Hjartet på rette staden

Astrid Børresen fikk en vakker gave i 2014, og i det 100 år gamle smykket hun fikk, lå det en historie. En historie som måtte pusles sammen av små biter fra mange kanter.

I Parkveien 7, i et tømmerhus bygd i 1921, med tomtenavn Hagetun, bor Astrid Johanne Solhaug Børresen. Mannen som bygde dette og det identiske huset som ligger på samme tun, het Olaf Castberg Johansen, og ble født i 1882. Han var gift med Jørgine Antonia Johansen (f. 1880), kalt Gina. Sammen hadde de datteren Astrid Marie, kalt «Lille-Astrid», eller «Litj-Astrid» på dialekt. De bodde i huset hvor Børresen nå bor, sammen med mannen Kenneth Jørgensen og barna Benjamin (17), Samuel (12) og Sofia (3). Eldste datter Natalie bor ikke hjemme.

Børresen har vokst opp i nabohuset, mens det da var hennes tante Magny (født Solhaug) og Nils Iversen, som bodde i huset til Olaf og Gina. De kjøpte huset av Olaf da han var blitt enkemann, og han ble boende på loftet i huset hos dem. Gina døde i 1948.

Vandrende hjerte

I 2014 fikk Astrid Børresen et brev med en gave fra Sissel Aanes. I brevet sto det litt om familien Johansen på Hagetun, om far Olaf som hadde som ansvar for varer som kom til Eitran og skulle lagres på bryggeloftet, Gina som arbeidet som tjenestetaus, såkalt «Innerstæ», hos familien Kibsgaard, og deres datter Astrid som døde ung. Sissel hadde lagt ved et smykke i gulldoublé som Litj-Astrid hadde fått i konfirmasjonsgave i 1921, og som hun syntes dagens Astrid kunne få beholde. Selv hadde Sissel fått smykket av sin mor, som fikk det av Olaf. Sissels mor og far ble konfirmert samtidig som Litj-Astrid.

– Da jeg først snakket med Sissel Aanes visste jeg ikke så mye om dem som hadde bygd, og bodd i huset vårt, så jeg syntes det var spennende å få høre om dem. Det har vært vanskelig å finne ut hvorfor lille Astrid døde, hvordan de levde og slikt. Men det kan vel komme av at Astrid var eneste etterkommer, sier Børresen. Hun har bedt den slektsnysgjerrige frilanseren inn på te og nybakte kanelsnurrer.

Moskenes og Trondheim

Kenneth sitter også i stua, og kommer smått med informasjon fra sidelinjen. Han har logget seg inn i det store internett, og leser kirkebøker så det suser. – Jeg finner ut at Gina var født i Moskenes, men vi har andre opplysninger om at hun var fra Namdalen. Litj- Astrid ble født Trondheim, forteller han. Og undertegnede finner henne i Bakklandet sokn, i Trondheim, si klokkerbok fra 1907, født 26.februar. Samme bok vitner om at Gina og Olaf giftet seg tre måneder før Astrid ble født, 18.11.06.

Astrid finner frem smykket som den første Astrid i huset har båret for hundre år siden, og legger det på bordet foran meg. Hjerteanhenget bærer preg av å ha blitt brukt, det er litt slitt på noen steder, men skinner likevel med en liten blank stein i midten. Selv om det ikke er ekte gull, så er det helt klart en ekte skatt!

Tre ganger Astrid

Ei veggklokke på veggen bak meg, i tømmerhuset på Hagetun, markerer hele og halve timer med å ringe. Lyden får meg tilbake til egen barndom, og minner meg om at tiden går, både i kortsiktig og langsiktig perspektiv.  Tanken om at menneskene i historien vi graver så iherdig i, har levd  her vi befinner oss, gjør det hele litt nærmere, visker nesten ut en del av de 100 år som skiller oss.

– Tante Magny hadde frisørsalong oppe på loftet her, minnes Børresen. Kenneth forteller at Magny og Nils bygde huset litt om, men tenker de ventet med det til Olaf ikke lenger var i live. Han mener å huske at det var i 1948 de kjøpte huset. Det er det samme året som Gina døde.

– Min mors mor het også Astrid, og både hun og min bestefar døde samme uka som jeg ble født, forteller Børresen. Hun viser meg bilde av mormoren på veggen. Navnet Astrid, og de som har båret det, har fått skrive deler av historien på Hagetun i over 100 år. Dette er ei historie om at gullhjartet igjen har havnet på rette staden, men det skulle vise seg å være kronglete å finne ut mye om Litj-Astrid og familien hennes.

