Is til besvær

Den langvarige kulda skaper problemer på mange fronter, og i moloen på Hemnesberget er mye av overflaten dekket av tykk is. For eier Hemnes Båt- og Sportsfiskeforening og båteiere skaper det uro.

Roger Stensen i Hemnes Båt- og Sportsfiskeforening forteller at det arbeides med løsninger både på kort og lang sikt, men at det helst bør komme litt hjelp fra værgudene skal noe skje fort.

– Dette er en situasjon som er lite hyggelig både for oss som eier og driver anlegget og for dem som har båten sin der. Isen er målt å være opptil 15 centimeter tykk enkelte steder, forteller Stensen.

Dyrt i drift

Mandag 1. februar startet de det store bobleanlegget, for å se om de klarte å gjøre noe med saltholdigheten i selve fjordbassenget.
– Vi har det store bobleanlegget som vi egentlig ikke har tenkt å kjøre før vi vet at vi får økonomisk støtte for å kjøre det. Det trekker 50 kilowatt i timen og er kostbart å ha i drift, men nå har vi sett oss nødt til å starte det, så nå går det strøm for tusener av kroner. Det er selvsagt lovlig sent. Det skulle ha gått siden november, lenge før denne langvarige sprengkulden, for det tar sin tid å få den ønskede effekten av det, sier Stensen.

– Det ser allerede ut til å utgjøre en forskjell, men det er nok litt tidlig å konkludere, fortsetter han.

– Vi testet anlegget i høst, og da greide vi å få opp saltholdigheten i havna etter omkring 14 dagers drift. Teorien er at dersom vi får opp saltholdigheten vil det kanskje være nok å kjøre dette anlegget kun på flo sjø. Anlegget er såpass avansert at det kan stilles inn til automatisk kun å være i drift kun på «fløan sjy», legger han til.

Naturen «motarbeider»

Et moment som er med på å forverre situasjonen er at naturen selv forsterker problemene.
– Vi sliter med at naturen er slik at når det blir skikkelig kaldt blir saltvannet tyngre og ferskvannet lettere. Saltvannet synker altså ned fortere, noe som gjør at ferskvannet får dominere i de øvre lag. Da dannes isen mye fortere, forklarer Stensen.

– Vi har derfor testet ut et annet system for å se om vi kan gjøre det billigere å bare holde havna isfri. Vi har montert to pumpeanlegg som trekker vann fra de dypeste områdene inne i havna, der saltholdigheten er tilstrekkelig høy. Disse pumper jevnt og trutt det salte vannet oppover, men det er på langt nær nok. Det skiftes ut omkring 30 millioner liter vann i havna for hver gang det er flo, så det skal mengder til, sier han.

Gjennom moloen

I høst ble strømforholdene testet ved å strø sagmask på vannoverflata. Testene viser at selv når det flør kommer nesten ingenting av topplaget inn gjennom innseilinga i moloen. Det meste kommer gjennom selve steinsettinga.
– Dette er «learning by doing», og vi lærer stadig noe om hvordan straumene beveger seg. Anlegget skulle egentlig vært plassert et annet sted, for det ser ut til at mesteparten av vannutskiftingen ved flo og fjære skjer gjennom selve moloen og ikke inn gjennom «molo-kjeften». Moloen er bygd med grov stein, og er såpass åpen at vannstrømmen i stor grad går tvers gjennom. Ideelt sett burde nok bobleanlegget ligget på yttersiden av moloen, sier Stensen.

– Kompressor er på plass og bobleanlegget er som det skal være, men for å få en optimal utnyttelse av det er det mulig det burde vært flyttet. Det kan bli aktuelt å gjøre det til sommeren. Eventuelt å investere i flere av de mindre pumpene som klarer å holde små partier isfrie. Her er det ingen fasit å forholde seg til, så det er bare å fortsette å teste ut mulige løsninger, fortsetter han.
– Bobleanlegget ligger i dag på mellom 15 og 20 meters dyp. Målinger viser at saltholdigheten er like bra allerede på syv meters dyp, og vi kunne sannsynligvis spart energi på å montere det høyere, legger han til.

