De siste dagene har flere nedslående nyheter begynt å sive ut fra maktens korridorer. Det kan se ut til å de lovede mengder med vaksiner til blant annet Norge ikke blir levert til avtalt tid.
Isolert sett er dette selvsagt nedslående nyheter, men spillet bak viser andre sider som ikke er spesielt vakkert, og som burde skape refleksjoner. Norge får vaksiner gjennom et samarbeid med EU, et EU som har inngått et samarbeid med leverandører der de har forskuddsbetalt for å stille midler til utviklingen av vaksinen. Nå hevdes det at produsenten trolig har solgt disse dosene til andre land som betaler bedre.
Det burde ikke overraske at kundene slåss og overbyr hverandre når varene er livsviktige samtidig med at det ikke er nok varer til alle. Når vaksinasjonen i Norge trolig blir forsinket kommer det til å koste liv, norske liv. Det betyr ikke nødvendigvis at det er feil, det kan være at det redder langt flere liv andre steder. På sikt vil det også redde flere norske liv.
Fordelingen av vaksiner burde ikke avgjøres av penger og forbindelser, men av behov. Grensene ødelegger en god samordning, både mellom landene, men også samordnet opp mot produsenter som er kommersielle aktører i en enormt stor industri.
Verdenssamfunnet burde makte å vise solidaritet så vel innenfor landegrensene som over dem, og kanskje spesielt fordi pandemien ikke bryr seg særskilt mye om grenser. Vi kan begrense, men ikke isolere oss. Daglig handel over grensene er helt nødvendig, noe ikke minst handel med vaksiner viser.
Når krybba er tom bites hestene heter det, sjelden har vel ordtaket blitt bedre synliggjort enn nå. Det foregår masse diskusjoner om hvem som bør få først, lærere, østlendinger, arbeidsinnvandrere, fattige og så videre. Samtidig har det politiske spillet hardnet til, for tidlig, for sent, for mye og for lite brukes gjerne i samme setning – både nasjonalt og internasjonalt.
Verden har aldri tidligere blitt satt på en slik prøve i etikk
Verden har aldri tidligere blitt satt på en slik prøve i etikk, både når det gjelder prissetting, fordeling, empati, dobbeltmoral og etterpåklokskap. Det beste verktøyet for å lande godt plantet på beina er nå åpenhet, både mellom nasjoner, produsenter og befolkningsgrupper.