Tjener penger til barn i nød

Ved Korgen sentralskole er 18 førsteklassinger ivrige på arbeidsoppgaver hjemme for tiden. De samler nemlig inn penger til SOS-barnebyer.

Mandag var det på tide å tenne det andre lyset hos 1. klassen ved Korgen sentralskole. Deretter skulle luke nummer 7 i SOS-barnebyers omvendte julekalender åpnes.

– Har dere hørt om FNs barnekonvensjon? Det handler om at alle barn har rett til en plass å bo, til mat og drikke og at noen tar vare på dem, innleder lærer Unni Jerpset.

Refleksjoner

Så er det tid for filmklippet som skjuler seg bak luke nummer 7 på SOS-barnebyers hjemmeside. Der får elevene høre den sanne historien om Babu som er 5 år. Han mistet begge foreldrene og har ingen til å ta vare på han. Han blir bortført av to menn som vil selge han, men kommer seg heldigvis unna når noen varsler politiet. Videre får Babu seg et hjem hos SOS-barnebyer, og blir godt tatt vare på av en snill dame som jobber der. Nå har han både mat, en varm seng og noen som bryr seg om han og tar vare på han.

Elevene har mange kommentarer til filmklippet de nettopp så.

– Det var litt synd da mammaen og pappaen døde, sier Hanne Sofie Røilid.

– Det var fint at han fikk mat og en ny familie, sier Neo Ingvaldsen Bruheim.

– Det er trist når noen dør, sier Per-Eric Sæterstad.

Nathalie Granås Sjøfors kommer på når katten hennes måtte avlives og forteller litt om det.

Tjener penger hjemme

Hver dag får klassen se et nytt klipp og kan svare på refleksjonsoppgaver i forbindelse med det de har sett. Elevene kan også gjøre arbeidsoppgaver hjemme for å tjene penger som læreren samler inn og sender til SOS-barnebyer.

– Enkelte har allerede gjort en del hjemme og har hatt med penger, sier Unni.

Hanne Sofie forteller hva hun har gjort hjemme.

– Jeg har gjort mange forskjellige tjenester, passet babyene, hentet posten, hjulpet mamma, tatt ut søpla, ramser hun opp.

Med «babyene» mener hun småsøsknene, et tvillingpar på 1,5 år.

– Da er sikkert mamma glad for å få hjelp hos deg, sier Unni.

– Jeg har bakt boller og rundstykker og hjulpet med å vaske bilen, sier Per-Eric.

– Jeg har gjort to ting; brettet mange klær og tatt av bordet etter middag, sier Neo.

Elevene virker fornøyde med egen innsats, og omtrent alle har lyst til å si hva de har gjort hjemme den siste uka.

– Det er artig å tjene penger, sier Hedda Rekve Røsvassbukt.

Men vet elevene hva pengene egentlig går til?

– Pengene går til andre land, for eksempel Afrika og Australia, sier Neo.

– Pengene går til SOS-barnebyer, sier Willas Kristoffersen.

– Vi sender pengene til barn som trenger det, sier Thea Sofie Nygård.

– Ja, til andre barn som ikke har mamma og pappa, legger Hedda til.

Tilde Sjonbotn-Skreslett synes det er artig med omvendt julekalender.

– Nå får jeg lov til ting jeg ikke fikk gjøre før, sånn som å ta ut av oppvaskmaskinen.

Lang erfaring

Unni har kjørt omvendt julekalender med klassene sine i mange år, og har god erfaring med det.

– Vi har ikke fokus på hvor mye hver enkelt elev har med. I fjor hadde jeg 4. klassen og da fikk elevene hjelpe til med å telle opp pengene, så fikk vi litt matematikk inn på den måten. I år blir det nok jeg som teller opp.

Hun forteller at også julekalenderen er litt koronapreget.

– De har ikke kunnet reise så mye rundt i år, så det er flere lokale innslag. Og så har de gjort det mulig å ha en digital innsamling også.

Hun forteller at hun opplever at både elever og foreldrene er positive til det.

– Og så har vi en pepperkakekalender i tillegg, smiler hun.

Ulike konsekvenser

– I år handler det naturlig nok mye om korona. For ikke bare er det ekstra mange barn rundt om i verden som nå trenger å bli sett, fordi koronapandemien har snudd livene deres på hodet – men det er også første gang i «moderne tid» at årsaken til krisen er noe også norske barn også har kjent på kroppen, forteller Sigurd Skjefstad fra SOS-barnebyer.

– Det er det samme viruset, de samme tiltakene som kreves for å beskytte seg, bare med så vidt forskjellige konsekvenser avhengig av om du lever i India, Peru, Malawi eller Norge.

Tanken bak omvendt julekalender er at det skal handle om andre – ikke bare få noe selv. På noen skoler velger de å støtte de som trenger det ved for eksempel å gjøre oppgaver hjemme i bytte mot penger eller samle flasker – men det er opp til hver enkelt skole.

– Koronaviruset rammer barn over hele verden. Det er ikke lett å vaske hender uten rent vann og holde avstand når flere generasjoner bor tett, og for mange betyr stengte skoler at de mister dagens viktigste måltid. Med omvendt julekalender åpner vi en ny luke mot verden hver dag, og møter noen av de barna som nå virkelig trenger å bli sett, sier Sissel Aarak, generalsekretær i SOS-barnebyer.