Det er gått over 80 år siden de britiske jagerne HMS Calcutta og HMS Zulu senket hurtigruteskipet D/S Nord-Norge like ved Præstengbrygga, og siden har folk på Hemnesberget snakket om hendelsen. Nå er vraket endelig lokalisert.
Et dykkerteam fra Visit Plura varslet i høst at de hadde planer om å sende ned et team av dykkere for å lokalisere vraket, etter at Hemnes kommune gikk inn med støtte til prosjektet. Sammen med ScanSub As, et søsterselskap av Seløy Undervannsservice, gjennomførte de onsdag 6. januar en skanning av havbunnen med side-scan sonar.
Avdekke historier
Ina Trælnes i Visit Plura forteller litt om bakgrunnen for at de involverte seg i letingen etter vraket av det tidligere hurtigruteskipet.
– Vi hadde jo hørt om D/S Nord-Norge mange ganger, og siden vi er dykkere er vi jo interessert i alt som befinner seg under vann. Alle typer vrak og mysterier tenner oss. Skip som har gått ned gjemmer gjerne på skatter, ikke nødvendigvis ting man tar med seg, men historien de ligger og bærer på, og som vi kan være med på å få frem i dagen, forteller Trælnes.
– Det øyenvitner mener de så for 80 og 100 år siden er ikke nødvendigvis det vi får høre i dag, da historiene deres er blitt fortalt av mange over flere generasjoner. Slik at ofte finner man ut at det som er oppfattelsen av sannheten er ikke det som faktisk skjedde. Og bevisene, de ligger jo på havbunnen, utdyper hun.
– For D/S Nord-Norges del gikk jo historiene ut på at den var delt i to og at den lå lenge og fløt på overflaten før den gikk ned. Nå vet vi ut fra scanne-bildene at den er i en del, at den i det minste er såpass intakt at delene henger sammen selv om den ble torpedert. Søken etter sannheten er ei god drivkraft i seg selv, sier hun videre.
På 280 meters dyp
– Mange har ment at skipet skulle befinne seg på rundt 90 til 150 meters dyp, men scanningen og 3D-modellen viser at havbunnen skrår kraftig ned når man kommer et stykke fra land, og at det ikke fantes noen nivåer det store skipet kunne stoppe i, forklarer Trælnes.
– Håpet vårt var at den skulle ligge slik at vi kunne nå den. Der vi har lokalisert skipet er det 280 meter dypt, og det blir for dypt for oss og for dypt til at det er trygt, fortsetter hun.
– Vi er selvsagt litt skuffet over at det ikke lar seg gjøre å dykke ned til det, men nå jobber vi med å skaffe midler til at vi kan gå ned ROV (fjernstyrt undervannsbåt, journ. anm.) slik at vi kan få tatt video og bilder av skipet. Da får vi dokumentert hvilken tilstand hun er i, og hva vi kan se fra utsiden. Dette vil jo være av stor historisk betydning, sier hun.
– Selv om vi i Visit Plura ikke kan bruke dette som en destinasjon å dykke ned til, ønsker vi veldig gjerne å fortsette jobben med å realisere prosjektet, og få bilder av D/S Nord-Norge der hun ligger. Vi håper at vi i løpet av de nærmeste månedene får reist kapital til å leie Seløy Undervannsservice til å gjøre jobben med å filme. De har undervannspiloter som blant annet har vært med og dokumentert skipsvrak ned mot 5000 meters dybde utenfor Spania. De har definitivt både kunnskapen og erfaringen som skal til, og de er blant de beste i landet på denne typen jobber, legger hun til.
Historien er viktig
Om selve turen forteller Trælnes at det er mektig å se utstyret i bruk på denne måten.
– Dette er jo krigshistorie, og jeg tror at også gutta bak roret kjente på følelsen av å løfte frem noe som i seg selv er unikt, sier Trælnes.
– Ikke bare for Hemnesberget. Dette er viktig både i et nasjonalt og et internasjonalt perspektiv. Skipsvrakene langs norskekysten er jo synlige beviser på det som skjedde under krigen. Selv om de for folk flest ikke er synlig før vi bringer dette frem i dagen. Plutselig skjønner man at 80 år ikke er så veldig lenge siden, og når vi ser hvor urolig verden er i dag er det desto viktigere å stadig minnes på at frihet ikke kan tas for gitt, avslutter hun.
Jubileumsmarkering
Evigunge Torbjørn Skjæran (77) var ombord i båten, da Ina Trælnes fra Visit Plura og dykkerteamet, under ledelse av Jani Santala var ute på letetokt i fjorden utenfor Hemnesberget. Det var litt tilfeldig.
– Både jeg og Hemnes Historielag hadde tidligere tematisert og snakket om hvordan man kunne gå frem for å forsøke å finne skipet, men etter at jubileumsmarkeringen vi jobbet med ble utsatt og flyttet på grunn av Koronaen hadde vi strengt tatt slappet av og ikke tenkt så mye på det med identifiseringen, forteller Skjæran.
