Fotballåret 2020 bydde på mange omstillinger, mye ekstraarbeid og lite spilletid. Are Stenvoll og Renate Reinåmo håper på et bedre år i år, og er spent på om frafall blir et faktum også i Hemnes.
Avlyste treninger, kamper og serier, stengte gymsaler og avstandsregler har preget det siste året. Litt har vært mulig å gjennomføre, og selv om 2021 begynte med strenge restriksjoner, er det fortsatt et håp om at dette vil bli et bedre fotballår en det forrige.
Renate Reinåmo er leder i barne- og ungdomskomiteen. Hun forteller hvordan fotballåret har vært.
– Først, da vi fikk starte opp ute i mai, var det jo restriksjoner på å holde avstand. Man skulle jo ikke ha kontakt. Så da var det å lage retningslinjer ut fra fotballforbundet sine anbefalinger.
Det er jo mulig å trene, men ikke å spille fotball
Retningslinjene betydde blant annet spriting før og etter trening, vask av utstyr, alle skulle holde minst en meters avstand gjennom hele treninga.
– Er det da mulig å faktisk spille fotball?
– Det er jo mulig å trene, men ikke å spille fotball.
– Man kunne kjøre diverse øvelser, men jeg merket i hvert fall på mitt lag at gutta begynte å synes det var kjedelig. De sleit veldig med å klare å holde avstand, forteller Are Stenvoll, som er trener for det som i år blir Gutter12, og har i tillegg fungert som trener for seniorlaget.
– De fleste som kommer på fotballtrening ønsker jo å spille fotball, legger Renate til.
– Ja, det er jo kamper og det å få score mål de synes er artig, og når de ikke får lov til å gjøre det skjønner jeg at det blir kjedelig å møte på trening, sier Are, som mener guttene likevel var flinke til å møte på trening.
– Det løste jo litt opp, så vi fikk gjennomført noen kamper etter hvert.
– Det ble åpnet opp for barne- og ungdomslag slik at de fikk gjennomført en slags serie, kan Renate fortelle.
Knallhard jobbing
For seniorene sin del ble det dessverre lite aktivitet. Are forteller at de hadde noen treninger, men gikk mest og ventet på en serie som aldri kom.
– Det ble jo ikke noe serie. Og så gjennomførte vi en del treninger, men det blir jo ikke det samme med slike retningslinjer som det var. Man får ikke gjort det man burde ha gjort.
– Har man greid å finne alternative løsninger i denne tiden?
– I begynnelsen kom det jo nye retningslinjer hver uke, så barne- og ungdomskomiteen hadde i hvert fall et strev med å lese seg opp på ting og få ut informasjon til lagene. Det var knallhard jobbing og litt frustrerende at man en uke har fått på plass ting, og neste uka så var alt helt nytt igjen, forteller Renate.
– Det landet litt etter hvert, før sommeren, så det gikk seg til.
Synd for barna
Are forteller at høstsesongen ble gjennomført for de aller fleste lag, bortsett fra 1. – 4. klasse.
– Så heldigvis ble det en del kamper på høsten.
– Det ble jo det at foreldrene måtte stille opp litt ekstra og være kampverter. Man skulle jo ha kontroll på alt og alle som var tilstede. Så det var en hel del organisering der også, men det gikk greit og vi kom gjennom det, smiler Renate.
Noen hadde lyst til å trene mer enn andre, mens enkelte ville legge det helt dødt på grunn av restriksjonene som var
Hun synes det er synd for barna at så mye har blitt avlyst, men mener hun ikke har grunnlag for å si noe om det burde vært mindre strengt.
– Det er jo synd at barna ikke får holde på med aktiviteter, det dem liker og ikke minst å være sammen sosialt. Det trenger dem jo. Men på den andre siden har det vært greit at det har vært strengt.
– Det måtte jo være litt strengt, mener Are.
– Men der er folk veldig forskjellige i idrettslaget. Noen hadde lyst til å trene mer enn andre, mens enkelte ville legge det helt dødt på grunn av restriksjonene som var.
– En del tenkte kanskje at det ble for mye jobb. For mye å sette seg inn i, rett og slett. Men jeg tenker at det er vanskelig balansegang, det med hva som er for strengt og hva som er innafor, legger Renate til.
Hall på ønskelista
De forteller at gymsalen har vært stengt siden november, og hallen på Bjerka er stengt for organisert aktivitet.
– Da har vi egentlig ingen andre fasiliteter. Det blir ut og finne på noe, da, sier Are.
– Tror dere det kan bli en del frafall etter et slikt år?
– Det har vist seg på landsbasis at det er mange som har falt fra. Hvor mange det er her vet vi ikke før vi starter ordentlig opp igjen, sier Renate.
– Det kan jo hende at det faktisk motiverer noen, også. Altså, at det var så rolig en sesong, at de får mer lyst til å komme seg ut i aktivitet. Men det er fort gjort å bli lat når det er lite som skjer, mener Are.
– Det blir spennende i år, og jeg er spent på om alle på Gutter12 dukker opp når vi begynner å trene igjen. Vi får håpe det kan bli en normal sesong. Selv er vi ikke kommet i gang enda, men jeg håper de åpner gymsalen i slutten av måneden.
Han forteller at å trene i hallen på Bjerka ikke er et alternativ på denne tiden av året.
– Ikke med så mange minusgrader. Det blir litt fryseboksprinsipp, den holder på kulda. Men vi har jo ikke så mange alternativer her på vinterstid. Vi skulle gjerne hatt en stor hall vi kunne boltre oss i, det hadde jo blitt lettere å holde større avstand mellom ungene også, smiler han.
