Elsa Karla Bang Fordelsen, f. 13.10.1930, d. 11.02.2021.
Først vil jeg takke for all den omsorg, alle gode tanker og vakre hilsener som kom i forbindelse med Elsas plutselige bortgang. Det varmet virkelig midt i sorgen. Nå kan kanskje mange tenke at «ja, men, var ikke hun over 90 år?» Jo, det var hun, men hun var liksom evig ung….
Elsa ble født 13. desember 1930 på Gjerøy i Rødøy kommune, hvor hennes far, Jørgen Finneide, hadde arbeid som lensmann.
Da Elsa bare var 3-4 år, så var den lille familien en kort tid innom Finneidfjord hos familie før de etterhvert flyttet til Liland i Vesterålen, der hennes far hadde fått ny jobb, igjen som lensmann. Elsa snakket alltid om tiden på Liland som den lykkeligste i hennes barndom.
Men så kom krigen og familien ble splittet. Bare 9 år gammel ble Elsa sendt bort fra Liland sammen med venner for å bo på en gård på landet der det var tryggere.
Hennes mor var sentralborddamen, en viktig post under krigen, mens hennes far, Jørgen, fortsatte som lensmann og balanserte det vanskelige – og farlige – kunststykke å fortsette i jobben samtidig som han i hemmelighet hjalp motstandsbevegelsen.
Bare ett år senere opplevde Elsa så at hennes kjære mor, Elly, fikk tuberkulose og dessverre døde da Elsa bare var 11 år gammel. Dette gikk svært innpå den lille jenta, alene som hun var.
Etter krigen ble Elsa og hennes far boende på Finneidfjord hos familie. Hennes far var mye på reise og hun følte seg igjen alene og forlatt. Det ble så realskole på Mo, som ble en ganske fin tid for henne. Deretter et kort opphold i Oslo, med jobb på sykehus.
Hun kom etterhvert hjem til Korgen, traff Fredrik og stiftet familie. Mens de bodde i «Holen-huset» som lå der Reidulv Langvatns hus ligger i dag, kom først min bror Jan til verden. Mor og far bygget seg så et hus i Nylandet, der etterhvert jeg kom til verden og så lillesøster Siv bare ett år senere. Dette var under anleggstida i Korgen, og Elsa fikk korte oppdrag på sentralbordet ved Statkraft. Men hun valgte i hovedsak å være hjemme og ta seg av familien.
Fra nå av ble livet hennes fylt med stadig nye eventyr. Da barna var bare 1, 2 og 4, valgte familien å reise til Australia der Fredrik hadde fått seg jobb. Det var trist å si adjø til de som ble igjen; at vi skulle reise helt til den andre siden av jordkloden, gjorde nok at mine besteforeldre var redd for at de aldri skulle få se oss igjen. Det var så absolutt en uvanlig lang reise på den tiden, bl.a. 6 uker på båt med små barn måtte være litt av en utfordring.
Det ble en god tid i Australia, men dessverre viste det seg at far ikke tålte klimaet der nede, han fikk alvorlig astma og vi måtte reise hjem igjen før ett år var gått.
Da var det bare å starte opp på nytt, mor og far hadde jo solgt unna alt da de dro.
Etter hjemkomst bodde vi en tid på gården hos farmor Dorthea like ved kirka til vi kunne flytte inn i det som kaltes «Engelsk-villaen,» som stod der deler av rådhuset i dag står.
Både Elsa og Fredrik har vært over gjennomsnittet eventyrlystne med stort pågangsmot og det tok ikke mange år før de bestemte seg for å starte opp campingplass. De så jo at det var blitt populært å reise på biltur med telt. Noe vi også selv gjorde når vi hadde tid og anledning – det ble turer ut til kysten, i fjell og skog, sommer som vinter, og av og til gikk turen også til Sverige.
I begynnelsen bestod campingen bare av et lite toalett-bygg og teltplass. Den gang var det hvite spiss-telt og blå/oransje hus-telt som gjaldt. Nå er det digre bobiler som gjelder…. Mor stod i resepsjonen og betjente butikken, vasket hytter, malte og gjorde alt som måtte til for at campinggjestene skulle være fornøyde.
Etter en tid fikk Fredrik arbeid på Mo og vi flyttet til Gruben og ble i Rana i ca. 10 år. Men hver sommer bodde vi i et lite rom på campingen for å betjene denne, mens far pendlet fram og tilbake til Mo. Så, da far i 1976 fikk jobb på Statkraft i Korgen igjen, valgte mor og far å bygge hus på Markusbakken og flyttet så tilbake til Korgen.
På 80-tallet startet Elsa og Fredrik opp en sportsbutikk i «Svingen.» Det ble populært, men da Coop etter kort tid valgte å begynne med salg av lignende varer, var det umulig å konkurrere med dem, og da var det eventyret over.
