Hva var det egentlig som skjedde, hvem er nå denne «hain kommune» som stengte Hemnes ned fra slutten av oktober og nesten fire måneder framover?
Vi har fått avtalt et fysisk møte med ordfører Paul Asphaug (Sp) og rådmann Amund Eriksen. I tillegg deltar Randi Erlandsen. Hun sitter i den såkalte koronagruppen som ble opprettet i mars da pandemiens virkelighet rullet inn over oss alle. «Hain kommune» har blitt kritisert fra blant annet idrettslagene for at hensynet til de unge ikke har blitt vektlagt høyt nok.
Hvem bestemmer
Den øverste myndigheten i en kommune er de folkevalgte i kommunestyret. Det nest øverste nivået er formannskapet, som består av folkevalgte fra kommunestyret. Det er ordføreren som er sjefen i begge disse politiske beslutningsorganene, og kommunestyret er arbeidsgiveren til både rådmannen og alle kommunalt ansatte.
I den grad det er disse som er «hain kommune» har de ikke hatt koronatiltakene generelt eller spesielt som beslutningssak siden de kommunale forskriftene ble opphevet i vår.
Rådmannen er kommunens administrative sjef, og ivaretar den daglige driften av kommunen. Han har en rekke fullmakter som politikerne har tildelt ham slik at det er mulig å gjennomføre jobben uten å kalle inn til daglig politisk behandling. En slik delegering er å gjennomføre utleie av kommunale bygninger, betyr det også å la være å leie ut?
– Det var rådmannen som stengte idrettsanlegg og andre kommunale bygg for utleie. Er det ikke en demokratisk utfordring at politikerne ikke har vært involvert i denne saken?
Vi stiller spørsmålet til rådmann Amund Eriksen. Det er han som formelt står som beslutningstaker for de stengte dørene så lenge saken ikke har vært til politisk behandling.
– Ordføreren har blitt orientert om situasjonen daglig, og det har vært mange møter i formannskapet der politikerne har blitt orientert. Koronagruppa har gitt råd gjennom hele perioden. Hele landet har vært i bevegelse, og vi har hatt Rana som nærmeste nabo. Det har vært rødt, smitten har gått opp og ned – det har vært en løpende vurdert. Politisk nivå har blitt holdt orientert hele veien om tiltakene vi har gjennomført. Om de har hatt spørsmål eller ønsket endringer har de hatt mulighet til å be om dette, forklarer Eriksen.
Han beskriver en situasjon der ting kunne endres to ganger i uka, og at et politisk vedtak derfor ikke ville vært levedyktig lenge om det kom nye faglige råd fra kommuneoverlegen og koronagruppen få dager etterpå.
På digital linje fra Rana forteller Randi Erlandsen om hvordan de ulike tiltak over hele landet er et samspill mellom ulike beslutningsledd og rådgivende instanser, og viser til at slik er det også i Hemnes.
– Demokratiet er hele tiden med, vi konfererer med ordføreren, vi er kun et rådgivende organ, forklarer hun, og forklarer også bakgrunnen for at Hemnes har sett det nødvendig med enda strengere tiltak enn Rana:
– Lokalene som vanligvis er utleid til idrettslag og andre på kveldstid benyttes av skolene på dagtid. Vi har ikke kapasitet til å ivareta renhold og smittevern på en måte som gjør dette sikkert nok, sier hun.
Ikke fagfolk
Ordfører Paul Asphaug avviser at politikerne er holdt utenfor: – Jeg har forespurt om det var ønskelig med politisk behandling, jeg har ikke fått noen henvendelser om at dette har vært ønskelig. Om jeg hadde fått det ville jeg tatt opp saken. Slik det har vært nå har det ikke vært naturlig. Jeg har tatt umaken med å sjekke andre kommuner, et er et vidt spekter av engasjement. Vi politikere er ikke fagfolk, vi støtter oss på fagfolk i koronagruppen.
– Det er vel ikke bare i denne saken at politikerne ikke er fagfolk, det forhindrer ikke at saker allikevel behandles politisk, som en del av den demokratiske prosessen?
– Vel, det har som sagt ikke kommet noen oppfordringer til å ta opp saken politisk, gjentar ordføreren.
