Hemnes Boligstiftelse innfører nå gjengs leie, det ga mange av deres leieboere ei svært lite velkommen julegave.
I husleieloven beskrives det hvordan husleien kan reguleres. De fleste velger å følge konsumprisindeksen, men når boligpriser og leiepriser over mange år avviker fra indeksen finnes det en ekstra mulighet, gjengs leie.
Kort fortalt går dette ut på å finne «normal leie» i et definert område, og benytte disse prisene. Det skal være et gjennomsnitt, altså langt fra markedsledende priser som benyttes.
Sist sommer fikk leietakerne til Hemnes Boligstiftelse (HBS) brev om at de med virkning fra 1. januar vil tilpasse husleien til gjengs leie. Det kan virke som de fleste tok dette svært så rolig, HBS er den desidert største aktøren i leiemarkedet i Hemnes, og vil derfor definere nivået, enten de ønsker det eller ei.
Like før jul fikk leietakerne et nytt brev, det var ingen julegave, det var en oversikt over hva de må betale i leie fra januar 2021. Det har skapt bølger, og tilhørende uro hos leieboerne – de som har bodd noen år i samme leilighet må nå betale flere tusen ekstra i måneden i leie.
Ole Inge Sørensen er en av de drøyt 100 leietakerne til HSB, og han viser til en rekke eksempler på folk som leier hele eneboliger med lavere priser enn HSBs priser for to- og tre-roms leiligheter.
Hva er «to-roms og «tre-roms»?
Ifølge Norges eiendomsmeglerforbund henviser rom-betegnelsen til varige oppholdsrom utenom kjøkken og bad. I praksis vil dette være stuer og soverom. En bolig som oppgis som «ett-roms», betyr at den har stue i tillegg til kjøkken og bad. En to-roms har stue pluss ett soverom. En tre-roms har to soverom, en fire-roms har tre soverom, og så videre. Det er etablert meglerstandard at disponible rom som ikke er godkjent for varig opphold holdes utenfor rom-benevnelsen.
Ulik standard
– Leiligheten jeg leier er 35 år gammel. Det er vannskader i taket, og vinduene er aldri skiftet. Det er betonggulv uten varmekabler, og nå må jeg betale nesten like mye som de splitter nye leilighetene som er satt opp på nabotomta, sier han, og peker på de seks nye leilighetene som er satt opp på Markusmoen i Korgen.
De nye leilighetene har varmepumpe og varme i gulvene, og alle hvitevarer er inkludert. Pris? 9.000 i måneden pr leilighet.
– Etter en prisøkning på 15 prosent skal jeg nå betale 8.880 kroner i måneden, 120 mindre enn de nye leilighetene. Jeg har verken varmepumpe, gulvvarme eller hvitevarer inkludert, men jeg har vindustrekk. Jeg er helt sikker på at min strømregning blir minst 120 kroner høyere enn hos naboene, sier Sørensen.
Artikkelen fortsetter under tabellen
Tabellen HBS har benyttet er for tettsteder mellom 2.000 og 20.000 innbyggere. Det er ingen tettsteder i Hemnes som er så store, Mo i Rana har til sammenligning ca. 19.000 innbyggere. Det finnes en tabell for tettsteder mellom 200 og 1.999 innbyggere. Det er uklart hvorfor ikke denne tabellen ble benyttet. Om denne tabellen hadde blitt benyttet ville gjengs husleie blitt vesentlig lavere, faktisk ligger tabellen som er benyttet 17–18 prosent høyere.
Han er ikke ute etter å presse opp prisen hos naboene, men mener det ikke går an å ta samme pris for en leilighet som er splitter ny og en som er 35 eller 70 år gammel. Reguleringen gjøres nemlig også for leiligheter i Hagen i Korgen, leiligheter som ble satt opp på 50-tallet. For mange av disse blir økningen langt høyere enn 15 prosent.
Kan slå begge veier
– Det som er interessant er at vi som leietakere kan forlange at reguleringen til gjengs leie skal gjøres etter takst. Jeg tviler sterkt på at en takstmann mener at det kun er størrelsen på leilighetene som skal bestemme prisen, og ikke standarden, eller slitasje. Jeg kommer ikke til å godta dette uten en takst, sier en irritert Sørensen.
Prisfastsettelsen skal være gjort med utgangspunkt i tettsteder med 2.000–20.000 innbyggere.
– Det betyr jo at vi får samme priser som på Mo, og at det blir samme leiepriser i hele Hemnes, selv om boligprisene er svært forskjellig om vi sammenligner Korgen og Bleikvasslia.
Dårlig vedlikehold
Lenger bort i gata bor Nina Henriksen og Kim Rune Falkenhaug i hver sin leilighet. De har fått samme økning i husleie, og fortviler.
– Vi har begge i flere år bedt om å få nytt dusjkabinett fordi de er helt utslitt, men uten å lykkes. Det har vært minimalt med vedlikehold, det er kun når noen flytter ut at det gjøres noe, sier de.
Nå har de valgt å protestere mot den økte leien, og får trolig følge med mange andre leietakere.
