NRK har tatt et skikkelig dypdykk sammen med ulike forskningsmiljøer for å forsøke å finne ut av hvordan Norge kan se ut i år 2100.
Klimaet er i endring, og det merkes særlig ved at det gradvis blir varmere. Hvilke konsekvenser får dette for Hemnes?
Klimaendringene blir kraftigere jo lenger nord man kommer, og dermed vil Hemnes bli mer påvirket enn hva kommuner lenger sør i landet blir.
Tre ulike scenarioer
Denne fremtidsforskningen er basert på tusenvis av opplysninger fra norske og internasjonale klimaforskere. Det brukes tre ulike scenarioer, og NRK har benyttet middels scenario i sine beregninger. Dette scenarioet bygger på at utslippene skal fortsette å synke. Det er altså ikke nok å fortsette med dagens nivå, det må kuttes i rekordfart over hele kloden.
Denne artikkelen er ikke å regne som en presis fasit. Selv ikke landets beste forskere kan vite nøyaktig hvor varmt og vått det blir om 80 år, men de er trygge på at hovedinntrykket stemmer.
Varmere og våtere
Når vi nå beveger oss frem til år 2100 ser vi at det har skjedd store endringer. Snittemperaturen i lavlandet i Hemnes har i 2100 steget med 2,8 grader, noe som betyr at det er blitt nesten like varmt som det er i dag på Lindesnes, aller lengst sør i landet.
Ifølge klimaforskerne blir sommeren i Hemnes over en måned lengre mot slutten av århundret, og mange vil vel tenke at høyere badetemperaturer og varme sommernetter ikke kan være så ille. Men, «medaljen» har en betydelig bakside. Den økende varmen vil føre til mer regn. Allerede i dag er Hemnes våtere enn snittet blant norske kommuner, og fremover blir det våtere.
Med middels store utslipp, kan Hemnes regne med å få rundt 9 prosent mer nedbør mot slutten av århundret, ifølge forskernes regnestykker. I praksis betyr det at du må ta på deg regntøy og støvler omtrent 30 dager mer i året.
Villere og dyrere
Noen ekstra regndager tåler vi, men det som virkelig vil påvirke hverdagen, er det nye styrtregnet. Ifølge beregningene blir det betydelig flere voldsomme regnskurer i Hemnes, noe som bør bekymre.
Ruskeværs-periodene blir flere, og de får også mer kraft. Myndighetene mener vi må ruste oss for at de kraftigste regnskyllene blir opp mot 50 prosent kraftigere, når de legger til litt sikkerhetsmargin.
Kraftigere styrtregn er dramatisk, for det er nettopp dette som forårsaker mange av naturkatastrofene her i landet i dag.
I tettbygde strøk snakker vi om kostbare oversvømmelser. Det blir flere våte skred, og kraftigere regnflommer i elver og bekker, og i verste fall kan dette også ramme områder som i dag er relativt trygge. Vannekspertene i NVE advarer allerede i dag om at risikoen for ekstreme værhendelser øker i alle norske kommuner fremover, og nesten ingen kommuner har systemer dimensjonert for å ta unna så mye vann.
Havet stiger
Det er ikke bare økning av regn fra oven som vil skape problemer. Vannet kommer også nedenfra, og langs store deler av norskekysten vil havnivået stige. Ifølge FNs klimapanel er det hovedsakelig to årsaker til at havnivået stiger:
Den første er at vannet utvider seg når det blir varmere, mens den andre er smeltingen av is som ligger på land rundt omkring på kloden.
Dersom vi er middels flinke til å kutte utslipp fremover, mener myndighetene at det for sikkerhets skyld må tas høyde for vannstigning her på drøyt 50 centimeter.
Det verste med havstigningen er stormflo, altså at vannstanden plutselig stiger voldsomt på grunn av blant annet vind og tidevann.
En slik stormflo, som i dag omtales som en 200-års stormflo, vil gi et økt havnivå på omkring 240 centimeter her i Hemnes, og myndighetene mener vi må ruste oss for at dette i fremtiden kan treffe Hemnes minst hvert femte år.
