Hemnes Boligstiftelse (HBS) innførte ny praksis for justering av husleien fra årsskiftet. Nå har kommunaldepartementet konkludert om metodebruken.
Stiftelsen eier drøyt 100 boenheter, og der dermed den suverent største aktøren i Hemnes som driver med utleie. Da Avisa Hemnes skrev om saken i januar fortalte styreleder Terje Ånonli og forretningsfører Harald Mårnes i HBS om årsaken til at de innførte såkalt gjengs leie:
– Vi har tidligere justert husleien etter KPI (konsumprisindeksen journ.anm.), og når det har kommet ny leietaker har vi justert opp til en markedspris. Dermed har de som har leid lenge sakket kraftig akterut, de har rett og slett fått veldig billig leie.
Metoden de benyttet når de innførte gjengs leie medførte at alle boliger i Hemnes vurderes likt, uavhengig av standard og beliggenhet, det er kun antall kvadratmeter som avgjør. For å fastsette kvadratmeterprisen benyttet HBS en tabell beregnet for tettsteder mellom 2.000 og 20.000 innbyggere, og det er dette som har vakt protester ettersom det finnes en annen tabell for tettsteder mellom 200 og 2.000 innbyggere. Tabellen viser såkalt predikert husleie fra Statistisk Sentralbyrå, og bygger på innhentede tall fra leieforhold over hele landet. Om de henter inn leiepriser fra aktører i Hemnes vil disse prisene havne i tabellen 200-2.000 innbyggere, og ikke den benyttede tabellen.
Kostbar behandling
En av leietakerne som fikk en kraftig husleieøkning, Ole Inge Sørensen, har anket fastsettelsen inn for retten. Fastsettelsen av gjengs leie kan nemlig ankes inn for ei takstnemnd. Det er den som taper saken som må dekke gebyret i takstnemnda. I andre deler av landet finnes det et Husleietvistutvalg. Gebyret der er for utleier 1.199 kroner, mens det for en leietaker er det langt lavere, 239 kroner. Disse takstene gjelder imidlertid ikke i Hemnes.
– Da jeg kontaktet Rana Tingrett hadde de ikke hørt om slike saker, og de måtte undersøke. De må nå oppnevne en takstnemnd på tre personer, og nå har jeg fått forskuddsfaktura på 8.000 kroner for å dekke kostnadene. Det endelige gebyret skal fastsettes senere, og blir slik jeg forstår det høyere, forklarer Sørensen.
Departementet svarer
Samtidig som Sørensen anket fastsettelsen av husleien har han også bedt kommunaldepartementet om en vurdering av saken. Han fikk svar like før påske.
– Jeg skjønner ikke hvorfor HBS lot være å kontakte departementet angående innføringen av gjengs leie, jeg fikk et klart svar, det ville vel de også fått.
I et omfattende svar poengterer departementet at de ikke uttaler seg i enkeltsaker, men at de foretar generelle fortolkninger av loven. I svaret drøfter de gjengs leie nøye, og viser til både lovens forarbeider og offentlige utredninger. De skriver blant annet:
«I områder som domineres av kommunale utleieboliger må man dermed i utgangspunktet vurdere leien opp mot andre tilsvarende boliger med tilsvarende størrelse».
De skriver også: «Med dette utgangspunktet kan ikke departementet se at man kan vurdere leien i et bestemt leieobjekt opp mot den gjennomsnittlige utleieprisen i en kommune, ved vurdering av hva som er gjengs leie».
De konkluderer til slutt med at den benyttede metoden med gjennomsnittlig husleie for samtlige boliger i kommunen ikke kan legges til grunn. De presiserer deretter at det i siste instans vil være opp til takstnemnden eller Husleietvistutvalget å fastsette leien i det konkrete tilfellet, slik det framkommer av loven.
I klartekst betyr dette at i Sørensens sak er det takstnemnden som må fastsette leien, men samtidig skriver de at metoden som er lagt til grunn ved fastsettelsen av husleien til alle leietakere ikke er korrekt.
