For snart 90 år siden, før bilene for alvor begynte å rulle rundt omkring på Helgeland, ble den første bilforhandleren i Ranadistriktet startet. Og det var på Hemnesberget, og firmaet het Hemnes Bil as.
Egil Axelsen eller «hain Egil» som mange sa, startet sin karriere på slipen hos pappa Julius Axelsen. Som datidens unger fikk han tidlig begynne å ta del i skikkelig arbeid. Som håndlanger på slipen fikk han se og føle på motorer og båter.
Å reparere motorer betydde ofte at de måtte lage nye deler selv. Da var dreiebenken et nyttig verktøy å ty til. Egil Axelsen bygde seg flere båtmotorer, og kreativiteten hans kom godt med da de fleste delene måtte lages før de kunne settes sammen til en motor som virket.
Inn i bilalderen
Da Egil var rundt 20 år kom interessen for biler mer i fokus, og det i tider da biler var en sjeldenhet i distriktet her. I en kjeller på Hemnesberget startet han opp med verksted og bilsalg. Huset rommet også Frelsesarmeen den gangen. At dette skulle bli et livslangt løp for ham var nok ikke i tankene, men yrkesvalget skulle vise seg å være fremtidsrettet.
Da Egil hadde drevet på i ca. 10 år med bil og traktorsalg, fant han ut at å bygge sitt eget verksted kunne være lurt. Det skjedde i 1943, altså midt under 2. verdenskrig. Det nye verkstedet ble satt opp på tomta ved Sørlandsveien, der det også i dag er bilverksted.
Med sine interesser for mekanikk og å finne løsninger, var dette midt i blinken for «oppfinneren» Egil Axelsen. Med mange ideer og godt talent tilpasset han, og lagde nye deler der han fant det nødvendig. Tysk ingeniørkunst slapp heller ikke unna, og forbedringer ble gjort også på disse produktene.
Det å kjøre brøytebil var tungt arbeid den gangen, da plogen måtte heves og senkes ved hjelp av håndmakt og litt mekanikk. Det fikk Egil til å konstruere et hydraulisk plogløfte-system som slo godt an. Det kom til og med svenske «plogløft-spioner» for å ta dette i øyesyn fortelles det.
Egil Axelsen gjorde mange oppfinnelser som han nok burde ha søkt om patent på, men slik tenkte han ikke.
– Mange fant opp lure ting på den tiden. Man måtte det, og å søke patent var ikke så mye i tankene. Og jeg tjente jo bra nok som det var, uttalte Egil en gang.
Krigen og krigsfange
Egil var 30 år gammel da krigen kom til Norge. Som tidligere nevnt var han i fullt arbeid, og startet også arbeidet med å etablere sitt eget bilverksted på Hemnesberget.
Med krigen kom også rasjoneringer. Sammen med sin kone Dorthea skaffet de seg i 1942 ei ku fra Favnvatnet. Ei god melkeku kom godt med til familien. Etter hvert hadde de både ku, kalv og gris i «krigsfjøsen» sin.
Sammen med gode kompiser ble det mange turer oppover mot Røssvatnet i Egil sin lastebil. Da var det å oppsøke gårder og venner for å få tak i varer de kunne ta med heim igjen. For ikke å vekke oppsikt var lasteplanet fylt med ved. Men inne i vedlastet var det gjemt en kasse som rommet varer, og plass til folk var det også.
På høsten 1944, nærmere bestemt 15. november, ble Egil arrestert av tyskerne. Bakgrunnen var en tur opp til Sundslia sammen med en person fra Hemnesberget. Denne personen skulle visst ta opp potet, etter det som Egil fortalte i ettertid.
Imidlertid dukket lensmann Selseth opp, og Egil ble fraktet til Mosjøen for å avhøres av tyskerne. Der ble han mishandlet og slått, men han fortalte ikke annet enn av det var potet som skulle tas opp. Etter dette ble han fraktet til Trondheim og Vollan fangeleir. Der ble han til 7. mai 1945.
I forbindelse med arrestasjonen ble det lagt beslag i alt av verdier i boligen på Hemnesberget. Alt ble møysommelig notert ned og priset. Kona Dorthea som da var gravid, og ventet yngstebarnet, fikk blant annet beskjed om at klærne til Egil kunne hun bare sy om til barna.
Egil fikk god hjelp da han ble sluppet fri. Han fikk togbillett og kom seg dermed hjemover så fort som mulig. Full av livsmot og energi startet han direkte opp med verkstedet igjen. Han kjøpte opp biler, lastebiler og personbiler, som han fikk ordnet og solgte videre. Fortjenesten gikk til oppbyggingen av bedriften. Når det gjelder eiendelene så ble noe beslaglagt, men disse fikk de tilbake etter at krigen var over.
Bilmerker
Som bilforhandler satset han tidlig på Dodge og Citroên. Senere kom det flere andre bilmerker som han solgte. I 1961 startet Hemnes Bil opp med å forhandle Mercedes Benz. Dette var det bilmerket Egil var mest fornøyd med, men holdt dette mest for seg selv for han skulle jo selge andre bilmerker også.
Og han solgte blant annet Dodge, Citroên, Saab, Lloyd, Borgward, Daihatsu, Peugeot og Mercedes Benz. Men før krigen sverget han nok mest til Citroên.
Hvordan resten utviklet seg med bilsalg og bilverksted etter som årene gikk får vi komme tilbake til senere.
