Mange kommuner legger til rette for at hytteeiere skal bli fastboende. Knut (53) og Kristina (53) er blant dem som har flyttet til hytta permanent.
Etter mange år i Oslo var Knut og Kristina Stålung Walbye klare for å prøve noe nytt, både bosteds- og karrieremessig.
– Kristina drev en emballasjefabrikk i Oslo, men hadde lyst til å jobbe mer med kunst. Vi hadde hatt hytte i Trysil siden 2014, og tilbrakte allerede mye tid der. Det endte med at vi fant et lokale for å åpne kunstgalleri her i Trysil, solgte leiligheten i Oslo og flyttet til hytta, forteller han.
Galleriet fikk navnet Galleri Vågal, etter det vågale valget de gjorde ved å flytte.
Timingen for flyttingen viste seg imidlertid å ikke være den beste.
– Vi flyttet i begynnelsen av mars 2020, og kort tid etterpå stengte jo hele Norge ned, forteller han.
Åpningen av galleriet måtte utsettes, og med hytteforbudet fikk ekteparet mange uker med unormalt stille omgivelser.
– Det var en merkelig start, men valget om å flytte hit føles riktig, med fantastiske muligheter for både bortover- og nedoverski, fisking og golf, forteller han.
Rent praktisk har det vært få skjær i sjøen.
– Vi tok kontakt med kommunen for å undersøke muligheten for å flytte til hytta, og fikk til svar at det ikke var noe problem. Ikke var det så mye papirarbeid heller. Vi fikk en egen kontaktperson i kommunen som hjalp oss med prosessen, forteller han.
Legger til rette
De siste årene har flere store hyttekommuner lagt til rette for at hytteeierne skal kunne bosette seg permanent. Trysil er Norges nest største hyttekommune, og som Knut Stålung Walbye fikk oppleve, legger kommunen aktivt til rette for at hytteeierne skal kunne omdisponere hytta til bolig.
I 2014 tok Trysil inn retningslinjer i kommuneplanen som åpner for bruksendring fra fritidsbolig til bolig. Siden da har rundt 30 søkt om en slik bruksendring.
Også Ringsaker kommune ønsker fastboende velkommen. Ringsaker er den kommunen med flest hytter i Norge, mye takket være det populære skiområdet Sjusjøen.
– I 2014 vedtok vi en bestemmelse i vår kommuneplan som tillater bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig, forteller plansjef i Ringsaker kommune, Anne Gunn Kittelsrud.
Det er imidlertid visse forutsetninger som må være til stede. Hytta må ha helårsatkomst, den må ha offentlig vann og avløp, og man må søke om bruksendring til helårsbolig.
Ved søknad om bruksendring, må man dokumentere at hytta tilfredsstiller de tekniske kravene til en bolig. Dette er krav du må regne med å møte på uansett hvilken kommune du vil bosette deg i.
Kittelsrud understreker dessuten at du må bo på friluftslivets premisser.
– Selv om du får bruke hytta som bolig, kan du eksempelvis ikke forvente å få legge belegningsstein i oppkjørselen og sette opp tørkestativ og flaggstang, påpeker hun.
Ønsker skattebetalere
Årsaken til at kommunene legger til rette for at hytteeierne skal flytte, er åpenbar.
– Vi ønsker flere innbyggere og skattebetalere, sier Kittelsrud.
I Ringsaker har det imidlertid ikke vært noen stor pågang fra hytteeiere som vil melde flytting. Kittelsrud opplyser at det har vært rundt ti.
Selv om mange kommuner er positive til fastboende hytteeiere, gjelder det slett ikke alle. Nylig fikk en hytteeier i Lillehammer kommune avslag på å flytte til sin hytte på Nordseter, som ligger bare en kort skitur unna Sjusjøen, hvor Ringsaker kommune altså ønsker fastboende velkommen.
Rømmer til hytta
Da hytteforbudet kom i mars, ble søknadene til Folkeregisteret om å bytte bostedsadresse til hytta mangedoblet. De svarte imidlertid med å nekte å behandle søknadene før hytteforbudet ble opphevet.
Leder i Norges Hytteforbund, Trond Hagen, har inntrykk av at pandemien bidrar til at flere flytter midlertidig til hytta.
– For mange som bor i tettbygde strøk, føles det tryggere å være på hytta, påpeker han.
Den utstrakte bruken av hjemmekontor gjør det også lettere for folk å tilbringe mer tid i fritidsboligen.
Daglig leder i Destinasjon Sjusjøen, Tone Alterskjær, opplyser at de kjenner til en del som bruker hytta som hjemmekontor, og har gjort det i en lang periode nå. I tillegg ser de at mange drar på hytta tidligere i uka, og bruker hytta mer.
Hagen får en del forespørsler om hvor lenge man egentlig kan bo på hytta uten å melde flytting.
– Der er regelen klar: Maks seks måneder. Du skal ha folkeregistrert adresse der du oppholder deg mest. Men i praksis er ikke dette noe kommunene følger med på, jeg har aldri hørt om noen som har blitt kastet ut fordi de har tilbrakt for mange dager på hytta, påpeker han.
Hagen legger til at en god del nordmenn har flere hytter, og dermed kan omgå problemet ved å bo litt her og litt der.
Han har selv hytte i Ringebu, hvor kommunen ønsker dem som vil flytte til hytta for godt velkommen.
– De fleste hytter som bygges i dag, har vei, vann og kloakk, og er egentlig en bolig nummer to. Veien til å gjøre om hytta til bolig er derfor ofte ikke så lang, påpeker han.