På leit

Etter timer med tyding av håndskrift i klokkerbøker og kirkebøker, finner undertegnede en lesbar håndskrift med opplysninger om at Astrid Marie Johansen fra Korgen, døde på Sandnessjøen sykehus 6. april 1928. Årsaken er ikke oppgitt. Faren Olaf er her registrert som murer, under kolonnen «fars borgerlige stilling». Her er også kolonner som forteller om barn er «ægtefødt», og om lege og lensmann er varslet om sykdom, og død.

I håp om å få litt informasjon la Børresen ut et spørsmål på Facebook, i gruppen «Korgen før og no». Her kom det en del tips om hvem vi kunne spørre, opplysninger om at moren Gina var aktiv sanitetskvinne, og at det sto om henne i Jubileumsboka til Korgen Sanitetsforening. Gjennom samme forum fikk undertegnede også lånt boka av Astrid Arntsen. Navnet Astrid dukker altså opp en fjerde gang!

Korgen Sanitetsforening

Jubileumsboka er skrevet av Esther Villmones Ødegård og Harald Brygfjell, og gitt ut i 2016. Boka er også tidligere omtalt av Avisa Hemnes.

Ei annen dame som var med på oppstarten av, og engasjert i sanitetsforeninga, var 21 år gamle Hildur Johansen. På telefon kan hennes datter, Ester Martinsen, fortelle at bestemoren startet en barneforening innen Korgen Sanitetsforening, hvor de ordnet blant annet en sykekurv for frakting av syke barn. Engasjementet for syke og trengende var stort i kommunen. Ester sier at hun husker Gina og Olaf, og at de var snille folk.

Smitteforebyggende tiltak

I boka står det at Gina var med på å stifte foreningen i 1915, og var formann fra stiftelsesåret og frem til 1940. Videre opplyses det om at Gina ble født i Flakstad i Lofoten, og kom til Korgen for å være tjenestepike hos Sofie Kibsgaard, som også var en av dem som stiftet foreningen.

Sanitetskvinnene arbeidet både forebyggende med hygienetiltak, og direkte med syke. Det ble samlet inn penger blant annet ved loddsalg, arrangering av festligheter og salg av maiblomst. Pengene ble brukt til ulike tiltak for å bekjempe blant annet smitte av tuberkulose, samt å dele ut medisinske artikler og mat. I følge kirkebøkene var det en del av befolkningen både i Korgen-, og Alstahaug sokn som døde av tuberkulose, også kalt tæring, på denne tiden.

Jubileumsboka forteller at i 1926 kjøpte Korgen Sanitetsforening 36 særkalker til Korgen kirke, et viktig forebyggende tiltak for å hindre smittespredning. Slik kunne kirken unngå at alle drakk altervin av samme kalk.

Navneforvirring

Noe som går igjen i denne historien, er at etternavn gjerne ble byttet ut, føyd til eller trukket fra. Gina er benevnt som Gina Korgen noen steder i boka, og ei forklaring på dette er det også. Ginas mann, Olaf, og hans brødre Georg og Jakob, samt deres søskenbarn Rasmus Eriksen, begynte å bruke familienavnet Korgen. Jakob søkte justisdepartementet om det, og hans familie har siden hevdet enerett til det.  På bygda ble likevel Olaf, Georg og Rasmus kalt med Korgen-navnet lenge. Gina er også å finne som både Jørgine Johansen, Jørgine Olsen og Gina Horseide/ Haarseide. Astrid forekommer både som Astrid Johansen og Astrid Korgen, I jubileumsboka kan vi lese at Gina døde 24. september 1948 på gamlehjem i Mosjøen. Et dykk i Nasjonalbibliotekets avisarkiver førte til opplysninger om at Olaf levde til 14. mars 1964.

Fortsettelse følger

Nasjonalbiblioteket skulle vise seg å være en ganske god kilde til historien, og undertegnede flyttet nærmest inn i avisarkivet på nettet de kommende dagene. Innimellom de skriftlige søkene, ble det avspasert fra internettet til fordel for hyppige telefonoppringninger. Det var mange eldre folk i Korgen som fikk en telefon med nysgjerrige spørsmål i andre enden. Oppnøstingen var spennende, og fortsettelsen kommer i neste uke av Avisa Hemnes…