Det er ikke bare appelsin og Kvikk Lunsj som hører påskefjellet til. Hjemmestrikkede gensere har vært påskemote helt siden 1950-tallet.
– At jeg begynte å designe egne mønstre var egentlig helt tilfeldig. Jeg strikket en riddari-genser, men brukte litt andre farger enn oppskriften. Det slo an, forteller Hege Nilsen.
Hun har alltid vært glad i både strikking og fjellturer, og har mange følgere på bloggen og Instagram-kontoen @pudderpiken.
Da hun la ut toppturbilde av seg selv med sin hjemmestrikkede gule riddari-genser for tre år siden, fikk mange lyst på den samme.
– Folk gikk i garnbutikker og spurte etter garnet til den genseren, forteller Nilsen.
Nettbutikken Garnmani tok kontakt, og spurte om lov til å selge garnpakker til genseren.
Instagram-følgerne hennes kalte genseren «Pudderpikens gule riddari», og flere hundre har lagt ut bilde av seg selv med genseren under emneknaggen #pudderpikensguleriddari.
De siste to-tre årene har Nilsen designet en rekke andre gensere, og gitt dem navn etter sine favorittfjelltopper.
– Til årets påske har jeg designet en påskeversjon av skigenseren min «Middagstind», i gult, hvitt, lilla og rosa, forteller hun.
På topp med genser
Nilsen er ikke alene om å legge ut spektakulære turbilder med hjemmestrikket genser.
– På Instagram er det veldig in å sitte på en fjelltopp i fargerik ullgenser med mye mønster. Jeg tror det rett og slett handler om at det ser fint ut – genseren blir en fargeklatt i kontrast til naturen rundt, sier hun.
I tillegg til at mange poster bilde av seg selv med hjemmestrikk på tur, har det de siste årene kommet en rekke bøker med gensere til turbruk, slik som «Friluftsstrikk», «Eventyrstrikk» og «Klompelompe turstrikk».
Linka Neumann har skrevet bøkene «Villmarksgensere» og «Villmarksgensere 2», som begge har ligget på toppen av bestselgerlistene.
– Jeg tror jeg traff en nerve. Friluftsliv er i vinden, og mange er opptatt av miljø og velger ull framfor fleece, sier hun.
Hun har alltid vært glad i hunder og friluftsliv, men begynte ikke å strikke før for sju år siden.
– Da bodde jeg et halvår på Røros, og der strikket folk hele tiden. Jeg hadde utrolig lyst på en mariusgenser, men kunne ikke strikke ordentlig. Den første genseren ble ganske stygg, men jeg var hekta, sier hun.
Laget for å brukes
Linka Neumann strikket alt hun kom over, særlig norsk tradisjonsstrikk. I 2016 startet hun Instagram-kontoen @valleyknits og ble inspirert av andre strikkere til å lage sine egne mønstre.
– Den første jeg lagde var Villmarksgenseren, som ble superpopulær, sier Neumann.
Hun fikk etter hvert også mange følgere, både fra Norge og utlandet, og ble kontaktet av Aschehoug med forespørsel om å lage bok.
Genserne strikkes i norsk og islandsk ull, og er laget for å brukes.
– Alpakka og mohair er fint til hjemmebruk, men skal man ha strikkegenser på tur, må man ha grovere garn som tåler litt, påpeker hun.
Noen egen påskegenser har hun foreløpig ikke laget.
– Jeg liker egentlig veldig godt Solo-genseren!
Mote fra 1950-tallet
Ikke bare er det populært å iføre seg hjemmestrikket genser på fjelltur. At nordmenn begynte å reise på fjellet i påsken, er en av årsakene til at det i sin tid ble vanlig å pynte seg med norske strikkegensere, ifølge Tone Skårdal Tobiasson. Sammen med Ingun Grimstad Klepp har hun skrevet boka «Norsk strikkehistorie».
– Strikkegensere var lenge hverdagsplagg og brukstøy. Rundt 1930 kom den første boka med norske strikkemønstre, hvor lokale mønstre som setesdalsmønsteret og fanamønsteret var samlet, forteller hun.
Boka gjorde at flere fikk øynene opp for norske mønstre, men først på 1950-tallet tok populariteten til norske strikkegensere av.
– Designeren Unn Søiland, som blant annet utviklet mariusmønsteret, tok strikkegenseren til nye motehøyder. Det kom en bølge av kvinner som designet flotte gensere, slik som Bitten Eriksen og Else Poulsson, forteller Tobiasson.
Samtidig ble det populært for nordmenn å reise til fjells i påsken.
– Folk brukte disse genserne aktivt på påskefjellet. I filmen «Troll i ord» fikk Unn Søilands gensere nærmest hovedrollen, sier Tobiasson.
Filmen foregår på høyfjellet, og skuespillerne har på seg flere av Søilands design, deriblant mariusgenseren.
Korona-strikkebølge
Mariusgenseren er fremdeles populær, men interessen for strikkede gensere har naturlig nok gått litt i bølger.
– Norske strikkegensere ble voldsomt populære i forkant av OL på Lillehammer i 1994, før det dabbet av en periode. Nå er det en strikkebølge uten like. Den har vart en stund, men har nådd nye høyder i koronaperioden, påpeker hun.
Hun legger til at det har kommet mange nye navn som både løfter fram den norske strikkearven og fornyer den.
