I de seneste ukene har Allskog drevet et utstrakt skogsdriftsarbeid i nærområdene rundt Hemnesberget og Sund. Naturvernforbundet i Nordland anser hogsten under Bulia, ned mot Elvdalen, som ulovlig så lenge dokumentasjonen de har etterspurt ikke er framvist.
Tage Vedal fra skoggruppa i Naturvernforbundet i Nordland forteller at han har snakket med forskjellige fagfolk innen skogbiologi og økologi, og at responsen har vært den samme hos alle.
– Ut fra beskrivelser av området, og ved studering av kart og plassering i terrenget mener de at dette området høyst sannsynlig har regnskogskvaliteter og er helt tydelig manglende inventert, sier han.
– Skogsnæringa har laget sin egen metodikk for kartlegging av naturverdier som kalles «miljøregistrering i skog» (MiS, journ. anm.). MiS er 20 år i år, og det er hittil ingen biologfaglige instanser som har anerkjent denne metodikken. Den ser ikke på arter, men kun på livsmiljø, fortsetter han.
– Det er ingen garanti for at hogst ikke gir negativ påvirkning. Allskogs miljøregistreringer er gjort av en næringsaktør og ikke selvstandige uavhengige biologer. Vi ser derfor ingen grunn til å stole på at faktiske verdier er registrert, og heller ikke at Allskog ønsker å sikre ikke-økonomiske verdier, legger han til.
Stor gammelskog
– Vi ser i artskart at det er ingen kartfestet registrering på det aktuelle området ved Bulia. Altså har ingen biologer gjort feltarbeid der, noe som etter mitt syn er en liten skandale, forteller Vedal.
– Området ble registrert av en Allskog-ansatt i 2006, men har altså ikke hatt besøk av en biolog. Det er altså kartlagt av en som er ansatt i næringa som har interesse av å få mest mulig ut av området, og den største og fineste gammelskogen på hele Hemnes-halvøya har altså ingen naturverdi ifølge metodikken i MiS, legger han til.
– Man må nesten kalle det svakt av statlige miljømyndigheter å ha oversett dette området fram til hogstmaskinen er på vei inn i området. Men sånn er det i norsk skogbruk og i Naturvernforbundet begynner vi etter hvert å bli ubehagelig vant med det, sier han videre.
A-område
I kjernen av området ved Elvdalen ligger det et såkalt «A-område» som ikke kan hugges grunnet naturverdiene som finnes der.
– Dette lille området har i dag en stor hogstflate på den ene siden og blir «omringet» av snauhogst etter hogsten som nå foregår. Lav, sopp, karplanter og det som måtte være der får vind blåsende rett gjennom «lokaliteten», som lett vil tørke ut og vil få helt andre livsvilkår enn det som gjorde at disse artene finnes der i dag.
Vi er bekymret for om disse naturverdiene fortsatt vil være der på sikt etter at skogen rundt blir hugget, sier Vedal.
Norge en versting?
– Brasil er et land vi tradisjonelt sett liker å peke på som en skogsversting. Det er definitivt ikke ufortjent, for avskoginga av Amazonas er en internasjonal skandale. Brasil har hogd omtrent 50% av skogen sin, forklarer Vedal.
– Men det står faktisk verre til her i Norge. Omkring 70% av den norske skogen har vært flatehogd, noe som er dramatisk med tanke på biologisk mangfold. Cirka 4,5% er vernet, men Stortinget har sagt at vi skal verne 10%. Og vi har forpliktet oss til 17% gjennom internasjonale avtaler. Likevel har vi knapt 2% igjen av gammel skog som er eldre enn 160 år, forteller han.
– Det vi nå kan gjøre videre er å be Statsforvalteren om å gripe inn og stanse hogsten i påvente av grundige registreringer av en skogtype som er underrepresentert i skogvernet. Lavereliggende (under 50 m.o.h., journ. anm.) og høgbonitets, storvokst gammelskog i ravinelandskap er det vi kanskje har fått verna minst av. Om vi har 2,4% gammel skog i Norge, så har vi kun promiller av denne skogtypen, sier Vedal videre.
