De advarte om at én av fire kunne bli koronasmittet, og var usikre på om tiltakene ville virke. Ikke alt har gått slik Stoltenberg, Guldvog og Høie fryktet.
– Jeg tror ikke noen av oss klarte å se for oss hvordan det ville bli, sier helseminister Bent Høie (H) til NTB.
I retrospekt tror han at timingen for de omfattende tiltakene 12. mars i fjor var viktig for hvordan hele pandemien skulle bli i Norge.
– Det er en dag alle kommer til å huske, som hadde veldig stor betydning. Hadde vi gjort det noen få dager før, tror jeg ikke vi hadde fått samme forståelse for tiltakene. Så vi traff veldig godt med datoen, sier helseministeren.
Senest 26. februar i fjor sa Høie at det definitivt ikke var nødvendig å rigge for hjemmekontor. Så slo regjeringen til med full nedstengning bare et par uker senere.
– Det var noe av det vanskeligste på det tidspunktet. Å faktisk holde igjen på noen av tiltakene sånn at vi ikke brukte dem på et tidspunkt der folk ikke ville akseptere så inngripende tiltak, sier han.
Overraskende
FHI-direktør Camilla Stoltenberg sier at det var nytt at myndigheter i flere land reagerte slik de gjorde.
– Viljen til å iverksette omfattende tiltak i store pakker, på et tidspunkt der man ikke visste hva situasjonen var, sånn som 12. mars i Norge, det var en overraskelse. Det var ikke åpenbart, sier hun til NTB.
Hun påpeker at det var relativt få påviste smittetilfeller i mars i fjor, få på sykehus, og kun ett dødsfall.
– Måten man har brukt føre var-prinsippet på, var den største overraskelsen. Viljen til å ta i bruk den type tiltak før situasjonen var ute av kontroll, fordi man var utrygg på situasjonen. Det har vist seg å være bra. Så må man hele tiden balansere det. Tiltakene må være forholdsmessige.
I mars i fjor sa Stoltenberg at noen av tiltakene ville vare i minst 18 måneder. Spådommen kan se ut til å treffe rimelig bra.
– Nå vet vi ikke om det blir 18 måneder, det kan jo bli noe mer. Men jeg håper jo at det ikke blir det. Og vi har fremdeles tro på at denne tidshorisonten er mulig, sier hun.
Dystre prognoser
I mars i fjor advarte helsedirektør Bjørn Guldvog om at 25 prosent av befolkningen, én av fire, kunne bli smittet. Helsetjenesten ble bedt om planlegge for at mellom 160.000 og 280.000 flere syke tok kontakt med dem.
Heldigvis gikk det ikke sånn.
– Det var jo noe av begrunnelsen for de tiltakene som ble iverksatt 12. mars. For det var jo de prognosene FHI laget, som jeg tror var relativt gode egentlig. De har vist seg å holde stikk hvis du ser på smittetrykket i en del andre land som valgte å ikke sette inn tiltak på et tilsvarende tidlig tidspunkt, sier Guldvog til NTB.
FHI beregner nå at rundt 2,5 prosent av befolkningen, 132.000 personer, har hatt covid-19 i løpet av ett år med pandemi.
Slo ned smitten
Noe av det som har overrasket Guldvog mest, er at Norge klarte å slå ned smitten i løpet av et par måneder på vårparten i fjor og kunne gå inn i sommeren med relativt lave smittetall.
– Det var kanskje den største overraskelsen for meg på det tidspunktet, at vi faktisk var i stand til å drive denne epidemien ned på et så lavt nivå.
Han mener det er ganske enestående at Norge – også i lange perioder i året som fulgte – klarte å holde R-tallet under 1.
– Det er ikke mange land som har vært der. Og selv om vi i perioder har kommet litt høyere, så har vi vært i stand til å trekke det under 1 for å få kontroll på smitten igjen.
Ny innstramming
I vinter har R-tallet igjen gått over 1, og tirsdag strammet regjeringen inn på nytt – omtrent ett år etter at de første, inngripende tiltakene kom.
Guldvog ble tidlig overrasket over hvor fort viruset spredde seg, selv før de muterte variantene kom.
– Det var en tanke innledningsvis at vi gjennom testing og smitteoppsporing skulle klare å holde en slags oversikt over situasjonen, men med hjemkomne turister fra Alpene viste det seg raskt at det var helt umulig å holde tritt med smitten, sier Guldvog.
(©NTB)
