Norges største familie

Det aller meste av norsk idrett er samla under paraplyen Norges Idrettsforbund (NIF). Denne storfamilien har sine mange høydepunkt, men også omfattende utfordringer.

Storparten av befolkninga har på et eller anna tidspunkt vært innom virksomheter tilknytta idrettslig utfoldelse, så vel fysisk som organisasjonsmessig. Idrettsbegivenheter har gitt, og gir stadig, gledelige eller frustrerende opplevelser for oss som tilstedeværende publikum, eller overført oss gjennom media.

Organisert idrett har nå ei historie på godt over 150 år, i våre distrikter noe kortere tidshorisont. Idretten har vokst seg stor og til dels sterk. NIF er i vår tid meget omfattende, med flere enn halvannen million enkeltmedlemmer tilslutta 11 000 lag, fordelt på 55 særidretter innen 11 fylkeskretser.

Innen NIF hovedorganisasjon er det om lag 330 ansatte, og hundrevis av tillitsvalgte. I tillegg har mange særidretter sine ansatte, trenere og ledere, ute i særkretsene og lagene.

NIF sine hovedoppgaver

Avisa Hemnes har forelagt NIF sentralt en del spørsmål som sikkert har interesse også lokalt her i kommunen. Finn Aagaard har gitt fyldige, om ikke alltid så direkte, svar på det meste. Han er kommunikasjonssjef i NIF, og besvarer de henvendelse president Berit Kjøll ikke kan ta seg av. Vi har vel forståelse for det.

Øverst på lista for NIF dette siste året har naturligvis vært koronapandemien. Her er NIFs redegjørelse oppsummert:

– Norges idrettsforbund har gitt innspill i nær sagt alle problemstillinger som omhandler norsk idrett, topp og bredde, barn, unge og voksne, gjennom hele pandemien. Dette omhandler både målrettede kompensasjonsordninger og innspill til hvordan idrett kan utøves trygt og forsvarlig innenfor gjeldende smittevernregler og protokoller som idretten har utarbeidet i samarbeid med helsemyndighetene, skriver Aagaard.

Han forteller videre at NIF har nærmest daglig de siste 10 månedene hatt samtaler med myndighetene angående de områder der koronasituasjonen berører idretten.

– Pandemien er en betydelig utfordring for norsk idrett, og langtidsfølgene av nedstengningen er ennå ikke kartlagt. Bekymringer knyttet til både frafall, fysisk og mental helse for alle de utøverne som er berørt av nedstengning er imidlertid tydelig formidlet til myndighetene. NIF har også vært meget tydelig på, og i tråd med myndighetenes prioriteringer, at hensyn til barn og unge skal komme først, sier han.

Aagaard legger til at NIF sentralt er meget opptatt av skikkelig forankring av alle viktige beslutninger innen hele idrettsorganisasjonen. Derfor er alle særforbund og kretser gjennom ukentlige møter tatt med i samtalene omkring koronaregler og alt knytta til dette. I tillegg er det nedsatt ei beredskapsgruppe der mange særforbund er med.

– NIF vil gjerne takke spesielt de særforbund og lag som har tilrettelagt for annen mulig aktivitet i de tilfeller myndighetene har stengt treningsområder, og gitt strenge samværsregler.

Idrett og alkohol

Et initiativ fra skihoppjenter nylig, der «halvkorgværingen» Silje Opseth fronta utsagnene, kan tyde på at en uheldig «kultur» for misbruk fanns/finnes i trener/lederskiktet.

Igjen er det Finn Aagaard som svarer på vegne av idrettsforbundet:

– NIF har alltid ment at idrett og alkohol ikke hører sammen. Idrettsforbundet har retningslinjer knyttet til alkohol i idrettssammenheng, som er gjeldende og aktuelle. De er tydelige på at barn og unge skal møte et trygt og alkoholfritt idrettsmiljø. Det er viktig at ledere, trenere og foreldre er gode forbilder.

Han framholder at toppidrettsutøvere skal være gode rollemodeller og forbilder.

– Det er fortsatt en miks av alkohol når man for eksempel feirer i garderober. Vi er tydelige på at man ikke burde gjøre det. Å feire gode prestasjoner krever ikke alkohol. Dette er et kontinuerlig holdningsarbeid. Idretten samarbeider med alkovettorganisasjonen for å informere klubber, trenere, ledere, foreldre og utøvere om at alkohol og idrett ikke hører sammen. Det er viktig at idrettslag snakker om alkohol og gjerne lager sine egne kjøreregler, sier han.

Aagaard innrømmer at det er vanskelig for NIF å være et politi på slike områder, og at det handler om å øke bevissthet og skape gode holdninger. Han sier også at forbundet ikke kan være tilstede og passe på at folk ikke drikker alkohol.

Doping og korrupsjon

Juks i konkurranser er jo kjent fra gammelt av, og trass i et omfattende samarbeid internasjonalt gjennom organisasjonen WADA, kan det fortsatt være meget krevende å få avslørt enkeltutøvere eller miljøer der det bevisst tas i bruk ulovlige midler, eller at prøveregimene misligholdes.

NIF er her mer rund i kantene og henviser til egne informasjonssider. Dette gjelder også opplysninger som er kommet angående en norsk president i et internasjonalt forbund, der en rapport antyder omfattende ulovligheter. Her vil NIF vente med reaksjoner til det foreligger rettskraftig dom i saka. Kjølls reaksjon til media er så langt: «Rystende lesning.»