– Det er nok dessverre ikke å forvente at Statsforvalteren har mot og gjennomføringskraft til å gjøre dette, og mest sannsynlig kommer hogstmaskinen til å jobbe seg nordover på den største moen mellom ravinene, legger han til.
Helse og friluftsliv
I begge områdene der Allskog har drevet hogst på Hemnes-halvøya i februar, berøres svært populære utflukts- og rekreasjonsområder. Norsk PEFC Skogstandard er skogbruksnæringas egne krav og retningslinjer for hvordan skogsdriften skal utføres. PEFC kravpunkt 5 omhandler friluftsliv, og sier blant annet: «Naturopplevelse er en vesentlig del av friluftslivet…», «Friluftsinteressene skal tillegges særlig vekt i by- og tettstedsnære skogområder blant annet ved valg av hogstform og flatestørrelse, og ved å unngå kjøreskader på stier…» og «Næringsutøvelse på skogarealene skal gjennomføres slik at det faktiske innhold i den frie ferdselsretten opprettholdes.» (Hele kravpunktet gjengitt i faktaboks, journ. anm.)
– For meg virker det ikke som om dette utføres i tråd med hva som er folks oppfatning av aktsomhet, og hva det vil si å ta hensyn. Stien til Ramflåget blir nå okkupert i driftsperioden, uten annet varsel enn plakat på stedet, og opplevelsesrommet her blir endret i mange tiår framover. Dette er interesser jeg mener Hemnes kommune skulle ivaretatt, da man åpenbart ikke kan forvente at skogbruket gjør det, sier Vedal.
– I løpet av få år er nå alle nærfriluftsområdene ved Hemnesberget etter hvert preget av hogstflater og skogsdrift. Både Nordsia, Hundneshågen, Bulia, Sundsmarka og Lyhågen-området har mistet svært mye av skogsrommene de hadde, legger han til.
– Dette mener vi i Naturvernforbundet er problematisk. Vi savner sterkere styring fra kommunen her, og vi etterlyser at Allskog og grunneiere faktisk etterlever og følger PEFC kravpunkt 5 om friluftsliv, sier han videre.
– Det skjer ikke i dette tilfellet heller. Ramflåget og Bulia blir i praksis stengt uten forvarsel i driftsperioden. Lastbærer skal lunde tømmeret med å kjøre på stien, og det er dermed ikke tillatt, mulig eller ønskelig å ferdes i området så lenge drifta pågår. Hvorfor er ikke dette varslet på forhånd?, spør Vedal.
Skogsdrift må vi ha
– Men vi er vel avhengige av drift i norsk skogbruk? Hva kan du si om ditt eget og Naturvernforbundets syn på skogbruk?
– Vi mener at flatehogst og store maskiner må ut. Lette maskiner og flere manuelle skogsarbeidere må inn. Det mener vi vil være lønnsomt både i et lokal-økomomisk perspektiv, i et samfunnsperspektiv og i et økologisk perspektiv. Avvirkinga må ned og vi må ha mere stående skog til enhver tid. Dessuten må skogbruket få reelle miljøstandarder å styre etter. I dag har vi ikke det, noe også Riksrevisjonen har bemerket ved flere gjennomganger av norsk skogbruk, sier Vedal.
– Slik Naturvernforbundet ser det, passer bukken havresekken akkurat som det passer bukken, og det er et av problemene. Ingen andre næringer har et slikt handlingsrom uten ansvar. Brytes PEFC, og dermed også skogbruksloven, kan man ikke anmelde. Det må meldes til for eksempel Allskog og «uanvhengig» tredjepart, som som oftest bare gjør en dokumentsjekk. Det er heller ingen etterkontroll av uavhengig tredjepart etter at hogst er gjennomført. Den byrden hviler på frivillig innsats, som for eksempel Naturvernforbundet, fortsetter han.