Da fant Elsa ut at hun skulle utdanne seg til aromaterapeut, reiste til Lillesand på skole og hun ble så den første aromaterapeuten med kontor både på Mo og i Korgen. Å kjøre fram og tilbake til Mo var ingen sak ettersom hun hadde tatt sertifikat i godt voksen alder og ble en habil sjåfør.
Etter noen år falt hun dessverre på trappa hjemme, brøt handleddet og karrieren som aromaterapeut og massør var med det over.
Da Elsa var noen og seksti, fant hun ut at hun ville ut på nye eventyr, og med en datter og et barnebarn i Stavanger, valgte hun å flytte dit. Der fikk hun seg leilighet og trivdes bra. Hun tok oppdrag gjennom Frivilligsentralen og fikk mange nye venner fra både inn- og utland.
Etter noen år så kalte nye eventyr, og da det ble arrangert busstur til Karlsborg i Sverige med muligheter for å kjøpe seg svært billig leilighet der, dro hun dit sammen med flere nordmenn og de endte opp med å kjøpe flere leiligheter i samme blokk. Der bodde hun i flere år, samtidig som hun kom hjem til Korgen hver sommer på besøk. Samtidig kunne Jan og jeg glede oss over flere besøk hos henne. Etterhvert kjente hun at det ble riktig å komme «hjem» igjen og i 2007 flyttet hun tilbake til Korgen. Her bodde hun først på Markusbakken og etterhvert på «Svingen,» men det var først da hun fikk leilighet i Sentrumsgården at hun følte at hun virkelig kom hjem. Der falt hun til ro og stortrivdes. Med gode folk rundt seg og hyppig besøk av familien, gjentok hun til stadighet at hun ikke kunne ha det bedre.
Hun var med i Onsdagskoret og hun danset i Seniordansen helt fram til at Koronaen satte en stopper for disse aktivitetene. Sang og dans ga henne stor glede.
Mor ble etterhvert min beste venninne. Det var så godt å ha henne så nært. Hun hjalp til på campingen og alt annet når hun bare kunne. Mor og jeg fikk også mange, mange trivelig turer sammen i inn- og utland. Hun var en fantastisk reisekompis og jeg har heldigvis utallige minner og mange flotte bilder som gir meg stor glede selv om savnet er stort.
Mor var virkelig samlingspunktet i familien; det var hos henne vi møttes til bursdager og andre feiringer i tillegg til utallige hverdags-treff med god mat som hun tryllet frem. Og hun gjorde det alltid så vakkert rundt seg. Det var alltid «åpent hus» hos mor og far, og de fleste av mine venner kaller dem begge nettopp «mor» og «far» den dag i dag.
Ord som virkelig beskriver mor er Snill, Omsorgsfull, Hjelpsom, Uredd, Klok og Vakker (både inni og utenpå.) Hun var alltid på tilbudssiden! Uansett hva vi andre holdt på med, så strekte hun ut en hjelpende hånd. Ettersom eventyrlysten har gått i arv, så er det ikke få flyttinger barna også har foretatt seg, og hver eneste gang var hun frempå, reiste dit vi var og hjalp oss med pakkingen og det praktiske.
Hun hadde også stor omsorg for resten av verdens befolkning og uansett hvor dårlig råd hun hadde i perioder, så fant hun alltid ut at hun kunne hjelpe til gjennom Leger uten grenser, Redd barna eller andre organisasjoner som var der ute og forsøkte å gjøre verden bedre.
Elsa fikk være frisk og rask helt til det siste. Det var ingen som trodde hun var ett år over 80 når de møtte henne. Hun gikk på butikken nesten hver dag, og handlet ofte for andre som trengte hjelp.
Hun hadde hatt hjerteflimmer i flere år, og hadde medisin mot dette. Men nå ville ikke hjertet mer. Mor snakket av og til om døden og hva som kanskje venter oss på andre siden. For en tid tilbake kom hun med en vakker engelsk tekst, som hun ville at jeg skulle oversette. Denne teksten ønsket hun skulle tas fram den dagen hun forlot oss. Den pryder derfor baksiden av programmet for begravelsen hennes, og jeg tar den med her som en avslutning for dette minneordet til min elskede mor og som en siste hilsen fra henne:
Stå ikke ved min grav og gråt, jeg er ikke der, jeg sover ikke.
Jeg er de tusen vinder som blåser, jeg er diamantglitteret på snø, jeg er sollyset på modnet korn, jeg er det milde høstregn.
Når du våkner i stillheten om morgenen, da er jeg de myke vingeslag fra rolige fugler som sirkler omkring.
Jeg er de klare stjernene som skinner om natten.
Stå ikke ved min grav og gråt, jeg er ikke der, jeg er ikke død.
Takk, mor, for at du lærte meg hva kjærlighet er.
Gry Elly