Redd for skader

– Vi tester ut forskjellige løsninger, men det er klart at når det blir så sprengkaldt som nå er det ikke lett. Dersom dette blir vintrene fremover så sliter vi. Det er fort at noe blir ødelagt slik som det er nå, sier Stensen.
– Nå håper vi på mildere vær og litt vind, og selv om prognosene fremover viser noe mildere dagtemperaturer, er det ikke nok. Vi skulle helst ha hatt plussgrader. Det er sjelden man ønsker seg lavtrykk og dårlig vær, men det skulle vi gjerne hatt nå. Det er nok det som må til, fortsetter han.

– Båteiere følger nok med på situasjonen, men for båtenes del er det strengt tatt ikke så mye å gjøre. De har ingen større fare per i dag. Det vi er redd for nå, er at kaiene og pirene skal ta skade. Vi har tidligere hatt skader på disse i forbindelse med is, da særlig de ytterste kaiene, sier han videre.

– Det er tykk is som beveger seg hver gang det blir flo og fjære, og da er det store krefter i sving, legger han til.

Håper på hjelp

– Slik vi ser det er Statkraft en hovedårsak til at forholdene blir slik som nå. De slipper ut betydelig mer ferskvann nå, og vi hadde håpet at de kunne gitt tilskudd til å kjøre det store bobleanlegget hele høsten og vinteren, sier Stensen.

– Det slippes ut mer vann nå etter siste revidering og ombygging, og vi mener at det er en betydelig faktor i problemene vi har med isdannelsen inne i havna vår, fortsetter han.

– Vi har hatt kontakt med Statkraft og har i alle fall et lite håp om at vi kan komme noen vei med vårt ønske. Vi håper dessuten at Nordland fylke og Hemnes kommune kanskje kan være med og bidra til at problemene vi nå opplever kan få sin løsning, avslutter Stensen.

Innenfor reguleringsreglementet

Hemnes Båt- og Sportsfiskeforening peker altså på at de mener Statkraft er dels ansvarlige for problemene med is, og har ytret et ønske om at Statkraft skal være med på å finansiere driftskostnader på kjøring av bedre bobleanlegg og tekniske løsninger. Hos Statkraft er synet et annet.

– Hvordan stiller Statkraft seg til påstandene om at deler av ansvaret for isproblemene i moloen på Hemnesberget ligger hos dere?

– Statkraft ga støtte til byggingen av moloanlegget i 2000 med 650.000 kroner og har ikke slik vi ser det noen forpliktelser til bygging og drift av bobleanlegg i småbåthavna, og heller ikke noe ansvar for dagens isproblem i Småbåthavna. For øvrig er forholdene knyttet til isproblemer som følge av reguleringen, endelig avgjort i tidligere skjønn, rettsaker og avtaler, sier Marianne Fineide, som er kraftverkssjef for kraftverksgruppe Rana i Statkraft Energi AS.

 – Sammenligner vi dagens kraftproduksjon med den for 20, 30 og 40 år siden er det vel slik at det produseres for fullt også nå i den kaldeste delen av året? Tidligere ble produksjonen i langt større grad kjørt ut fra lokale behov, mens den i dag kan synes å være basert på et «prisregime» der lokale forhold settes til side for økt profitt. Vil ikke dette bety at andelen ferskvann i fjorden er betraktelig høyere i slike perioder?

– Statkraft manøvrerer etter og innenfor det samme reguleringsreglementet som vi alltid har gjort etter utbyggingen. Produksjonen i Røssåga har i stor grad både i 2020 og så langt i 2021 vært styrt av klimatiske forhold, nedbør og temperatur. I 2020 hadde vi rekordhøyt tilsig og høy magasinfylling langt ut over høsten. Det betyr at vi må holde høy produksjon igjennom vinteren 2021 med tanke på å kunne håndtere tilsig og vårflom. Starten på 2021 har vært rekordkald med stabile temperaturer som gir både høyt forbruk og høy produksjon både regionalt og i Norge, forklarer Fineide.

– Det er fortsatt slik at etterspørselen etter strøm normalt er størst om vinteren, og det er fortsatt slik at produksjonen tilpasses etterspørselen. Etter at kraftmarkedet ble etablert for 30 år siden utnytter vi vannkraften på en mer effektiv måte i Norge, men vi produserer etter behov nå som da, avslutter hun.