Håvar (49) bygger kraftlyd

Nede ved sjøkanten på Hemnesberget, bor Korgværingen Håvar Trettbakk. Fra sitt minimale verksted i stuekroken, lager han rene kraftpakker for gitarister og bassister.

Det er ikke så mange år siden Håvar begynte å pusle sammen rørforsterkere, og systematiserte fritidssysselen i hobby-virksomheten Wipe My Ass Amplification. Han har etter hvert utviklet seg til å produsere det enkelte mener er forsterkere i ypperste verdensklasse.
– Det begynte vel for 5-6 år siden, og da var det effektpedaler jeg bygget. Siden tok jeg steget videre til å bygge forsterkere, forteller Trettbakk.

– Den første idéen var å få laget en liten forsterker som fikk plass i en verktøykasse fra Biltema, og den første rørforsterkeren min fikk derfor navnet Toolbox. Den står faktisk hos Fred Endresen i Studio Nord i Mosjøen, og «leverer» lyd der, fortsetter han.

Selvlært

Håvar har ingen teoretisk bakgrunn innen finelektronikk, men det er en interesse som har «ligget latent» i ham siden han var en relativt liten guttunge.
– Pappa var radio- og TV-reparatør i Mo i Rana, så jeg snappet nok opp litt fra han. Jeg pleide å være med ham på jobb, og fikk hjelpe til med å lete frem komponenter, forteller Trettbakk.
– I tillegg var pappa interessert i lyd, så jeg har vel kanskje arvet denne interessen derfra, legger han til.

– Ellers må jeg si at det jeg har lært baserer seg på egenstudier. Det er utrolig hva man finner på YouTube. Det må være verdens beste universitet, smiler Trettbakk.

– Og så er det greit å ha en samboer som er god i matematikk, for det blir en del regning og beregning i løpet av byggeprosessen, fortsetter han.

Ingen fasit

– Det blir noen timer med finlytting, og bytting av komponenter før ny finlytting for å høre om det utgjorde noen forskjell. Og jeg er ofte den som blir «prøvekanin», ler samboer Tone Drage.
– Hun blir ofte offeret ja, istemmer Trettbakk.
– Og av og til forsøker jeg å lure henne, og ber henne lytte etter forskjeller uten at jeg har gjort endringer i elektronikken. Hjernen er ikke helt til å stole på alltid, så jeg må utfordre den litt, smiler han lurt.

– Det er egentlig ganske interessant i seg selv at det er slik. Det blir omtrent som med blindtesting av smaker man er sikre på at man skal kjenne igjen, men det er nok vanskeligere når det kommer til lyd, og det tar litt tid når noe skal «mekkes om» før neste testlytting, legger han til.
– Det er i det hele tatt vanskelig når det kommer til lyd og musikere. Alle har sin oppfatning av hvordan det skal låte. Og fasiten, den fins jo ikke. Spør du ti musikere om hva som er perfekt lyd, får du ti ulike svar, fortsetter han.

Nabovarsel

Apropos lyd. Å bo slik som samboerparet gjør nå, nokså for seg selv uten nabohus vegg i vegg, er en klar fordel når man har en slik hobby.
– Forsterkerne må jo testes underveis, og det betyr jo innimellom at lydnivået blir noen hakk over «normalen». Det var ikke alltid like greit da vi bodde i blokkleilighet i Mo i Rana, smiler Trettbakk.

– Naboene her på Hemnesberget har vi jo vesentlig mer avstand til, og jeg har ikke fått noen klager så langt, så jeg tror det går bra uten å måtte begynne med «nabovarsling», legger han til.

Foretrekker rør

– Alle forsterkerne jeg bygger er unike, med sine særegne spesifikasjoner. Og så er stort sett utseendet også ulikt fra produkt til produkt, og de som kjøper en av mine forsterkere kan i utgangspunktet komme med ønsker med tanke på hvordan de skal se ut, forklarer Trettbakk.
– Det er også litt av greia med rørforsterkere. Selv om du bruker de samme komponentene i to like forsterkere, blir lyden aldri den samme. Det blir sånn med slik «steinalder-teknologi», poengterer han.

– Og så er det jo delte meninger om hvilken type som er best, men personlig synes jeg rørforsterkere gir en bedre lyd, sier han.

Reparasjoner

I tillegg til å bygge stadig nye forsterker-varianter driver Håvar også med reparasjon og service på andre forsterkere.
– Dette er jo bare en følge-effekt av denne hobbyen, og jeg har ikke hverken annonsert eller gått spesielt høyt ut med det. Men det begynner jo å bli noen som har fått det med seg, sier han.

– Det er den velkjente jungeltelegrafen som benyttes, ler han videre.

– Dessuten er det ikke lengre så mange som holder på med slikt. Vi er nærmest en «utdøende rase», legger han til.

Kvalitet

I løpet av de relativt få årene Håvar har bygget forsterkere, har tilbakemeldingene blitt mange, og udelt positive. Slik blir det gjerne når man prioriterer kvalitet fremfor kvantitet.
– Det virker som om de som får seg Wipe My Ass-forsterker blir fornøyde med produktet, sier Trettbakk.

– Fred Endresen i Studio Nord har både gitar- og bassforsterker, og han liker lyden i de begge, fortsetter han.

– Og Odd Arne (Eiterjord, journ. anm.) skulle aldri ha annet enn transistorforsterker. Jeg bygget en rørforsterker til ham, som han ble veldig fornøyd med, og nå spørs det om ikke jeg har konvertert ham til rør. Det er fint med gode tilbakemeldinger, og det er spesielt artig når jeg får «omvendt» disse transistortilhengerne, ler han.

– Det er kanskje den beste anerkjennelsen jeg kan få, legger han til.

Bandets utstyrsleverandør

Håvar bygger altså gitar- og bassforsterkere, og effektpedaler for begge instrumentene, og det er ikke snakk om halvferdige byggesett slik enkelte bruker. Dette er helt fra skratch.

Litt spesielt, siden han selv er trommeslager. Sammen med samboer og bassist Tone Drage og gitarist Svein-Erik Hjerpbakk utgjør de kraft-trioen Mormors Pistol, og der har Wipe My Ass Amplification vært «hoffleverandør» av utstyret som benyttes av både bassist og gitarist.
– Det er neppe mange band rundt om i verden som har det slik, at backline-forsterkerne og effektpedalene er bygget av bandets trommeslager, smiler Trettbakk.

– En av fordelene med å bruke egenprodusert utstyr, er jo at bandet også har med «servicemann» om noe blir ødelagt. Da kan jeg som regel fikse det, om det ikke er deler som ryker, legger han til.

Wipe My Ass Amplification

Trettbakks forsterkere produseres under et noe uortodoks «merkenavn», noe han forklarer slik.
– Første gang jeg foreslo dette navnet, var det et forslag til bandnavn da vi startet å spille sammen. Det ble nokså kontant nedstemt, ler Trettbak.

– Å bruke dette navnet på forsterkerne var egentlig bare en fleip, men så dro jeg fleipen litt for langt, og hadde brukt det litt for mye, fortsetter han.
– Nå får det bare være slik. Litt skøy må det være, og jeg tar ikke meg selv så høytidelig, avslutter rørforsterkerprodusenten med et glimt i øyet.