Da styrer i Frikults barnehage på Hemnesberget, Jens Egil Pedersen, kom på jobb onsdag 10. mars var det første han så skogsmaskinen som arbeidet seg ned mot utebasen deres i skogen i Jektvika.
Pedersen forteller at han kontaktet Allskog da han oppdaget hogsten. Videre sier han at det ble gjort avtale om å møtes fredag morgen, og at det også ble gjort avtale om midlertidig stans av hogst i området der de har utebase inntil møtet var avholdt.
Så skjedde ikke, og hogstmaskin jobbet seg inn mot nevnte område før styrer var på jobb fredag.
Hvem skal varsle?
– Ingen har så langt ville svare meg på hvem det er som skulle kontaktet oss i barnehagen i forkant av denne hogsten. Men jeg tenker at noen må ha et ansvar for dette, og jeg mener at det viktigste med hele skogdriftsarbeidet er forarbeidet. Som inkluderer varsling av berørte parter, sier Pedersen.
– Det er ikke gjort her. Når jeg selv må ringe Allskog fordi jeg oppdager en hogstmaskin på tur mot området vi har vår utebase, synes jeg det er noe som skurrer, fortsetter han.
– At maskinfører fortsetter hogstarbeidet etter at jeg gjorde avtale med Allskogs driftsleder om stans, illustrerer kanskje at Allskog ikke er seg sitt ansvar bevisst her. Driftsleder fortalte meg at det ville bli skrevet et avvik på maskinfører, men hvordan dette følges opp, og eventuelt hvilke konsekvenser det vil få, vet jeg ingenting om, sier barnehagens styrer videre.
– Allerede da jeg gjorde avtale om møte og befaring fortalte jeg dem at jeg syntes de var kommet ukomfortabelt nært basen, og da var de fortsatt 15-20 meter lenger unna enn nå. Og på de små «varselplakatene» til Allskog står det altså at man skal holde minimum 90 meter sikkerhetsavstand til hogstmaskinene. Likevel befinner altså en barnehages utebase seg i området, uten å bli varslet, fortsetter han.
– Jeg ble forevist Allskogs driftskart, og der er det merket av med «Lavvo, hensynsområde». De vet hvem det gjelder og har nødvendig kontaktinformasjon. Og i vår kontrakt med grunneier står det at det gjelder barnehagedrift. Likevel går de i gang uten å ta kontakt, legger han til.
– Allskog har en miljøsertifisering som vi i Frikult ikke føler er oppnådd ved en slik hogst, hvor viktige krav med tanke på sertifiseringen ikke er gjort, slik vi opplever det, fortsetter han.
Svikt i rutiner
– Vi har en skriftlig avtale med Opplysningsvesenets fond (OVF) om bruk av området. Jeg startet i jobben som styrer i barnehagen i oktober i fjor. I desember fikk jeg en kontrakt med OVF på bruk av området, og med punktfeste nederst i dalen som nå flatehugges, forklarer Pedersen.
– Dessverre står det også i kontrakten at vår bruk ikke skal komme i veien for annen næringsaktivitet i området, men denne kontrakten er også vår måte å opplyse omgivelsene om at her er vi, å ha det «svart på hvitt» at vi faktisk driver aktivitet der, sier han videre.
– Jeg føler at det er en kjempesvikt i systemet at vi ikke blir varslet om aktiviteten. Vi har sånn halvveis fått en beklagelse fra OVF i den forbindelse, med beskjed om at det har sviktet i deres rutiner. Noe som har ført til at den lokale skogforvalteren ikke har fått kopi av vår avtale med OVF. En forvaltningsglipp kan man kanskje kalle det om vi legger godviljen til, sier han.
– Jeg følte meg litt betrygget av at det var OVF som var grunneier, for de skal være god på hogst i tettbebygde strøk. Det er jo der de har sine eiendommer. Men det viser seg at de ikke tar dette ansvaret, de heller, legger han til.
