Et besøk av Torbjørn Skjæran med kåseri om krigen ble svært godt mottatt av beboerne på Hemnesberget omsorgssenter.
Det var de harde maidagene i 1940 på Hemnesberget som var tema for kåseriet i storstua på omsorgssenteret. Arrangementet ble ivaretatt og gjennomført innenfor koronagrenser og smittevern i Hemnes kommune. Dette var et ledd i prosjektet «Sårbare eldre» som pågår innen omsorgstjenesten.
Det var Torbjørn Skjæran som sto for historiefortellingen, og som trollbandt publikum i nesten en time. Publikum var noen av beboerene på omsorgssenteret, samt noen ansatte.
Torbjørn Skjæran tok for seg historien helt fra sommeren 1937 da flere tyske ungdommer besøkte Hemnesberget. De bodde blant annet i Kastan, og der bygde de seg ei flåte som de dro rundt omkring med. For å få penger til mat og annet utstyr lagde noen av dem malerier som ble solgt på Hemnesberget.
I ettertid har det vist seg at de også lagde kart over nærområdet, noe som kom til nytte da tyskerne okkuperte Norge i 1940. De var altså sendt nordover for å gjøre observasjoner og tegne detaljerte kart allerede i 1937.
DS Nordnorge og gatekamper
At hurtigruteskipet «Nordnorge» ble senket utenfor Præstengskaia den 10. mai 1940 var kjent for mange av tilhørerne. Skipet ble senket av torpedoer fra det engelske krigsskipet Zulu. At det i den forbindelse oppsto regelrette gatekamper mellom tyske og norske/engelske soldater på Hemnesberget, har nok blitt holdt tilbake av de som opplevde det.
Slike harde kamper fant ikke sted mange steder i Norge. Narvik var et av stedene som også ble utsatt for harde gatekamper.
– DS Nord Norge er nå lokalisert utenfor Præstengskaia. Det ligger ca. 200 meter fra kaia, og på 280 meters dyp, fortalteTorbjørn.
På spørsmål fra salen om noe skulle gjøres med skipet, om det skulle heves, kunne Torbjørn Skjæran slå fast at det blir liggende der det er. Den er nå også å betrakte som et gravsted for de som fulgte med skipet ned i dypet.
– Det er imidlertid arbeid på gang for å skaffe nok penger slik at man kan sende ned utstyr for å ta bilder av vraket. Vi får håpe at dette lar seg realisere snart.
Hemnesbergets skjebne
– Etter at gatekampene var over, og tyskerne hadde tatt kontroll over stedet, var 16 av husene i sentrum i brann. Men det skulle bli verre. Den 12. mai 1940 kom det på nytt allierte krigsskip inn mot Hemnesberget for å drive vekk tyskerne. Da ble over 100 bygninger skutt i brann, og sentrum på Hemnesberget var lagt i grus, fortalte Torbjørn Skjæran.
– Tyskerne holdt imidlertid stand og okkupasjonen varte da gjennom hele krigen. Hemnesberget var utpekt som et viktig knutepunkt for at tyskerne kunne få større tropper nordover mot Narvik, hvor tyskerne var i ferd med å tape kampene. Derfor ble det etablert og bygde mange bunkerser, kanonstillinger på strategiske steder. Husene som tyskerne fant formålstjenlig ble tatt i bruk, og de hadde full kontroll over Hemnesberget.
– Til å utføre arbeidene med faste installasjoner ble polske krigsfanger fraktet til Hemnesberget. Av den grunn var det etablert fangeleir blant annet på Bedehuset, fortalte Torbjørn.
– Til samme formål var det også russiske krigsfanger på Hemnesberget. De ble holdt i fangeleir på Myra/Ytteråsen.
Mange av de som var til stede nikket forsiktig gjenkjennende til minner som dukket frem, og lyttet og så med stor interesse til det som Torbjørn fortalte. Dette ble et viktig og samlende arrangement for de som bor på omsorgssenteret. Felles minner ga utvilsomt inntrykk, og løste litt opp i en koronafylt hverdag.
Sårbare eldre
Omsorgstjenesten i Hemnes kommune har mottatt tilskudd fra Statsforvalteren i Nordland for å iverksette tiltak mot sårbare eldre, både på institusjon og for hjemmeboende.
Elin Hansen er ansatt som prosjektmedarbeider i 50 prosent stilling i ett år. Hun skal koordinere tiltak rettet mot denne målgruppen i samarbeid med frivillige organisasjoner i hele kommunen.
Prosjektet handler om opprettholdelse av aktivitet og sosial kontakt, både for hjemmeboende og beboere på institusjon. Målet er at disse kan få oppleve aktive og meningsfulle hverdager, gode opplevelser og sosial kontakt etter mange måneder med isolasjon på grunn av koronarestriksjoner.
– Dette er et viktig og riktig prosjekt i disse tider, og vi har som mål å kunne få til mange kontaktskapende tiltak etter hvert. Nå er jo stort sett alle de som bor her vaksinert, noe som gir oss flere muligheter til jobbe frem prosjektet, forteller Vigdis Reinholdsen.
– Og så skulle vi gjerne hatt flere sjåfører til bussen vår. I dag er det Håkon Kvitnes som stiller opp når han kan, men med flere sjåfører ville vi kunne gjort mye mer for våre beboere, sier Elin Hansen til slutt.
