I 2020 ble det født 7 nye verdensborgere som skal begynne i barnehagen i Bleikvasslia i løpet av året. De fleste av dem er den mye omtalte barn nummer tre.
Året 2020 bød ikke bare på korona og nedturer. I Bleikvasslia og omegn ble det født sju barn som i løpet av året skal begynne i Sørfjellet gårds- og friluftsbarnehage. En stor gladnyhet for bygda, samt barnehagen som nå får fullsatt 21 plasser.
Enkelte har allerede begynt, mens andre fortsatt har noen måneder igjen hjemme sammen med mamma eller pappa. Det som er spesielt, er at flesteparten av barna er tredjemann i rekken. Det mye omtalte barn nummer tre, der altså. Og det er visst ikke bare bare med tre barn, skal vi tro Kine Johansen, som i fjor fikk sin tredje gutt.
– Det er tusen ganger mer travelt med den tredje, kan hun fortelle.
Tilfeldigheter
– Hva gjorde at dere valgte å få nummer tre?
– Vi gjør det jo for ungene sin del, for at de skal ha flere å vokse opp sammen med, forteller Karoline Lillemo Solheim, som holder lille Andrine i armene.
– Vi blir i hvert fall ikke fri for småbarn med det første, for det er jo ikke bare gøy at de andre to begynner å bli så stor, legger Kine til.
– Nei, man begynte jo å kjenne et snev av overskudd, så det måtte man bare ordne opp i, spøker Karoline.
De har nå flere års erfaring med å oppdra barn i den lille bygda, og beskriver det som en fin og trygg plass. At det skulle komme så mange samme året, tror Siri Reinfjell er mest tilfeldighet.
– Jeg er uansett veldig glad for det at de er såpass mange som skal vokse opp sammen og gå på skole i lag, sier Siri Reinfjell, som snart har ettåring i hus.
Lille Trym vil få fem klassekamerater hvis situasjonen er den samme til skolestart. For storebror Olai på snart tre år, er situasjonen en litt annen.
– Han er den eneste i sitt årskull her, så det ser jeg litt «olekt».
– Hva er det beste med barnehagen her?
– De blir robuste. De får være ute i skogen og klatre i trær, og med de gode, trygge voksne som jobber her, blir det gode og trygge barn. De får være med på mye forskjellig, som friluftsliv og gård, sier Karoline.
De andre nikker enig, og ordet «trygt» er en gjenganger blant foreldrene.
Varierende antall
I utgangspunktet var barnehagen godkjent for 18 plasser, men etter utbyggingen som sørget for 20 ekstra kvm, får de nå godkjent de 21 plassene som trengs i år.
– Hadde vi ikke bygd ut måtte vi ha leid lokaler, mens nå hadde vi nok hatt mulighet til å ha et par plasser til hvis det var nødvendig, sier styrer Susanne Holmen, som forteller at personalressursene nå må økes. Ifølge henne er det ikke uvanlig å plutselig ha årskull med flere barn enn ellers.
– Det varierer fra år til år. Vi har topper og så har vi kull med få, og slik er det rett og slett her. Vi er derfor utrolig heldige som har et personale som er vant med disse svingningene og retter seg etter dem. Vi har i alle år måttet ta opp og ned bemanningen.
I 2020-kullet er det 7 barn, hvor en av dem tilhører Korgen til skolestart. Til sammen vil det til høsten være 8 barn under 3 år.
– Vi har satset veldig på språkgrupper i forhold til alder, og når det er veldig spredning og gruppene er små, er det vanskelig å tilpasse til alle ettersom vi ikke har avdelinger. Nå får vi mulighet til å ha en liten og en stor avdeling. Da blir det lettere å drive mer oppdelt.
Flere fulltidsplasser
– Etter en slik topp, pleier det å komme en periode med færre barn i hvert kull?
– Det kan det gjøre. Jeg tenker at skal man satse på barnehage her oppe må man ta høyde for det er slik, og vite at det er naturlig at det går i bølger når innbyggertallet ikke er større enn det er.
Susanne ser også at det i større grad enn før brukes fulle plasser.
– Det er for det meste fire- og femdagersplasser som er i bruk. Det var nok mer vanlig tidligere å ha barna færre dager i barnehagen. Jeg tror folk i større grad velger å bruke fulle plasser nå fordi man har mer tiltro til oss. Der har tidene forandret seg, med tanke på hvilken oppgave barnehagen faktisk har. Og vi ønsker selvfølgelig å levere kvalitet.
Susanne synes den nåværende foreldregruppa virker som en sammensveiset gjeng.
– Vi ser når det for eksempel er tilvenning, at alle kjenner hverandre så godt. De har nærhet til hverandre, det er en veldig flott foreldregruppe, avslutter Susanne Holmen.
