Den nye garasjen til Norsk Folkehjelp Korgen er klar til bruk, og gjengen har endelig «høyere beredskap», som prosjektet også heter. Men noen innflyttingsfest må vente.
Ved lysløypa i Vesterli er endelig det 190 kvm store bygget klart til bruk. «Norsk Folkehjelp Korgen» samt logo og nummer har kommet opp på veggen ute. Ute er det lite som minner om en byggeplass, området er ryddet og fint. Det er som om garasjen bare venter på litt «action».
Inne står leder for Norsk Folkehjelp Korgen, Lars Tore Hatten, samt medlemmene Rune Oldernes, Anders Martin Oldernes, Ole Martin Hjerpbakk samt representant fra ungdomsgruppa Isak Trongmo.
Rune viser vei gjennom de fire rommene i garasjen.
– Borterst her er det tråkkemaskinen til Korgen IL skal stå. Det er et samarbeid vi har med dem, at de får ha den i garasjen vår, så får vi låne klubbhuset når vi trenger det.
Det neste rommet er et utstyrsrom, hvor mye har kommet på plass i de mange hyllene langs veggene.
– Vi har mye utstyr, og mer blir det etter hvert som det kommer nye og bedre løsninger. På de gamle lokalene var det stappfullt og veldig lite oversiktlig. Her skal alt ha sin plass og ting skal være merket for å holde oversikt.
Allsidig rom
Det tredje rommet har foreløpig ikke så mye innhold, annet et bord med noen stoler rundt. Et par av karene har sørget for noe attåt kaffen, siste rest av julekakene.
– Dette rommet kommer til å fungere litt som lager og en plass hvor vi kan skru og mekke når det er behov for det. Her er det mulighet for varme i gulvet, så tråkkemaskinen kan for eksempel stå her og tine av. Men varme i gulvet skal ikke stå på hele tiden, det skal jo spares litt også, smiler Rune.
På veggen henger en gammel båre og noen gamle folkehjelpsuniformer.
– Vi ser også for oss at vi kan bruke dette rommet når vi skal ha kurs. Med vifta på litt i forkant er det fort fin temperatur her. Tidligere har folk tatt med utstyr hjem for å tørke og gjøre det klart, og så har det kanskje blitt glemt og ingen vet plutselig av det. Nå kan alt tas med hit for tørking og fiksing, så har vi alltid kontroll på det.
Start, kjør
I det siste rommet står det to skutere, kjelke, pulk og henger.
– Her er det bare å åpne porten og trykke start, sier Rune og sikter til de to skuterne som står nærmest porten.
Da de tidligere hadde et lånelokale hos kommunen var det betydelig mer tungvint å komme seg ut med utstyret som nå står i denne delen av garasjen.
– Det måtte hakkes is og tines av, skuterne måtte på hengeren og kjøres opp til fjellet, forteller karene.
Dugnadsprosessen startet i vår, og det meste har visstnok gått etter planen – eller enda raskere.
– Det var litt gøy da sørfjellsnekkerne kom hit en mandag og skulle se hvordan det lå an ettersom de skulle begynne å snekre dagen etter. De kom og så at grunnarbeidet på langt nær var ferdig, men da de kom dagen etter var alt klart. Alt som skulle til var den mandagskvelden, ler Anders Martin.
– Taket beregnet vi 14 dager på, men det var gjort på en kveld, sier Rune.
– Det var litt spenning knyttet til da dragerne skulle opp, men så har vi jo sånne som Ole Martin som bare løfter de på plass, sier Lars Tore.
Ungdommen med
Allerede før desember kunne de begynne å flytte inn. Siden da har de styrt med de siste småtingene som skulle på plass. Den planlagte markeringen av åpningen måtte naturlig nok vente i disse tider, ellers har ikke korona preget folkehjelpa altfor mye.
– Det eneste var at portene fra Danmark ble noe dyrere enn forventet på grunn av endring i valutaen. Ellers har ikke korona vært noen ulempe for oss, tror jeg. Da korona kom var det jo spesifisert at dugnad var en av tingene man kunne fortsette med, sier Lars Tore.
– Vi har spøkt litt med det. Er det lite folk på dugnad så skylder vi på korona, legger Rune til.
Isak er en av flere ungdommer som har deltatt på mange av dugnadene.
– Jeg har vært med på det meste. Snekret, kostet og egentlig gjort litt av hvert, sier han.
Primus motor
– Er det noen av dugnadsfolket som utmerker seg?
– Det vil jeg si. Rune her, har nok flere dugnadstimer enn noen andre, mener Lars Tore.
– Han har vært fast her hver tirsdag og torsdag siden byggestart. I tillegg har han vært den som har hentet materiell og diverse mellom dugnadene.
– Det er nok takket være han at den står her i dag, mener Ole Martin.
– Det kreves en primus motor som kan dra det i gang. Uten en dedikert prosjektleder tror jeg det ville ha blitt et nøysomt prosjekt, legger Lars Tore til.
Rune mener at det er fellesskapet som gjør at det har kommet opp.
– Det jeg har gjort er å holde litt oversikt, og de ganger man føler man trenger mer folk, prøve å motivere de litt ekstra.
Ifølge de andre karene har Rune også alltid sørget for at alt av material lå klart til hver dugnadsøkt.
– Jeg tror aldri det har skjedd at vi har kommet dit og har manglet noe, mener Anders Martin.
Lars Tore forteller at det også er en del andre som har mange timer med dugnad i løpet av fjoråret.
– Og så har det vært gøy å se at så mange som ikke ellers er aktiv i folkehjelpa har deltatt på dugnad. Til og med en del som ikke har vært medlemmer.
Ikke bekymret
Garasjen har kostet nærmere en million, hvor Sparebankstiftelsen Helgeland har gitt 400.000 og Helgeland Sparebank Gavestiftelse har gitt 200.000.
– Så langt har vi altså tilskudd på 600.000, og så har vi sendt søknad til Hemnes kommune, det ble litt endring i kostnadsbildet etter korona med de portene.
Gravemaskin, lastebil og stein har de fått lånt hos Rune Vasdal, mens Montér på Bjerka og Byggmix i Korgen har sørget for å gi de gode priser på material.
Den faste inntekten folkehjelpa vanligvis får fra folkebad har utgått den siste tiden. Det utgjør 40.000 i måneden, men gjengen er ikke bekymret for økonomien.
– Vi vet ikke hvor mye vi får erstattet, men vi har ikke vært redd for økonomien, den har vært solid. Det vi trenger er flere medlemmer, er Rune og Lars Tore enige om.
– Vi har vært veldig heldige som har fått med så mange ungdommer, men så kommer det en mellomperiode hvor de drar bort på skole.
Byggeprosessen har ifølge gjengen gått ganske smertefritt.
– Litt komplikasjoner her og der er det nok alltid, men med et par blad Hjerpbakk så ordner det seg ganske snart, sier Lars Tore.
– Og er det noe som er skakt og skjevt så er det bare å skylde på meg, så slipper man å spekulere mer på det, spøker Rune.
