For tiden pågår et omfattende gravearbeid ved Markusmyra og Korgen sentralskole. Der både utbedres og flyttes deler av vannforsyninga i Korgen.
– Beboere på motsatt side av Røyrdalen mistet vanntilførsel i vinter. Har dette sammenheng med lekkasjen som nå utbedres/renoveres?
– Nei. Kommunen flytter og renoverer nå hovedvannledningen som er lokalisert i Markusmyra. Dette prosjektet har vært forankret i tiltaksplan for vann tilbake til 2009-2017, sier Atle Tollånes, konstituert avdelingsleder VA i Hemnes kommune.
– Det er ei gammel vannledning som er en del av hoved-vannforsyninga til Korgen. Dette er ei duktil ledning som ligger i myr, og som vi har hatt lekkasje på et par ganger tidligere. Nå har vi valgt å prioritere dette, samtidig som vi klargjør i forkant av at den nye barnehagen skal bygges, forklarer han videre.
– Den gamle lednings-traséen ville kommet i konflikt med tomtearbeidet der, og det unngår vi nå. Den nye traséen flyttes dessuten ut av myra og nærmere skolen, og med de kommende arbeidene med barnehage, ble dette riktig tid å utføre denne renovasjonsjobben på, legger han til.
Måtte prioriteres
– Slike duktile støpejernrør får til slutt lekkasjer, og når de kommer hyppig sier det en hel del om kvaliteten på røret. Ei myr er nokså korrosiv når den «spiser» på røret, og dette er snakk om ei gammel vannledning, så det er naturlig at den er klar for utskiftning nå, sier Tollånes.
– Vi har hatt to vannlekkasjer i senere tid som indikerte at vi måtte prioritere dette prosjektet. Ledningen er særdeles viktig med hensyn til leveringssikkerheten for store deler av Korgen, poengterer han.
Kostbare lekkasjer
– På nasjonalt plan går omkring 30 prosent av produsert drikkevann rett ut i bakken på grunn av lekkasjer i vannledningsnettet. Hvordan er tallene for Hemnes kommune?
– For Hemnes kommune er det selvsagt variabelt i de ulike sonene. Gjennomsnittlig lekkasjetall for Hemnes kommune, rapportert inn i 2019, var cirka 26 prosent, forteller Tollånes.
– De nasjonale målene er å få ned lekkasjeprosenten til 20. I dag er lekkasjetallet nasjonalt på nesten 41 prosent, noe som medfører en ekstra kostnad for abonnenter på rundt 1 milliard årlig, sier han videre.
– Har dere langsiktige planer for utskiftning av «problemrør» i Hemnes kommune?
– Vi har en stor mengde ledningsanlegg som er omkring 80-100 år gammelt, som bør skiftes ut. Nasjonale mål for slike investeringer er at cirka 1,5 – 2 prosent av ledningsanlegget bør fornyes hvert år. I Hemnes kommune renoverer vi i snitt cirka 0,9 prosent, og vi har tatt mål av oss til å komme opp på 1 prosent fornyelse hvert år. Vi vurderer utskiftnings-takten opp mot driftsavvik, det vil si vannledningsbrudd og lignende, sier Tollånes.
– Grunnen til at vi mener at vi kan ta valget om å ligge noe under nasjonal anbefaling, er at vi føler at vi enda har såpass god kontroll på ledningsnettet vårt at det ikke er noen grunn til å øke hastigheten på utskifting, legger han til.
– Nede i selve Røyrdalen har det dannet seg en stor is-svull i vinter. Vet Hemnes kommune hvor denne kommer fra? Skyldes dette også en lekkasje, eller er det en vannkilde som er årsaken?
– Vi har hatt en nattestenging av vanntilførselen der for å avdekke om det kunne være noen lekkasje i Røyrdalen, men ingen lekkasje ble avdekket, forteller han.
Investeringstakt
– Medfører slike lekkasjer og tap av produsert drikkevann at kommunale avgifter blir høyere enn de strengt tatt hadde behøvd å være?
– Vi har god tilgang på vann i kommunen, og drikkevann er derfor i seg selv ikke så kostbart å produsere. Når kommunen gjør investeringer i renovering av ledningsanlegget i dag, skjer avskrivningene av dette på 40 år. Kommunestyret behandler i disse dager forslag om å endre avskrivningstid til 60 år, og da vil andelen på denne betalinga reduseres merkbart per år, forklarer Tollånes.
– Dersom vi har en lekkasje må vi ta tak i problemet med en gang og utbedre. Slikt arbeid kan fort bli veldig dyrt, alt etter som hvor stor skaden er og hvor mye arbeid den medfører. Dette må betales allerede neste år, og er ingen avskrivninger på, sier han videre.
– Om kommunen ikke har en fornuftig investeringstakt, så vil gebyrene øke. Derfor vil det være viktig å ha ei naturlig investeringstakt for utskifting av dårlig ledningsnett, og få avskrive kostnadene over 60 år. Endring av nedskrivingstakt gjør at kommunen kan ha ei normal investeringstakt uten at man får ei gebyrøking, fortsetter han.
– Det er gjort en endring i regnskapsforskriften som sier at vi kan harmonisere nedskrivningstakt på lik linje med det selvkostforskriften sier. Altså at det skal være en sammenheng mellom levetid på gjenstand og nedbetalingstakten. Her er også generasjonsprinsippet viktig. Det betyr at denne generasjonen ikke skal «subsidiere» neste generasjon, og omvendt. Prinsippet er at man selv skal betale for det man bruker, og det mener jeg helt klart er fornuftig, avslutter avdelingslederen.
