Elevene i 9. klasse ved Korgen sentralskole som har valgt arbeidslivsfag har fått erfare hvor tøft det kan være å etablere en ny bedrift i disse koronatider, men omsider var «Mandagsmat» på plass.
På skolekjøkkenet er store deler av 9. klassen i full sving med ulike retter som snart skal være klare for salg. Maja Standal og Susanne Emilie Antonsen har noen ledige øyeblikk før de setter seg bak kassen.
– Vi er mange som er glade i å lage mat, så da vi skulle finne ut hva vi skulle gjøre endte det til slutt opp med å lage mat for salg, forklarer Maja.
Dette blir den andre mandagen de skal til med salg av pizzasnurrer, brownies, fruktkopper og smoothie.
– Vi selger til ungdomsskolen og lærerne. Blir det frukt til overs så gir vi det til 1. og 2. klasse.
En lang vei
Gjengen har strenge koronarestriksjoner å forholde seg til, og veien mot oppstart har visstnok vært både lang og tidkrevende.
– Vi må vaske hender ofte, bruke maske og hansker under matlaging, være nøye med vask av utstyr. Det er også tatt smittevernhensyn med tanke på hvor mange som skal gå med maten, færrest mulig slik at det ikke blir mer kontakt enn nødvendig. Vi ventet to-tre måneder på å få starte opp, det var ikke så enkelt som vi trodde, sier Maja.
– Vi har gjort mye for å komme oss dit vi er i dag, legger Susanne Emilie til.
– Hva er det som har tatt så lang tid?
– Rett og slett det å få lov til og starte opp. Det var vanskelig å få det gjennom, det skulle klareres med rektor og være greit i forhold til korona og smittevern. Vi måtte få grønt lys, rett og slett.
De forteller at de har prøvd å utnytte tiden fram til oppstart mest mulig.
– Vi har jobbet med budsjettet, laget en oversikt over handlelisten, bestemt hvem som gjør hva og sørget for at alle vet hva de skal gjøre. Tanken er å ha stålkontroll slik at alt går best mulig for seg. Og så har vi laget nettside, Instagramprofil og TikTok-profil for å gi informasjon om hva vi tilbyr.
Erfaringer
Jentene forteller at de har gjort seg erfaringer fra forrige gang.
– Det var litt pirk å ta tak i ut fra tilbakemeldinger og ting vi selv la merke til. Litt sukker i smoothien, blande den litt mer, endre tomatsausen i pizzasnurrene og ha osten på toppen istedenfor inni fyllet, sier Maja.
– Og så merket vi at enkelte bare ble stående og se på og ikke gjorde så mye, sier Susanne Emilie.
På forhånd har gjengen tatt grundige undersøkelser for å komme fram til hva markedet ville ha.
– Vi spurte klassene hva de ønsket og hvor mange som trodde de kom til å kjøpe, og beregnet ut fra det. Forrige gang ble det litt lite smoothie, for mye pizzasnurrer og passelig med brownies. Pengene går til klassekontoen.
Sponsorer
Lærer Frank Rivojen Persheim Langseth er imponert over gjengen som har stått på i flere måneder.
– De har virkelig fått erfare hvordan det er å starte en bedrift. Sponsorer har de også ordnet selv. Munnbindene er sponset av Apotek 1 i Korgen og så fikk vi gratis frukt fra Coop. Samarbeidspartnerne har blitt lagt inn på nettsiden deres, slik at de får litt reklame i gjengjeld.
– Enkelte har fått oppgaver ut fra det at de ikke hadde helt tro på seg selv, og så får de se at de klarte det likevel, og faktisk har ganske god kontroll på ting. De bygger seg selv opp.
Frank tror det er viktig at elevene får gjøre feil, og lære av dem.
– Forrige gang hadde vi en evaluering av hva som var bra og hva som kunne blitt gjort bedre. Jeg nekter dem å bruke ordet «feil». De kunne for eksempel da se at ut fra utgiftene var inntekten bare doblet, selv om den ifølge regnestykket skulle vært triplet. Da må de vurdere, kanskje noen pizzasnurrer ble litt store? De må da lære seg å lage like produkt.
Gjenbruk
Han så spesielt hvor stas det var for 1. og 2. klassen da 9. klassen kom på uanmeldt fruktbesøk.
– De hadde nærmest stjerner i øynene og syntes det var så tøft at storungene kom inn dit med frukt. Det er også en fin ting å tenke over i forbindelse med helse og gjenbruk. Istedenfor at ting skal kastes, så kan elevene få overskuddsfrukt eller litt overmoden frukt fra coopen, som er fin å lage smoothie av. De selger den, og blir det noe igjen må man vurdere hvordan den kan komme til nytte og til glede for noen.
– Det er typisk at det settes rester på lærerrommet, men det synes jeg ikke noe om. Og så hintet jeg om at kanskje lærerne kunne betale litt mer, for de tjener tross alt mye mer enn elevene. Så lærerne har en egen pris, det skulle bare mangle. Og så skulle det heller ikke være så dyrt at folk ikke hadde råd.
Klokken går, og har plutselig bikket halv ett. De har en halvtimes tid på seg å få solgt unna mest mulig, før det siste friminuttet er over. På hver ende av kantina selges varme pizzasnurrer og kalde smoothier. Browniesene er enda i ovnen.
Ikke mange minutter senere kommer en av elevene brasende inn på skolekjøkkenet.
– Dere må få ut browniesene nå, det er jo kaos der ute! Folk vil ha brownies!
– En ting å tenke på til neste gang, browniesene må i ovnen litt tidligere, sier Frank.
