Det har i årtider vært bakerier på Hemnesberget. Et av disse ble overtatt av Johannes Jacobsen fra Aure i Nordmøre i 1903.
Del 1.
Denne artikkelen er basert på fortellinger og dokumenter fra Alf Martin Semundseth. Del 1.
Mange kjenner nok bakeriet fra den tiden Ragnar Semundseth og kona Anne både bodde og drev næring i bakerihuset i Torggata 5 på Hemnesberget. Men historien starter før det.
Historien bak Jakobsen og Semundseth bakeri
Johannes Jacobsen var født i 1875 på gården Sæmundset i Aure på Nordmøre. Han gikk først i lære hos en baker i Kristiansund. Etter å ha fått fagbrev-svennebrev så han at en baker Osmo i Trondheim søkte etter folk. Baker Osmo, som var hemnesværing, kontaktet så Johannes og ordnet det slik at han fikk arbeid hos baker Anstensen på Hemnesberget. Og slik kom baker Jacobsen til Hemnesberget i 1899.
Det var vanskelige tider den gangen, og han mistet jobben i bakeriet. Han var heldig og flink, og fikk arbeid i bakeriet til Meyer i Mo i Rana. Etter to år der overtok han husene og bakeriet på Hemnesberget etter Karl Bergersen. Dette var i 1903.
To ganger ble eiendommen hans lagt i aske, i 1923 og 1940. Men Jacobsen bygde det opp igjen begge gangene. Siste gang ble det, etter den tids teknologi, et bakeri med moderne utstyr. Da var han over 70 år. Bakeryrket sluttet han med da han var 75 år.
Ragnar Semundseth, som på den tiden jobbet som fisker på Mørekysten, ble av sin onkel Johannes Jaobsen tilbydd arbeid i bakeriet på Hemnesberget. Ragnar Semundseth var da 17 år gammel. Også han arbeidet et par år hos Meyer i Mo i Rana. Han var også en stund i Ure i Lofoten på arbeid. Deretter flyttet Ragnar til Hemnesberget for godt. Slik oppstod bakeribedriften Jacobsen & Semundseth. Etter andre verdenskrig og brannen på Hemnesberget ble bygningen satt opp igjen. Den besto da av både selve bakeriet og et butikkutsalg, samt to leiligheter for de to familiene.
Johannes Jacobsen jobbet i bakeriet sammen med Ragnar Semundseth til 1950. Da var han blitt 75 år, og hadde hatt et langt liv som baker, men var ofte å se i bakeriet etter den tid. Ragnar Semundseth drev videre, godt hjulpet av sin hustru Anne, fram til 1976 da bakeriet ble lagt ned. fikk han seg da arbeid på Hemnes Båtfabrikk på Åsen.
Andre bakerier på Hemnesberget den gangen
– Av andre bakerier som har vært på Hemnesberget, og som jeg kjenner til, er et bakeri i Sørlandsveien (Egil Stenersenhuset), Glein på Lapphella, baker Pedersen (Erling Pedersen) i Torggata (Nergata), og som senere ble overtatt av Lyder A. Johansen. Og som nevnt ovenfor Jacobsen & Semundseth. De to sistnevnte bakeriene var naboer på hver sin side av forannevnte gate. Under krigen jobbet min far som baker i kjelleren på Eliassenhuset i Odden (Nils Bævrehuset). Da hurtigruteskipet Nord-Norge ble senket måtte de rømme fra bakeriet der. Fra 1948 begynte han i det nye bakeriet hos Jakobsen som da stod ferdig i «Nergata» (nåværende Torggata journ.anm.), forteller Alf Martin Semundseth.
Med en pappa som baker
– Å være baker var blant annet å ha arbeidsdager fra tidlig morgen. Og dagen var ikke ferdig før de siste forberedelser til neste arbeidsdag var gjort ferdig på kvelden. Særlig i forbindelse med høytider da bestillingene var mange måtte han tidlig opp på beina. Klokka 4 på natt morgenen var ikke uvanlig i den forbindelse.
– Julaften i bakeriet husker jeg ekstra godt, og spesielt fra den tiden da min mor var med og hjalp til både i bakeriet og i butikken. Da var det travelt fra tidlig morgen, og vi måtte være ferdige med å rydde, spise og stelle oss i så god tid at nådde julegudstjenesten i kirka. Tilbake fra kirka ble juleheftene hentet fram slik at vi ungene kunne kose oss med dem. Mens våre foreldre fikk en velfortjent ettermiddagslur.
Men han fisket også
– Pappa elsket å fiske og vi ungene ble tidlig smittet av hans interesse for det. På sommerstid var det å fiske med kastenot etter laks og sjøørret som gjaldt. Og da var det å komme seg tidlig i vei for å få de beste fiskeplassene. Det være seg utover Ranfjorden til Storhaugvika, eller innover Sørfjorden til Selhornvika kursen ble satt.
– Mens pappa måtte gjøre seg ferdig i bakeriet før vi kunne dra, sto vi ungene å trippet og ventet på han. Ofte hadde vi med han svensken, Curt Johannesson, som sammen med familien besøkte Hemnesberget nesten hver sommer.
– Endelig ble pappa ferdig og dermed var det å få startet vår 3 HK Sleipner for så å kappes med Ramseng, Brose, Arntsen eller Jacobsen fra Juvika om å komme først fram få de beste fiskeplassene. Som oftest var vi ikke hjemme igjen før godt etter midnatt, og mens pappa måtte opp sånn i fire-femtida neste morgen var vi andre i feriemodus og klare for ny dag «på sjyen», forteller Alf Martin.
Å frakte varer
– Før bilen gjorde sin entre på Hemnes, som vi sa om stedet, ble diverse varer fraktet rundt på kjerrer. En som var en tydelig person i bybildet på Hemnesberget var Aksel (Smutte) Nilsen. Han kunne vi daglig se med en stor kjerre bak seg nedover den bratte Katinkabakken med diverse varer fra grosserer Nils Pedersens varelager. Eller det kunne være fra fra grossist Oskar Rønning i Odden. Mel og sirup var blant de tyngre vareslag og de kom med med båt til Hemnesberget.
– Mine to eldre brødre, Øystein og Reidar, stilte på Samvirkelagskaiet og hentet varer som ble fraktet dit. På begynnelsen av 60-tallet kjøpte pappa sin første bil, en rød Volkswagen stasjonsvogn, og det ble begynnelsen på å en tid der vi kunne hente og frakte varer selv.
Gudolf Karstensen med sin kolonialbutikk øverst i Svenskbyen skulle ha forsyninger med brød og diverse kaker, og det samme gjaldt for J. Johansen på Finni, en handelsmann i Åga og H.A. Hansen på Mo.
– Jeg kan ikke huske at privatpersoner på Hemnes kunne få bestille og tilkjørt varer unntatt bløtkaker, kransekaker o.l. ved større anledninger som bryllup, barnedåper, konfirmasjon mm. Unntaket var «Olga på Myra» (Olga Antonsen), for til denne hyggelige damen kjørte vi gjerne.