Ingen ny behandling
I en epost til styreleder Terje Ånonli i HBS har vi bedt om deres vurdering:
– Har du noen kommentarer til departementets konklusjon om at det ikke er tillatt med gjennomsnittlig leie for hele kommunen når HBS fastsetter husleie?
– Jeg kjenner meg ikke igjen i de konklusjonene som foreligger i din spørsmålsstilling og ønsker ikke kommentere dette skrivet som ikke er en del av saken, utover at HBS er enig i konklusjonen som tilsier at det er opp til takstnemnden opprettet av Rana Tingrett å ta en avgjørelse i saken. HBS vil forholde seg til den avgjørelsen som takstnemnda kommer frem til.
Han avviser avisas øvrige spørsmål i saken, også et spørsmål om hvor store inntektsøkninger HBS får som følge av justeringen.
Orienterte kommunestyret
Ånonli orienterte i mars kommunestyret om HBS. Bakgrunnen for orienteringen var åtte spørsmål angående HBS fra Mette Varem (Ap) som ble stilt i et formannskapsmøte tidligere i mars. Hun trakk da fram at det var satt lik pris uavhengig av standard. Varem var ikke til stede under kommunestyremøtet, og fikk dermed ikke fulgt opp sine spørsmål.
Ånonli forklarte at stiftelser ikke har eiere, men er på sett og vis eid av formålet. Styret må imidlertid følge vedtektene, og disse er vedtatt og kan endres av kommunestyret.
Styrelederen begrunnet valget med å benytte tabellen for tettsted med 2.000-20.0000 innbyggere med at stiftelsen anser Hemnes kommune som ett leiemarked.
Knappe kommentarer
Avisa Hemnes har også rettet spørsmål til rådmann Amund Eriksen ettersom dette gjelder boliger som delvis tildeles gjennom kommunen:
– Har du noen kommentarer til departementets konklusjon om at det ikke er tillatt med gjennomsnittlig leie for hele kommunen når HBS fastsetter husleie?
– Dette er en sak som håndteres av stiftelsen. Hemnes kommune har ikke vurdert saken.
– Kommer rådmannen til å foreta seg noe for å eventuelt endre de fastsatte leietakstene, eller løfte dette opp til en politisk behandling?
– Stiftelsen er et selvstendig rettssubjekt. Hemnes kommune kan ikke bestemme leietakster.
– HBS er slik det har blitt uttalt en viktig del av Hemnes kommunes verktøykasse for velferd og omsorg. Mener rådmannen det er greit at dette verktøyet er organisert som en stiftelse, og dermed står utenfor både politisk og administrativ kontroll?
– Dette er et spørsmål som ikke har vært utredet i Hemnes kommune.
Avventer rettsprosessen
Ordfører Paul Asphaug (Sp) svarer slik:
– HBS står utenfor både politisk og administrativ kontroll. Det ville derfor være upassende for meg å kommentere/vurdere saker stiftelsen håndterer. Som ordfører har jeg ingen adgang til å endre leiesatsene. Jeg har hørt rykter om, men ikke fått bekreftet, at saken skal være på vei inn i rettssystemet. Utfallet av en eventuell rettsavgjørelse bør i så fall ligge på bordet før noen som helst aktivitet kan vurderes, skriver han i en epost.
På spørsmålet om han er komfortabel med at HBS er organisert som en stiftelse svarer han slik:
– Jeg kjenner ikke til debatten da HBS ble etablert, men regner med at opprettelsen har sin årsak og forhistorie. Ja, jeg mener det er greit at verktøyet er organisert som en stiftelse.
Fastsettelsen av leien til den ene leiligheten som har anket fastsettelsen vil dermed bli vurdert individuelt av takstnemnden. Om denne anken fører fram vil det derimot ikke medføre at andre leiligheter automatisk får endret leiepris. Det er dermed uklart om departementets konklusjon kommer til å bli tatt til følge, eller om leietakerne fortsatt skal forholde seg til den fastsatte husleien.