– Vi ønsker oss et bærekraftig skogbruk, noe vi mener vi ikke har per i dag, legger han til.
– Det beste sett fra et naturvernsperspektiv vil være å drive skogen slik at det ikke må plantes. Det er best for artsmangfold, klima og skogeierens økonomi. Hver gang det flatehugges og plantes reduseres artsmangfoldet med omkring 60 prosent ved hogstmoden alder. Plantasjeskog er rett og slett ikke skog, det er «åker», fortsetter han.
– Vi er som sagt ikke imot at det skal drives skogbruk. Men det skal som et absolutt minimum drives i henhold til gjeldende regelverk og standarder. I tillegg mener vi at det er feil å flatehogge en slik sjelden og truet naturtype, uten engang å dokumentere at miljøregistreringer er foretatt. Det vil i så fall være i strid med PEFC og føre til at tømmeret ikke lar seg selge, noe som er alvorlig for skogeier, sier han.
– Skogbruket er knapt underlagt noen restriksjoner annet enn Norsk PEFC skogstandard, og vi ser det som et minstekrav at skogbrukets egenproduserte standard etterfølges, legger han til.
| Fakta, frivillig vern av skog
Frivillig vern av skog går ut på at skogeier tilbyr skogareal for vern. Dersom området har naturfaglige kvaliteter som tilsier at det kan vernes, og vernemyndighetene takker ja til tilbudet, kan området vernes som naturreservat etter naturmangfoldloven §37. Når et område vernes som naturreservat innebærer det vern av trærne, vegetasjonen og alt dyreliv i området. Normalt er jakt, fiske og høsting av bær og sopp likevel tillatt. Skogeier avstår retten til å drive skogbruk i naturreservatet, og vil derfor få erstatning for tapet av fremtidige inntekter knyttet til skogbruk i området. Skogeier beholder eiendomsretten, samt jakt- fiske og beiterettighetene i området. Eventuelle hytter eller setrer kan brukes og vedlikeholdes som før. |
Økonomi og frivillig vern
– I motsetning til i tidligere tider, da det ble skjært material på lokale sager og båter og diverse ble bygd av det, legges det her lite igjen lokalt. Skogentreprenør og maskinførere er fra Hattfjelldal og dagpendler hit. I Hemnes sitter vi igjen med rasert skog og et fattigere landskap, mener Vedal.
– Hadde man her valgt frivillig vern, hadde man sluppet å ødelegge skogen og livsgrunnlaget for artene som er avhengige av denne ytterst sjeldne skogstypen. Økologisk er dette et tapsprosjekt, men økonomisk lønner det seg kanskje å hogge, om man velger å se det i et 300-årsperspektiv, legger han til.
– Vi ser stadig at Allskog, og andre, selger inn hogst i lettdrevet terreng, for så å tilby vern i uframkommelig terreng. Dette gjør at lavereliggende skoger som den i Elvdalen er underrepresentert i skogvernet. At den største næringsaktøren i skogbruket nord for Dovre også skal være den som håndterer verneprosessen på vegne av staten mener vi er uholdbart. Da blir det fort næringa selv som skal bestemme hvor frivillig vern er et alternativ, fortsetter Vedal.
– Norskog arbeider også med frivillig vern i Nordland, og grunneier kan få beregnet økonomiske utbetalinger ved vern, og sammenligne med hvor mye man får ved hogst. Og så selv bestemme hva man vil, sier han.
– For meg virker det dessuten merkelig at ikke flere velger frivillig vern, da dette gir mye større utbetaling, og i tillegg er skattefritt. Dersom vi tar utgangspunkt i tømmerverdien i drifta, vil skogeier sitte igjen med 35-45% av dette. Ved frivillig vern får du utbetalt minimum det dobbelte, skattefritt. Sannsynligvis mer i dette tilfellet, på grunn av bonitet og driftsforhold. Ved frivillig vern blir man altså mer enn kompensert for båndlegging av hogst, og i tillegg beholder man både eiendomsretten og jaktretten, forklarer Naturvernforbundets mann.