Her er uttalelsene ved kommunikasjonssjefen:

– NIF er sterkt engasjert i antidopingarbeidet, både nasjonalt og internasjonalt. I dette arbeidet jobber NIF tett sammen med Antidoping Norge, myndighetene og ulike internasjonale organisasjoner og aktører i vår felles innsats for en ren idrett.

Og han fortsetter:

– NIF engasjerer seg sterkt i antikorrupsjonsarbeidet både nasjonalt og i internasjonal idrett. Det blir for omfattende å beskrive alle tiltak og NIFs engasjement på dette området. Det henvises til forbundets hjemmesider.

Spillemidlene

I mange årtier har deler av overskuddet fra spill under Norsk Tipping blitt tildelt også idretten.

Her sitter NIF med det endelige ansvaret, basert på lagenes søknader og prioriteringer fra kommuner og fylker.

Kommunikasjonssjefens redegjørelse er i dette tilfelle meget omfattende, så innlegget nedafor er noe avkorta:

– Spillemidler fordeles på bakgrunn av det årlige overskuddet fra Norsk Tipping. 64 prosent av dette overskuddet skal gå til idrettsformål.

Han forklarer at NIF i flere år har vært tydelig i sin myndighetsdialog å understreke behovet for tilleggsfinansiering til idrettsanlegg, hvor de over flere år har sett et betydelig etterslep.

– Det er behov for å bygge flere anlegg, ganske enkelt! Finansieringen over spillemidlene dekker dessverre ikke det faktiske behovet og etterspørselen etter slike anlegg.

NIF må hvert år utarbeide en spillemiddelsøknad til Kulturdepartementet som beskriver prioriterte mål og oppgaver for den organiserte idretten over idrettslagnivå på årlig basis. Mottatte spillemidler fordeles etter søknad til NIF sentraladministrasjon, Olympiatoppen, 55 særforbund og 11 idrettskretser.

Lokale midler

Tilskudd til lokale lag og foreninger, såkalte LAM-midler, følges også opp av NIF gjennom idrettskretser og idrettsråd. LAM er en tilskuddsordning fra Kulturdepartementet (KUD) spesifikt rettet mot lokale lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom.

– Målet med tilskuddsordningen er å bidra til aktivitet og deltakelse i medlemsbaserte lag og foreninger som driver idrett og fysisk aktivitet for barn og ungdom. Det er lagenes primæraktiviteter som skal støttes. Det er et mål at ordningen skal understøtte den frivillige innsatsen i lagene og bidra til å holde kostnadene ved deltakelse i idrett og fysisk aktivitet nede, forklarer han.

Midlene skal benyttes til lokale lag og foreningers arbeid for barn (6-12 år) og/eller ungdom (13-19 år). Idrettsrådene fordeler LAM til idrettslagene i sin kommune etter retningslinjer fra KUD og krav og anbefalinger fra NIF.

– Idrettsrådene bruker medlemstall og aktivitetstall for barn, ungdom, parautøvere og allidrettsmedlemmer i aldersgruppene 6-19 år, fra samordna rapportering som basisgrunnlag for fordelingen. Såvel alderssammensetning i medlemsmasse som innbyggertall lokalt har betydning for andelen av LAM midler idrettslagene kan motta.

Olympiade og kunstgress

Det finnes flere sterke særidretter innen norsk idrett som ikke er del av det olympiske konkurranseprogrammet, det være seg sommer som vinter. En skulle kanskje tru at dette var en sak NIF hadde engasjement i, men slik er det ikke:

– Det er International Olympic Commitee (IOC) som beslutter hvilke idretter som har godkjent status som OL-gren. En rekke kriterier legges til grunn, blant annet at idretten har et internasjonalt særforbund og nasjonalt forbund i en rekke land. For mer informasjon, henvises det til IOCs hjemmesider, forklarer informasjonssjefen.

Heller ikke det tiltagende miljøproblem med granulater på kunstgressbaner er tema for NIF sentralt. Dette er noe Norges Fotballforbund har ansvar for, ifølge Finn Aagaard. Da blir uttalelsen om NIFs miljøengasjement noe tvetydig:

– NIF er svært opptatt av og jobber målrettet for å redusere miljøavtrykket i idretten, enten dette skjer i nærmiljøet, i produksjonsleddet for utstyr og idrettstøy, eller ved reiser. NIF har derfor etablert et omfattende bærekraftprosjekt hvor vi i første omgang har kartlagt status for bærekraftarbeidet i norsk idrett.

Oppsummert

Som en skjønner, har hovedstyret i NIF mye på programmet. Da kan det, slik tidligere tilfeller viser, forekomme visse avvik fra egne mål.

– En uheldig bestilling av dataprogram tidlig på 2000-tallet kosta flere hundre millioner kroner og medførte svære kutt, som også rammet rett nedover i systemet.

– Forbundet var kanskje heller ikke direkte heldig med sin håndtering av visse nasjonale søknader på OL-vertsskap. Siste større opprulling gjaldt lemfeldig bruk av fellesmidler ved visse representasjoner internasjonalt.

Nå gjelder det å takle mulige framtidige utfordringer. Nærmest nå ligger en del av likestillingsarbeidet:

Et faktum er at parautøvere i premie for World Cup-seier får … en ost. Når skal funksjonsfriske utøvere kunne oppnå tilsvarende?

Det gjelder familiens ære.