Styret i Hemnes Boligstiftelse har gjort seg klar for flere skyllebøtter etter å ha vedtatt å benytte gjengs leie.
Etter at det har gått ut brev til alle leietakerne med nye leiesatser har kritikken ikke latt vente på seg. Styreleder i Hemnes Boligstiftelse (HBS), Terje Ånonli, og styremedlem og forretningsfører, Harald Mårnes, forklarer nå hvorfor de har gått til dette skrittet.
– Vi har tidligere justert husleien etter KPI (konsumprisindeksen journ.anm.), og når det har kommet ny leietaker har vi justert opp til en markedspris. Dermed har de som har leid lenge sakket kraftig akterut, de har rett og slett fått veldig billig leie, forklarer de.
Ny metode
Ånonli forteller at HBS gjennom mange år har jobbet for å innføre gjengs leie for å rette opp i dette forholdet.
– Nå kan to leietakere som er naboer i samme bygg ha vidt forskjellig leie, det er denne ulikheten vi nå vil fjerne, forklarer han.
Forretningsfører Mårnes forteller at det er kun de som har leieforhold som overstiger 3 år som nå får en slik regulering.
– Leilighetene er ikke individuelt vurdert. Vi har tatt utgangspunkt i SSBs (Statistisk Sentralbyrå journ.anm.) statistikk for predikert leie ut fra kvadratmeter og antall rom på tettsteder med 2.000 til 20.000 innbyggere, forklarer han.
I lovteksten kommer klart fram at ny leie skal bygge på lignende husrom, og om leietaker selv har pusset opp leiligheten skal denne verdiøkningen holdes utenfor. Slik HBS har praktisert dette skilles det ikke mellom leiligheter med vidt ulik standard, og det er heller ikke tatt hensyn til egeninnsats i forbindelse med oppussing.
Selveid
Hemnes Boligstiftelse er «eid» av Hemnes kommune, men ettersom en stiftelse er egen juridisk person kan ingen ha råderett over stiftelsen, den er selveiende. Dermed har verken kommunens administrasjon eller kommunestyret formell innsynsrett eller kan ta beslutninger på vegne av HBS. Styret oppnevnes imidlertid av kommunestyret, og kan slik kontrollere selskapet. Selskapets boliger fordeles av kommunens boligkontor.
– Leietakere hos HBS betaler ikke innskudd, vi har egne vaktmestre og forsikring og kommunale avgifter er inkludert. Nå øker vi vedlikeholdsbudsjettet til 2,5 millioner i 2021, det er opp 700.000, forteller Ånonli, føyer til at de nå skal pusse opp to leiligheter på Markusmoen der det tidligere har vært ambulansestasjon.
Stiftelsen har som formål å skaffe boliger (eventuelt servicebygg) for tidsbegrenset utleie uten eget økonomisk formål. De vil derfor normalt sett ikke bli skattepliktig. Etter at mer enn halvparten av utleieenhetene henvender seg i det åpne markedet ble de pålagt å betale skatt fra 2018. HBS har ca. 110 leiligheter, der 50 er innen omsorg, resten i vanlig marked.
– Vi skal utarbeide en plan over antall boliger. Vi må ha færre enn halvparten på det vanlige markedet for å unngå skatt, og selv om flere av disse står tomme regnes de med. Det blir ikke noe utstrakt salg, og vi kommer til å se på hva som er mest egnet for å selge unna, forklarer styrelederen.
Solid bedrift
HBS har solide regnskapstall. Siden 1988 har stiftelsen økt egenkapitalen med 23 millioner kroner. Dette er summen av overskudd gjennom disse årene. Ettersom de eier seg selv betales det ikke ut noe utbytte. Overskuddene kan se ut til å være benyttet til å betale ned gjeld.
– Vi er ikke rike, vi har ikke penger i banken, det går bare akkurat rundt slik vi har det. De økte inntektene vil i sin helhet gå til økt vedlikehold, forklarer han, og legger til at de nye leilighetene har andre leiekriterier: – Leiekontraktene er på tre år, deretter må leietakerne søke på nytt for en ny periode.
Styret i HBS vil behandle klagene som er innkommet i løpet av nær framtid.
