Koronapandemiens tilværelse i nordmenns hverdag runder straks sitt første år. I Norge har det vært bred enighet, både politisk, geografisk og blant de ulike samfunnslag om strategi. Ordet «dugnad» har blitt brukt svært ofte. Nå forstår vi kanskje bedre hva det faktisk betydde.
Det har vært by og land, ikke by mot land. Joda, det har vært litt bråk. Søringkarantene, hytteforbud, når skal vi få trene – det har vært saker man har vært litt uenig i, men retningen har allikevel vært forholdsvis lik. Sammen mot tunnelåpningen, der vaksinene står klar. Lokale myndigheter har strammet ekstra inn ved lokale utbrudd, både for å forhindre å smitte hverandre, men også for å forhindre at naboene ble smittet. Fram til nå.
«Storbyen» Oslo har lenge forsøkt å framstille seg som litt klokere og litt bedre til å ivareta seg selv. De skulle ha seg frabedt å bli pålagt tiltak fra regjeringen, og krevde å få bestemme mer selv. Etter å ha holdt rattet selv en god stund er det vanskelig å se at deres løsninger har vært bedre enn de sentrale myndigheters løsninger. Oslo har hatt og har vedvarende høye smittetall.
Nå skal de vaksinere seg ut av problemene. Det er ingen overraskelse, den tanken har vi nok alle, også ute i grisgrendte strøk. Det er derfor innbyggere i alle kommuner i landet stort sett høflig og solidarisk stiller seg i kø og venter til det blir deres tur. Heller ikke disse reglene finner Oslos ledelse tilfredsstillende. De ønsker mer, og roper høyt. Og blir hørt. Nå får de 20 prosent flere vaksiner, på bekostning av distriktene. Byrådsleder Johansen synes ikke det er dette er nok, til VG sier han at 20 prosent økning bare er en moderat økning. Vi er ikke enig.
FHI sier denne skjevdelingen kanskje fører til færre dødsfall, kanskje betyr vel også kanskje ikke.
Motivasjonen ligger for mange i at vi står i dette sammen
Strategien så langt har vært å vaksinere de med høyest risiko først, og så gruppe for gruppe – uavhengig av bosted. Smittetrykk er ikke et statisk fenomen, det er i høyeste grad dynamisk. Titter vi over grensen var det laveste smittetrykket i Sverige der måned etter måned hos våre naboer i Västerbotten, fram til nå. Nå er det høyest. I Sørfold var det ingen smitte, denne uka sitter ifølge NRK hver tiende innbygger i karantene etter et lokalt utbrudd, samtidig må de nå forberede seg på å gi vaksinedoser til Oslo.
De fleste har for lengst begynt å bli grundig lei alle tiltakene. Motivasjonen ligger for mange i at vi står i dette sammen, felles skjebne, felles trøst. Når prinsippene brytes er det stor fare for at dugnadsånden kjapt fordufter med vårsola.