– Fra Allskogs side innrømmer de også at kommunikasjonen har sviktet. Deres representant skal ha gitt beskjed til maskinfører om å stanse hogst inn mot «vårt» område inntil møtet var avholdt. Men her har det åpenbart ikke vært kommunisert godt nok hvilket område det var snakk om, og maskinføreren jobbet seg ned til det han følte var en naturlig stoppsone ved ei klynge løvtrær, knappe 10 meter fra lavvoen vår. Det de har «satt igjen» til oss er ikke rare greiene, og vi synes vi står nokså ribbet tilbake, sier han.
– Meningen med møtet vi ble enige om var å få være en del av prosessen og være med for å befare området og gi innspill på hvor vi kunne sett for oss at hogsten ble avsluttet. Nå kan det nesten virke som om taktikken er å få ned så mye som mulig før noen reagerer. Da overlates vi som bruker naturen ikke noe annet valg enn å venne oss til sårene i landskapet, sier Frikults mann.
– Et annet moment nå vil fort være sikkerheten i området. Hvordan vil trærne som står igjen her reagere på vind og vær, og hvor trygt er det å være i skogsområdet når det blåser litt, sier han.
Naturen som læringsarena
– Jeg tenker at her har også Hemnes kommune et kjempeansvar. Ikke bare fordi vi driver et barnehagetilbud med utstrakt brukt av naturen der, men fordi dette også berører et mye brukt friluftsområde. Noen må ha et ansvar for også disse verdiene, sier Pedersen.
– I vår barnehagedrift har vi fokus på nærhet til, og opphold i naturen. Dette er jo vår lekeplass. Der andre barnehager bruker store summer på lekeapparater og tilpassede uteområder, gjør vi bruk av naturen og gir barna en fantastisk lærdom på den måten. Det er hele grunnlaget for vår pedagogikk i Frikult, fortsetter han.
– Dette blir rett og slett ei store «ripe i lakken» for vår drift, og det påvirker tilbudet vi kan gi barna og foreldrene. Dette var den lune, fine plassen som skjermet oss og barna fra vind uansett hvilken retning den kom fra. Den plassen har vi ikke lengre, sier han videre.
– På en dag som i dag, med kjølig nordavind, kjenner jeg at stedet er helt endret. Her fant ungene roen i all slags vær, men jeg frykter at det nok ikke vil være slik i tiden som ligger foran oss. Den roen som ungene fikk her nede i skogen ga oss et unikt fundament for å lære dem om respekt for naturen og dens verdier, og det vi finner av vekster og levende skapninger
Hvilke verdier veier tyngst?
– At de avsluttet hogstarbeidet omkring 10 meter fra basen vår, sier Allskog at de har gjort for å være greie. De har ikke plikt på seg til å la det stå igjen noe her, poengterer Pedersen.
– Dette er ikke snakk om en stor skog dersom man ser på det økonomiske aspektet ved driften, og vi er litt overrasket av at OVF velger å ta dette ut fremfor å prioritere natur i nærmiljøer, sier han.
– Verdien av dette området for oss i Frikult, føler jeg overstiger den kommersielle verdien for OVF en høy gang. Men det er vel slik at en instans som OVF ikke har noen form for tilknytning til stedet, og kun ser dette som et kartutsnitt der de eier skogsverdien, legger han til.
–Det å forvalte disse verdiene som en barnehage sitter med ute i naturen er noe helt annet. Man ser verdiene i et mye større perspektiv, og vi kan nesten forklare det med at vi får satt ansikter på verdiene. Jeg har sett opplevelsene ungene har fått her i skogen på nært hold, og ser samspillet de får og hvor viktig naturen blir for dem, forteller han.
– Vi forsøker å lære dem om bærekraftig bruk av naturresursene våre, og vi synes vi mislykkes litt når vi får slik naturforvaltning som dette «rett i fleisen», selv om det ikke er vår skyld. Det er vi som må forklare. Og ungene lurer selvsagt på hvorfor det er viktigere at trærne skal bli papir og hus enn at de skal få være i skogen «sin». De tar nok følelsene med seg hjem, og vi ser kanskje ikke alt de tenker på her i barnehagen heller, fortsetter han.
– For Frikults del er det heldigvis slik at tilbudet vårt fortsatt er veldig bra, med en unik plassering i Juvika. Vi fortsatt en fin sti ned til fjæra, og vi har mye flott natur rundt oss, selv om en viktig bit nå ble endret, avslutter barnehagestyreren.