Sårbare tjenester
– Vi er i en krise, poengterer rådmann Eriksen. – Vi har egne organ som skal ta seg av kriser. Kriseteamet aktiviseres av koronagruppen, og der er ordføreren med. Våre tjenester er sårbare. Spesielt enhetene helse, omsorg, TEK v/ renhold og barnehage har store problemer med å få tak i vikarer for å dekke opp dagens drift innenfor de smittevernregler vi har nå. Et utbrudd med tilhørende karantene i en av enhetene vil kunne ha meget store konsekvenser for brukere og øvrig befolkning, eks. stengte eller redusert åpningstid i barnehagene.
Han er allikevel klar på at ting kunne vært løst annerledes: – Om jeg var synsk ville jeg kanskje håndtert det på en annen måte, forklarer han, og viser til at en rekke ting skjedde som gjorde at det de trodde skulle være kortvarige tiltak strakte seg ut i tid, og endte opp med nesten fire måneder med lokal utleiestopp.
– Alt tydet på at det skulle bli kortvarig, men så skjedde det uforutsette ting i Rana som gjorde at det ble langvarig. Nå er vi endelig i en annen situasjon der vi åpner opp igjen, vi håper at det skal forbli slik.
– Vi så ikke at dette skulle bli så langvarig, forteller Erlandsen. – Tiltakene vi har gjennomført har stoppet en mulig smittegang, vi har ivaretatt smittevern.
Rammet de yngste
– Det er de unge som har blitt rammet av disse tiltakene. Setter dere nå inn noen spesielle tiltak rettet mot dem for å ivareta dem?
– Vi har hatt et sterkt fokus på å skjerme de mest utsatte, og har brukt barnevernet, helse og velferd og frivilligsentralen, forklarer Eriksen.
– Vi har ikke gått inn i en bestemt gruppe, men har fulgt anbefalingene fra naboene i Rana, og alt er gjort ut fra et smittevernhensyn. Hemnes er tett knyttet til Rana gjennom flere hundre pendlere, skoleelever, studenter og næringsliv. Så må vi diskutere konsekvensene av tiltakene, og hva vi kan gjøre for å hjelpe de som er rammet sier Erlandsen.
Hun viser til ulike måter å bistå, enten gjennom idrettslag, eller ved å benytte kommunale etater.
– Hemnes kommune har sendt ut spørsmål til idrettslagene om hvordan kommunen kunne bistå med utendørsaktiviteter. Vi har mottatt svar fra noen. Det har for eksempel vært diskutert å sprøyte områder for å lage skøyteis. Passivitet blant unge er et globalt problem, de unge har blitt tatt fra noe, og i de nasjonale pressekonferansene har det blitt sagt at det er overfor de unge man har dårligst samvittighet. Kommunen har vært på tilbudssiden, men det er vanskelig fordi folk er forskjellige. Noen foreldre vil at det lettes opp mens andre har annet syn, forklarer hun.
Personvern
Avisa Hemnes har tidligere vært kritisk til kommunes hemmelighold rundt hvor i kommunen det har oppstått smitte.
– Vi har nå fått det første lokale smittetilfellet i Hemnes. Dere valgte å holde bosted hemmelig, noe som skapte stor usikkerhet, og ikke minst spekulasjoner. Hvorfor valgte dere ikke åpenhet?
– Å fortelle om bosted kan gi falsk trygghet, smitten kan godt ha forgreininger til andre tettsteder, sier rådmannen, og får støtte fra Erlandsen:
– Det er noe vi gjorde etter nøye vurderinger. Hos andre kommuner er det er ikke vanlig å opplyse om slikt. Dette er personvern og pasientvern. Selv om det er en alvorlig pandemi, skal vi ha respekt for enkeltindividet. Personvern omkring smitte er å betrakte som helseopplysninger.
Ordfører Paul Asphaug er enda mer klar på at hemmelighold er riktig, og mener at sammenligningen Avisa Hemnes har gjort der arbeidsplasser med få ansatte eller skoler og utvalgte klassetrinn har blitt offentliggjort ikke holder vann.
– Det er ingen som vet hvor elevene eller de ansatte hos de rammede bedriftene bor. Stigmatisering ligger i folkesjela, enkelte ville gnidd seg i hendene om de hadde fått vite at den smittede for eksempel hadde vært fra Korgen. Selv om en smittet bor på et sted kan han ha nærkontakter på et annet tettsted, vi kunne ha gitt folk falske forhåpninger, hevder Asphaug, og trekker fram at Vefsn ikke oppgir hvor i kommunen smitten er.
Det er dermed lite som tyder på at Hemnes kommune vil endre praksisen. I Rana har de oppgitt hvilket klassetrinn på en barneskole som hadde smitte, uten at det ble problematisert med tanke på personvern.
