Takket være Korgen Sanitetsforening er nå en blærescanner på plass på legekontoret i Korgen. «Jo mer vi får gjort her, jo bedre» sier lege Kristin Axelsen.
Bjørghild Reinåmo og Elsa Hoel fra Korgen Sanitetsforening har møtt opp på legekontoret, hvor blærescanneren allerede står klar.
– Vi i saniteten fikk en forespørsel fra pårørende om å bidra til å kjøpe inn dette apparatet, for at folk skulle slippe å dra til Mo på sykehuset, forteller Bjørghild.
– Det er ikke nødvendigvis så forskrekkelig langt til Mo, men for de som er syke så er det det, mener hun.
– Det blir mer lettvint å ha det her, det er jo noe med å bruke tiden sin på Mo i disse dager, sier Elsa.
Demonstrasjon
Lege Kristin Axelsen dukker plutselig opp, sammen med helsesekretær Pia Villmones. Begge to er veldig begeistret for det nye apparatet, som enkelt kan fraktes rundt i en snedig liten koffert.
Bjørghild hopper opp på benken slik at Kristin får ta en demonstrasjon og Kristin forteller hvordan apparatet fungerer.
– Med denne får vi vite hvor mye volum det er i blæren. Det vi ofte er interessert i å vite er når folk har vært på do og tisset, hvor mye restvolum som er igjen. Klarer de å tømme seg ordentlig?
– Den er også fin å ha hvis man skal legge kateter. Det kan være vanskelig noen ganger, for vi vet ikke når vi er inne. Det som forteller meg det er om det kommer urin, men det vil jo ikke skje om blæren er helt tom. Da kan det være lurt å blærescanne i forkant for å se om det er urin i blæren.
Avlaster
Kristin gir mange eksempler på når en blærescanner kan komme til nytte.
– Det kan komme en person til meg som forteller at han har spreng i blæren, men ikke får tisset. Da ville jeg bruke dette apparatet for å se om det faktisk er en full blære eller ikke, og kanskje vi må hjelpe til ved å legge et kateter.
– Så dere har bruk for en blærescanner her i Korgen?
– Helt klart! Og jeg vet hvem som har snakket med saniteten om dette, og det er da en person som slipper å reise til Mo for å få utført dette. For pasienter med alvorlig sykdom vil dette være kjempeflott. Når man har lite krefter er det greit å ha muligheten til å bruke de kreftene hjemme hos seg selv, istedenfor å reise fram og tilbake.
– Det avlaster vel sykehusene også litt? spør Elsa.
– Det er klart, og i disse koronatider kunne det ikke vært bedre. Jo mer vi kan gjøre her, jo bedre. Det er ingen av oss som vil til Rana eller andre kommuner nå, ler Kristin.
– Både kreftsykepleieren og sykehjemmet vet at vi har fått den og har fått beskjed om at de kan disponere den. Sykehjemmene kan jo ha et behov i helgene, og da avtaler vi bare at den blir hentet på fredag. Hjemmesykepleien kan i tillegg ta den med hjem til folk, forteller helsesekretær Pia.
Pengene brukes lokalt
– Vi har mye på legekontoret vi kan takke dere for, sier Kristin, og bare i det lille rommet pekes det ut flere ting som saniteten en gang har skaffet. Lampe, stol, blodtrykksapparat. Senest i fjor samlet de inn penger til en hjertekompresjonsmaskin til ambulansen.
For Bjørghild er det viktig å påpeke at ryktene om at alle pengene de samler inn går sentralt, ikke stemmer.
– Det brukes hovedsakelig lokalt. Litt sender vi til fond og forskning, men der bestemmer vi selv hvor mye vi vil gi.
Tusen, hjertelig takk! sier Pia og Kristin til Bjørghild og Elsa, før Kristin må løpe til neste pasient.
– Det er jo derfor saniteten er her, for å hjelpe til med nettopp slike ting, sier Elsa.
