Skogsdriften som nå finner sted inn under Bulia befinner seg i det kanskje aller mest populære og brukte friluftsområdet på Hemnesberget.
Tilgjengelig kartmateriale viser at det etter planen ser ut til at det skal hogges oppover langs Ramflåg-stien så langt maskinen kommer seg. Her redegjør landbrukssjef i Hemnes kommune, Øystein Dyrlie for kommunens vurderinger.
Å forvalte friluftslivet
– Hvilke vurderinger gjør Hemnes kommune med tanke på stien som sannsynligvis har over 100 turgåere ukentlig? Og hva med PEFC Kravpunkt 5, som omhandler friluftsliv?
– Det er forståelig at folk reagerer på at et nærturområde endrer karakter. På den annen side er dette et område hvor det bestandig har vært skogbruk, og det er folk som ennå ikke er utgamle som har minner om at Bulia var temmelig snau etter forrige hogst, som var en gang etter krigen.
– Kravpunkt 5 omhandler som det sies skognæringens forhold til friluftsliv. Kravpunktet er ikke til hinder for å drive skogbruk i områder av betydning for friluftslivet, men angir noen føringer for forvaltning av friluftsliv:
«Ved skogbrukstiltak skal det legges vekt på å ivareta opplevelseskvalitetene, særlig langs stier og skiløyper. Med stier og skiløyper menes alle stier og skiløyper som er merket, som framgår av kartserien N50 eller har tilsvarende bruk eller framstår tydelige i terrenget. 7 Friluftsinteressene skal tillegges særlig vekt i by- og tettstedsnære skogområder blant annet ved valg av hogstform og flatestørrelse, og ved å unngå kjøreskader på stier».
– Arealet som er planlagt hogd i Bulia er en forholdsvis tett hogstklasse 4. Hvorvidt skog i denne fasen gir spesielt høy opplevelsesverdi kan selvsagt diskuteres, og jeg antar at holdningene her vil være delte. Det er ikke utenkelig at enkelte også ser positivt på at det åpnes litt opp her. Denne flata vil uansett ikke bli spesielt stor. Enkelte vil kanskje se lukket hogst som et alternativ i dette bestandet, men det ville med største sannsynlig medført totalt sammenbrudd i feltet på grunn av stormfelling.
https://avisahemnes.no/2021/02/fortviler-over-stedsnaer-flatehogst/
«Der hogst berører preparerte skiløyper skal skiløpere varsles om dette gjennom skilting».
– Dette er så vidt jeg kan bedømme gjennomført. Tursti vil bli berørt ved at maskiner krysser denne på et sted, men tursti vil ikke bli stengt. Turfolk kan passere via vei inn mot Ruben Presteng.
Hvem er vurderingsinstans?
– Hvem gjør vurderingene i slike tilfeller der skogsdrift kommer i konflikt med nevnte punk? Har Hemnes kommune kommet med innvendinger til dette? Er det her Allskog alene som vurderer, eller er flere aktører involvert?
– I utgangspunktet har skogeier råderett over eiendommens ressurser. Etter Lov om skogbruk LOV-2005-05-27-31, § 4 er skogeieren selv ansvarlig for at tiltak blir utført i samsvar med lov og forskrift. Kommunen kan gripe inn hvis det er påviselig at det er brudd på slike. Dette kan ikke kommunen se at er tilfelle her.
– Alle nærfriluftsområdene ved Hemnesberget er nå preget av hogstflater og skogsdrift. Dette gjelder Nordsia, Hundneshågen, Bulia, Sundsmarka og Lyhågenområdet, der stedet har mistet store deler av skogsrommene de hadde. Hvem er det som avgjør hvor, og hvor store områder, som skal hogges?
– I utgangspunktet har skogeier disposisjonsrett på forvaltning av skogarealer, da under forutsetning av at samfunnets miljøkrav for skogdrift blir opprettholdt. Når det gjelder krav til flatestørrelse er det ikke noen makskrav om dette.
Henger vi etter?
– FN har sagt at 17% av alle naturarter bør vernes, mens Stortinget har sagt at målet her til lands skal være 10%, altså 7% under FNs anbefalinger. Vi har mellom 2 og 3% gammel skog i Norge, og vil vel slite med å nå opp til det Stortinget har satt som mål. Hvilke tanker har Hemnes kommune rundt drift i gammel skog?
– Andelen gammel skog har vært økende sammenhengende i en hundreårsperiode, og er det fortsatt. Det samme er parametre som eksempelvis død ved i ulike nedbrytngsstadier.
– På Helgeland som helhet er målet om vern av 10% av arealet allerede oppnådd. I tillegg kommer utilgjengelige arealer som i praksis ikke ligger til rette for skogbruk. Det er neppe umulige mål som er satt opp her.
– Riktignok er det her betydelige regionale forskjeller og forskjeller mellom ulike boniteter og treslag. Siden 75% av skogarealet er kulturskog, er den fremtidige skogtilstand avhengig av hvordan disse arealene forvaltes over tid. Her vil selvsagt forvaltning av naturtyper og nøkkelbiotoper være sentralt, men også hvordan de mer ordinære skogarealene drives.
