Hemnes er Nordlands nest største landbrukskommune, og en svært viktig næring i kommunen. Samtidig er gjennomsnittsalderen på våre bønder lavere enn «normalt», vi har tatt en rundtur og besøkt våre unge bønder.
Å være gårdbruker er ikke en 9-16 jobb, med forutsigbare oppgaver hver dag. I vår egen kommune er det mange unge som lever hverdagene sine omgitt av dyr, og arbeidsoppgaver som veksler fra sesong til sesong. I den velkjente tidsklemma produserer de mat og sørger for drift av innmark og utmark, samtidig som de gjerne er småbarnsforeldre og engasjerte i andre fora også.
Hemnes kommune er Nordlands nest største landbrukskommune i omsetning, kun Sømna ligger foran. 74 gårdsbruk fikk produksjonstilskudd i 2020, og sørget dermed for ganske så kortreist mat på bordet vårt. Noe av det som sendes til Nortura Bjerka blir sendt videre etter slakting, for pakking på andre anlegg.
Lav gjennomsnittsalder
Gjennomsnittsalderen for bøndene i Hemnes kommune er lav, sammenliknet med landet sett samlet. i 2019 var gjennomsnittet på 52 år på landsbasis. Det har vært, og er fortsatt et generasjonsskifte på gang.
Inngangen til gårdbrukerlivet er ulik. Vi har unge bønder som nettopp har tatt over heimgården, mens andre har kommet flyttende til fra andre kommuner, og kjøpt seg gårdsbruk. Noen av kommunens unge bønder har drevet noen år allerede, og andre er helt ferske.
Innsyn i bondelivet
Ung satsing er i vinden, og noen av de unge bøndene i kommunen vår har sagt seg villig til å by på seg selv og livet de lever på landet. I de kommende ukene skal vi få et lite innblikk i livet som bonde i Hemnes kommune.
Vi skal innom på Sund på Hemnesberget hos melkebonde Robin Sjøgård (29) og samboer Karoline Breimo (28) som leverer rundt 610 tonn melk i året, har tre små barn og synes dette er drømmelivet.
På Valla møter vi grisebonde Tine Nerleirmo Sjøvoll (26) som er gift med Sindre Ulvang Sjøvoll. Hun hadde to uker med avløser etter fødsel i april, og har siden jobbet for fullt. Den unge tobarnsmoren er ikke redd for å tenke nytt når hun nå har planer om å bygge om driftsbygninga på gården.
Et generasjonsskifte er på gang på Kyllingmoen, May-Lisbeth (29) og Øystein Hoffmansfjeld- Kyllingmo (28) overtar drifta med sau og storfe. Øystein bytter ut hogstmaskin og lassbærer med traktor og høygaffel fra 1. mai.
På Villmoheia får vi treffe den nye driveren Krister Bjørsvik (28) fra Leirfjord, som sammen med samboer Amalie Adolfsen Saghei (26) og sønnen Edvin på snart 3, har flyttet til kommunen. De venter barn nummer 2 midt i lamminga, og skal starte med ny grisetype (SPF) fra juni.
Ringvirkninger
I Hemnes kommune ble det i 2020 utbetalt 3,5 millioner i avløsertilskudd, noe som viser at her er det ikke bare selve bøndene som er sysselsatt. Landbruket sørger for bosetting, med alt av ringvirkninger det gir, som behov for barnehageplasser og skole, og ikke minst skatteinntekter. Videre sysselsettes blant annet veterinær, sjåfører til Nortura og frakting av for eksempel kraftfor, samt at landbruket krever tjenester fra både rørlegger- og el-bransjen. I tillegg har kommunen både Felleskjøpet og Fiskå Mølle ved Finneidfjord, og Ørjedal Maskin i Korgen, som nok hadde hatt et helt annet livsgrunnlag uten bøndene. Det samme gjelder Bøndenes Regnskapskontor og ulike entreprenører.
Bøndene, og deres firbeinte venner bidrar ikke bare med kortreist mat, men er med på å holde kulturlandsskapet vårt i hevd. Både de som foretrekker topptur og «puinntur», som redaktøren i Avisa Hemnes gjerne snakker om, drar fordeler av dyras beiting. Fremkommelighet, stiene vi kan rusle etter, og utsikten vi kan nyte både sommer og vinter, er resultat av beitebruk. Samtidig er beiting med på å binde CO2, i vegetasjonen.
Følg med i ukene som kommer, og kanskje får du et litt annet syn på dagens bønder.