– Mens vi jobbet med planlegging av markeringen av 75-årsjubileumet for frigjøringen, snakket vi om mulighetene for å bruke Seløy Undervannsservice, men vi hadde ikke penger til en slik operasjon da, fortsetter han.
– Vi var også i kontakt med NRK den gang, og de var veldig giret på dette med å kunne finne båten. Jeg fikk koblet NRK til Hemnes kommune, og Marit Valla var også veldig ivrig på idéen, legger han til.
Telefoninvitasjon
– Så dukket denne koblingen til Visit Plura opp. De var interessert i å etablere et tilbud for å ta grupper ut til Hemnesberget og dykking i fjorden her, forteller Skjæran.
– Ina Trælnes i Visit Plura har hatt god kontakt med Marit Valla i kommunen, samt med NRK. Via Marit, som kjente til historielagets engasjement med tanke på lokalisering av skipsvraket, fikk jeg greie på at Plura og ScanSub hadde planlagt dette letetoktet, fortsetter han.
– Jeg ringte Ina umiddelbart, presenterte meg og fortalte kort om min rolle i historielagets arbeid med krigshistorien på Hemnesberget. I tillegg sendte jeg henne litt presentasjonsmateriell, og hun tente på dette og inviterte meg til å delta på sidelinjen, sier han videre.
Torbjørn syklet utover til Præstengkaiet, og etter å ha hjulpet til med å bære noe utstyr ombord i båten til ScanSub, var han forberedt på å stå på kaiet for å følge med.
– Da spurte Ina meg om jeg hadde lyst til å være med i båten, forteller Skjæran.
– Ja, var mitt kontante svar, ler han videre.
En sterk opplevelse
Torbjørn fikk på seg overlevelsesdrakt, og var plutselig en del av letetoktet.
– Det føltes helt fantastisk da vi gikk ut, rundet odden og startet søket. Gutta i båten forklarte underveis at når de gikk ned med sonaren kunne de ha et felt på omkring 100 meter bredde i søket, når dybden var såpass som den var, forklarer Skjæran.
– Der vi startet var vi på en dybde av cirka 280 meter, og jeg sa at jeg trodde vi befant oss for langt ut. På «berget» har det alltid vært snakk om hyllenivåer på omkring 90 og 150 meters dybde, og at skipet sannsynligvis lå på et av disse, fortsetter han.
– Det viste seg kjapt å ikke stemme, for plutselig dukket vraket opp på skjermen, allerede på første forsøk. Og bildene viser at båten ikke er delt i to. Det var en veldig sterk opplevelse, særlig med tanke på hvor mye tid som er brukt i arbeidet med Hemnesbergets krigshistorie, sier en engasjert Skjæran.
– Dette har altså hemnesværinger gått rundt og lurt på i 80 år, og nå har vi svaret, legger han smilende til.
Håper å fullføre
Hva som skjer videre nå er det ingen som vet, men Skjæran antar at vraket blir liggende.
– Å få båten hevet tror jeg er lite realistisk. Jeg tror ikke noen er villige til å finansiere en slik operasjon, og det beste vil være om den får være på kirkegården sin, sier han.
– Nå blir neste steg å få sikret gode bilder av vraket, og det vil fort koste mellom seksti og åtti tusen å gjøre den jobben. Her har vi altså en mulighet til å skaffe god og verdifull dokumentasjon av en sentral del av stridshandlingene på Hemnesberget, men det må jobbes med finansieringsløsninger, sier gründeren.
– Jeg har vært i kontakt med Forsvarsdepartementet. De har en ordning som gjør at de kan gi tilskudd til prosjekter og arrangementer som synliggjør det som har med krigen å gjøre. Kanskje kvalifiserer vi til slike midler, fortsetter han.
Viktig for Hemnesberget og kommunen
Hemnes historielag er med i en komité, der Torbjørn representerer historielaget, Marit Valla er med fra Hemnes kommune og Tone Bente Båtstrand Husnes er politiker i helse-, oppvekst- og kulturutvalget. Disse jobber med å få laget et nytt krigsminnesmerke på Hemnesberget. Bildene av skipsvraket kan bli en verdifull del av den jobben som historielaget her er en del av.
– Disse bildene vil jo kunne brukes når disse krigshistoriene skal fortelles, og i tillegg har vi en del vrakgods som fløt i land, forteller Skjæran.
– Etter forliset var fjorden full av hvite livbelter, og en del av disse er bevart. I tillegg dreier det om en del av den innvendige rekka, samt skipsuret som sto på brua. Skipsklokka derimot, får vi ikke tak i. Vi vet at den eksisterer, for den hang tidligere oppe på Langbakken skole. Den er forsvunnet fra Hemnes, og vi har dessverre ikke lokalisert den enda. Det er selvsagt veldig synd, og det finnes teorier om hvor den kan befinne seg, legger han til.
– Funnet av D/S Nord-Norge er således bare en del av noe som kan bli ganske stort for Hemnesberget, og kommunen for øvrig, dersom vi klarer å få til planene om satsing på turisme og historiefortelling knyttet opp mot krigshistorien her, sier Skjæran.
– Får vi med oss både de som er historisk interesserte, gründere og ildsjeler, kan det gå riktig godt, avslutter han.
