Oddny Estenstad, organisasjonssjef i Allskog, svarer her på spørsmål rundt flatehogsten som foregår i området under Bulia på Hemnesberget.
– Generelt kan jeg si at vi har stor respekt for Naturvernforbundet.
– Dette er imidlertid en lovlig sertifisert skogdrift, og Allskog sin rolle er å gjennomføre denne i henhold til vår ISO 14001-sertifisering, PEFC Skogstandard og de lover og regler som til enhver tid gjelder.
Friluftslivet i området
– Driften som nå finner sted inn under Bulia på Hemnesberget befinner seg i det kanskje aller mest populære og brukte friluftsområdet på Hemnesberget. Hvilke vurderinger har Allskog her gjort med tanke på PEFC Kravpunkt 5, som omhandler friluftsliv?
– Når det gjelder PEFC hensyntar vi alle krav som stilles der. Av hensyn til friluftsliv prioriterer vi å gjennomføre drifta på vinterstid. Tursti i området vil bli berørt ved at maskiner krysser denne på et sted, men tursti vil ikke bli stengt.
https://avisahemnes.no/2021/02/skogsdrift-vs-friluftsliv/
– Hvem gjør vurderingene i slike tilfeller der skogsdrift kommer i konflikt med nevnte punkt? Er det Allskog alene, eller er flere aktører involvert?
– Det er Allskog som gjør vurderingen av behovet for hensyn etter miljøsertifiseringsstandarden PEFC Skogstandard. Som en del av miljøsertifiseringssystemet er Allskog, i tillegg til internkontroll, underlagt en uavhengig tredjepartskontroll, Det norske Veritas.
– Hva vil driften i praksis bety for de som ønsker å benytte stien til Ramflåget? Blir den «okkupert» i driftsperioden?
– Allmennheten har rett til fri ferdsel etter friluftsloven, det gjelder også i et område hvor det pågår skogsdrift. Ferdsel bør allikevel ikke skje nærmere enn 75 meter fra maskiner av sikkerhetshensyn. Turstien vil bli berørt ved at maskiner krysser denne på et sted, men turstien vil ikke bli stengt. Etter at driften er gjennomført vil Allskog sørge for at stier blir ryddet og utbedret ved behov.
https://avisahemnes.no/2021/02/fortviler-over-stedsnaer-flatehogst/
– Alle nærfriluftsområdene ved Hemnesberget er nå preget av hogstflater og skogsdrift. Dette gjelder Nordsia, Hundneshågen, Bulia, Sundsmarka og Lyhågenområdet, der stedet har mistet store deler av skogsrommene de hadde. Hvem er det som avgjør hvor, og hvor store områder, som skal hogges?
– Det er skogeier som avgjør når han eller hun vil hogge skogen innenfor gitte rammer, blant annet gitt i PEFC Skogstandard og skogbruksloven. Størstedelen av skogen i Norge er familieeid gårdskog. Skogene rundt Hemnes er et aktivt skogbruksområde. For hvert tre som hogges plantes det minst ett nytt tre, så det vil være skog i området til glede for friluftslivet også i fremtiden.
Forpliktelser
– FN har sagt at 17% av alle naturarter bør vernes, men Stortinget har sagt at målet her til lands skal være 10%, altså 7% under FNs anbefalinger. Vi har mellom 2 og 3% gammel skog i Norge, og vil vel slite med å nå opp til det Stortinget har satt som mål. Hvilke tanker har Allskog rundt drift i gammel skog?
– Det er mange definisjoner av gammel skog. Landsskogtakseringen viser at 31,3% av skogen i Norge har en gjennomsnittsalder på over 100 år. Den aller eldste skogen, med gjennomsnittsalder på over 160 år, er på 3,6% i dag. Mengden av denne skogen har økt med 1,6% i 2002. Mye av skogen i Norge vil av naturlige årsaker aldri oppnå en så høy gjennomsnittsalder, dette gjelder for eksempel mye av løvskogen og høyproduktiv barskog.
– FNs Aichi-mål nr. 11 er en målsetning om å sikre at minst 17% av landarealer inngår i nettverk av verneområder og andre effektive bevaringstiltak. Eksempelvis rapporterer Norge på nøkkelbiotoper i skogbruket, som en del av dette nettverket. De to nøkkelbiotopene som er avsatt på eiendommen hvor det nå hogges teller med her. Stortinget har vedtatt at 10% av dette skal være «strengt vern». Skogbruket jobber aktivt med å skaffe arealer til vern. Siden Norges Skogeierforbund tok initiativ til en ordning med frivillig vern av skog, som erstatning for tvangsvern i 2003, har takten i vernearbeidet økt betraktelig. Nøkkelfaktoren til dette, nemlig frivilligheten, krever at det må være rom for at skogeier også kan takke nei til vern.
– I 2020 presiserte Miljødirektoratet at vern av skog i høyereliggende områder og nord i landet skulle ha lavere prioritet, fordi det her allerede er fanget opp store områder med denne type skog.
Frivillig vern
– Er det slik at Allskog håndterer frivillig vern på vegne av Statsforvalteren? I så fall; når vil frivillig vern være aktuelt for en kommersiell aktør å foreslå som alternativ for skogeier?
– Ja, Allskog er en av flere organisasjoner som tilbyr dette. Skogeierorganisasjonene informerer skogeierne om frivillig vern gjennom medlemsblad, nettsaker og ved direkte kontakt. Ofte vil frivillig vern bli vurdert når man gjennomfører en miljøregistrering i skog etter krav i PEFC Skogstandard. På eiendommer hvor man finner mange livsmiljøer for rødlistearter, vil vern kunne være et alternativ for skogeier.
