Nå skal det satses. For få måneder siden var kommuneøkonomien i krise. Boligfelt ble enda en gang satt på vent, sammen med næringstomter og øvrig næringssatsing. På få uker har det hele snudd tvert om, nå tikker positive tall inn, regnskapstallene peker til himmels, og de mørke skyene med befolkningsnedgang og færre sysselsatte er erstattet med flotte glansbilder av en eventyrlig framtid.
Meldingen fra så vel politikere som kommuneadministrasjon i Hemnes er at for å få plass til nye innbyggere og bedrifter må det satses, og det må satses nå.
For et par tiår siden hadde Hemnes egen næringsetat med både næringssjef, næringskonsulent og næringssekretær, samt et stort næringsfond på mange titalls millioner. Kommunen var blitt «nyrik» på etterbetalte kraftinntekter, og ønsket å forvalte dette klokt. Ved å skaffe nye arbeidsplasser skulle grunnlaget for framtidige innbyggere legges, stein på stein. Fondet skulle ha årlig tilførsel fra kraftinntektene, en tanke som i dag virker umulig etter at disse pengene i mange år nå har gått med til å få driftshjulene til å gå rundt i en kraftdopet kommuneøkonomi.
Det ble gitt romslige tilskudd som belønning for kreative søknader, i dag er det vanskelig å finne arbeidsplasser som kan føres tilbake til denne satsingen. De arbeidsplassene som er igjen er knoppskyting fra eksisterende næringsliv, eller fra små nyetableringer som sakte, men sikkert har vokst litt år for år. Startplanene var så forsiktige at ikke utløste tilskudd, næringsetaten fungerte aldri som en aktiv rådgiver eller tilrettelegger, men heller en finansinstitusjon uten tilbakebetalingsplikt.
Det er noe selvmotsigende i å benytte offentlig forvaltning til å gi råd og bistand til kommersielle aktører, og det er trolig årsaken til at 90-tallets løsninger med næringsetater stort sett er forlatt av de fleste kommuner. De henter heller råd og strategitenkning fra miljøer som daglig arbeider med og for næringslivet, framfor å benytte offentlige byråkrater.
Avkastningen på pengene som ble brukt i og til en kommunal næringsetat i Hemnes bør skape spørsmål over hvilke løsninger som passer best heller enn forsøk på repetisjon. Det har trolig blitt skapt flere arbeidsplasser i tiden etter at etaten ble nedlagt enn da den var i drift. Politikerne i Hemnes bør ikke la dette bli et ideologisk verdivalg mellom rødt og blått.
