntektsvekst på 48.700 kroner per årsverk. Av inntektsveksten sikrer 18.700 kroner kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper, mens 30.000 kroner per årsverk reduserer inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper.
I tillegg kommer en egen pakke for investeringer for å lykkes med overgangen til løsdrift på storfe på 450 millioner kroner for 2022.
– Investeringsramma for 2021 i Nordland er allerede på det nærmeste oppbrukt – vi trenger nye friske investeringsvirkemidler til vårt fylke. Dette vil gi mulighet for oppgradering og modernisering i næringa – og gi en verdiskapingseffekt også innenfor bygge- og anleggsnæringa. Dette i en tid med store utfordringer for disse, understreker Bjørkås.