Kystlaget Ranfjord har sikret seg det gamle Jakobsen Båtbyggeri i Juvikfjæra på Hemnesberget. Her satser de på økt aktivitet og interesse for båtbygging og kystkultur.
– Det hele begynte med at byggets eier, Valter Karstensen, ringte meg en dag i høst. Det har vært en hel prosess siden før jul, med tinglysing og det byråkratiet som ligger rundt dette. Nå er bygget skilt ut og vi overtar det, og så leier vi tomta hos Valter, forteller Stein Dahlberg.
– Det er ei kjempegave vi i kystlaget nå får hos Valter, og vi håper at vi kan forvalte den riktig, legger han til.
– Dette er minst like artig for meg, repliserer Karstensen.
– Det viktige er at bygget får leve videre, og at det blir litt liv nedi fjæra her, med lyder som kanskje kan vekke litt «gamle dager» til live, legger han til.
Videreføre tradisjoner
– Jeg kom etter hvert til at jeg ikke hadde bruk for denne bygningsmassen selv, og kjente på at karene i Hemnes Båtbyggerhistoriske Forening (HBBF) ville være de rette til å overta bygget for å ha en del av sin aktivitet der, sier Karstensen.
– Hovedsaken for min del er at lokalene blir brukt, og at det blir litt liv her nede i Juvikfjæra. Kanskje med litt lyd av båtklinking og andre båtbygger-lyder. Det er jo et gammelt båtbyggeri dette, så da får vi ført det tilbake til det det opprinnelig var, og det synes jeg er artig. Dessuten er bygningene her nærmest blitt et hobbyrom for meg nå, så jeg trener ikke all denne plassen, fortsetter han.
Kystlaget Ranfjord overtar
Dahlberg følte fort på at dette bygget ikke passet virksomheten til HBBF, og tok kontakt med Steinar Jørgensen i Kystlaget Ranfjord, og etter litt diskusjon ble de enige om at kystlaget ville være den rette instansen til å overta båtskøtet.
– Vi i HBBF tar vare på båthistorien, mens Kystlaget Ranfjord favner vesentlig videre, og tar seg mer av aktiviteter, forklarer Dahlberg.
– Kystlaget Ranfjord het tidligere Rana Kystlag, men skiftet navn for å understreke at vi favner om hele fjorden her. I styret har vi folk fra Hemnesberget, Mo i Rana og Korgen, legger Jørgensen til.
Sammenvevd
Kystlaget Ranfjord og HBBF er på mange måter flettet sammen i sin aktivitet, og mye av det de foretar seg gjør de i fellesskap. Mange av de samme karene er aktive i begge foreningene, og så langt har mye av kystlagets aktivitet funnet sted hos Steinar Jørgensen i Elvdalen.
– Når denne anledningen dukket opp var det strengt tatt ikke noe å tenke så lenge på. Det var et fantastisk tilbud, og en anledning som vi aldri ville få igjen, sier Jørgensen.
– Vi hadde selvsagt ei befaring for å se på byggets tilstand, og om det bare ville være å overta et falleferdig bygg. Heldigvis kunne vi kjapt slå fast at det ikke sto så ille til, forteller Dahlberg.
– Det blir helt sikkert mye arbeid, men det er lite eller ingenting som er prekært. Taket er tett, og fundamentene under bygget ser bra ut. Det er mer enn 70 søyler under skøtet, og det er et fåtall av disse som er dårlige. Det betyr at det ikke er noe vi må gjøre umiddelbart for å berge bygget, legger han til.
Flytter aktiviteten
– Til nå har vi i all hovedsak drevet med restaurering av båter i kystlaget, og vi kan nå flytte aktiviteten vår hit til Juvika. Det er flere i kystlaget som planlegger å bygge seg færing, og det blir spennende å se om aktiviteten her i det gamle båtbyggeriet blir så stor at vi blir «overbooket» på kapasitet, smiler Jørgensen.
– Vi får allerede spørsmål fra flere av de som skal bygge færing, om hvordan det blir her i båtbyggeriet med tanke på betaling for å leie plass og utstyr. Der er vi ikke kommet «i mål», og må nok ta en diskusjon i styret rundt alle de praktiske spørsmålene, legger han til.
Kystkultur
En av hovedsakene for Kystlaget Ranfjord fremover blir å arrangere diverse kurs i de gamle båtbyggerfagene, og alt som har med dette å gjøre.
– Kanskje ikke bare de gamle teknikkene, men alt som er sjørelatert. Kystkultur er kanskje et dekkende begrep, utdyper Dahlberg.
– Andre kystlag ser vi driver med lefsebaking, pakking av Lofot-kister og så videre. Kystkultur er et vidt felt, og vi evner ikke å favne over mer enn en brøkdel av dette. Det må en ildsjel med en genuin interesse for det enkelte felt til for å få dette til, fortsetter Jørgensen.
– Kan være at vi må få med flere damer for å få opp interessen rundt kystmat, strikking og slikt. De har en nokså høy andel damer med i de andre kystlagene i distriktet, og der er de flinke til å få i gang slike aktiviteter, sier Dahlberg.
– Og så hadde det vært fint om vi også fikk med oss litt yngre folk, legger han til.
Snart hundre år gammelt
Tradisjonelt sett var Hemnes/Rana et av de tre store båtbyggerdistriktene i Nordland, sammen med Bindal og Rognan, og brorparten av båtene som ble kjøpt på Helgeland kom herfra. Bare på Hemnesberget var det ti store båtbyggerier i sin tid, i tillegg til et mylder av småbåtbyggere langs hele fjorden og opp i alle daler og bygder. Jakobsens Båtbyggeri på Juvika var et av disse, og ble etablert her for snart 100 år siden.
– Birger Jakobsen satte opp første del av bygget her i 1929, etter å ha drevet i 2-3 år på Finneidfjord. Han drev båtbyggeriet frem til i 1950, da sønnen Arthur overtok. Han bygde ut og sørget for bedre lagringsplass, da han gikk over til produksjon av små speilbåter, forteller Valter Karstensen.
– På det meste var det syv mann ansatt her, så det var en betydelig arbeidsplass «på berget». Vinterstid fikk de materialene transportert på veien hundre meter oppom her, og så måtte den dras nedover på kjelke. Det ordnet Arthur på kveldstid, slik at arbeiderne kunne konsentrere seg om båtbygginga. Det var virkelig andre tider, legger han til.
Søke finansiering
– Som så ofte ellers, kom idéen om et kystlag i Hemnes opp ved kjøkkenbordet hos Steinar. Det er stort sett der både gode og dårlige idéer ser verdens lys, ler Dahlberg.
– Vi landet fort på at det ble litt «smør på flesk» med eget kystlag her, da det fra før fantes et i Rana. Derfor kontaktet vi dem, og ble i neste omgang enige om å samarbeide og etablere Kystlaget Ranfjord. Blant annet hadde de litt «penger på bok», noe som helt klart var en fordel for oss, da vi ikke trengte å starte fra «scratch». Det betyr at vi har litt midler til å starte opp her, fortsetter han.
– Nå blir det å gå i gang med bygget her, gå gjennom alt av konstruksjoner, få på plass en god tilstandsrapport, og prioritere hva som må tas først. Når det er gjort kan vi starte renoveringen, og gi bygningen et utseendemessig løft og utbedre det som eventuelt trengs i konstruksjoner, sier Jørgensen.
– Og så får vi jobbe med å søke midler til dette gjennom Kulturminnefondet og andre relevante instanser, avslutter han.