Norge ikke hardest rammet
Det sies ofte at Norge slipper billig unna klimakrisen, og vi gjør nok det – i hvert fall i forhold til andre land. Øystaten Maldivene kan for eksempel bli liggende nesten helt under vann i år 2100, mens millioner i Bangladesh vil miste hjemmene sine.
Selv om vi i Norge unngår de verste orkanene, hetebølgene og den mest ekstreme havnivåstigningen, er vi ikke bare heldige. Det er her på toppen av jordkloden at oppvarmingen vil gå raskest, ifølge FNs klimapanel, og den brå oppvarmingen kommer til å gå hardt utover vinteren vår.
Dårlig nytt for skientusiaster
I dag har Hemnes i et vanlig år omtrent 113 skidager i lavlandet. Det betyr dager med minst 20 centimeter snø på bakken. Innen slutten av århundret anslår forskerne at nesten to tredjedeler av de skidagene er borte, og vi står igjen med skarve 43 skidager.
Det blir også mindre snø på de ordentlig snørike dagene, og innen slutten av århundret vil toppnivået i løpet av en vanlig vinter i Hemnes (snitt) ha sunket fra rundt 124 centimeter snø til 70 centimeter, ifølge forskernes anslag.
Også Okstindbreen vil smelte, og her anslår forskerne at 59 prosent av isen vil være borte innen slutten av århundret, med mulige konsekvenser for både dyreliv og turisme.
Ingen av disse endringene skjer med et smell akkurat 1. januar år 2100. Endringene har allerede begynt – og blir større og større for hvert år.
Trøbbel for planter og dyr
Når snøen smelter tidligere, våkner også naturen raskere til liv, og for mange dyr og planter betyr slike brå endringer trøbbel. Innen 2100 kan klimaendringer på verdensbasis ifølge FNs naturpanel føre til at ufattelige en halv milliondyrearter blir truet.
Dyr og planter følger ikke kommunegrenser, og blir påvirket av mye annet enn klimaendringer. Blant annet vil skogen, som i dag dekker 34 prosent av Hemnes kommune, bli tettere og bre seg utover. Trærne vil alt i alt vokse raskere, ifølge skogforskerne i Nibio.
Samtidig får vi nye arter sørfra, og det er ikke alle nye gjester vi ønsker oss. Mange fremmede arter av insekter og kryp har høy risiko for å etablere seg i Norge i et varmere klima, ifølge Artsdatabanken.
Granbarkbillen vil få mer gunstig klima i Hemnes i fremtiden, og dette skadedyret kan ødelegge enorme skogområder når det først setter i gang.
Dessuten vil også flåtten få større utbredelse i fremtiden, ifølge norske forskere.
Naturen formes ikke av klimaendringer alene. Det er like viktig hvor mye skog vi hogger, hvor mange sauer vi sender på beite eller hvor mye vi bygger i naturen.
Livet i havet
Også her blir det forandringer, både i fjordene og det større havområdet på Helgelandskysten.
Havet vil yre av den næringsrike hoppekrepsen Raudåte, og det er godt nytt for fiskerinæringen, mener forskerne.
Samtidig fylles havet med karbondioksid (CO2) og blir surere. I tillegg er det slik at selve vannet blir mørkere, fordi flomstore elver drar med seg mer jordrester ut i sjøen. Mindre sollys i dypet er neppe bra for tang, tare og alt annet som skal vokse.
Samfunnet vil endres
Alt i alt viser tallene at innbyggerne i Hemnes får større endringer i værforholdene enn de fleste steder i landet, men klimaendringer handler like mye om samfunn og økonomi.
Blir det mer krig i en varmere verden, og får vi flere pandemier? Får vi flyktningkrise i norske kommuner når naturkreftene rammer land som Maldivene og Bangladesh? Og hva skjer dersom verdensøkonomien kollapser på grunn av hetebølger og matmangel, eller hvis ingen vil kjøpe oljen vår lenger?
Spørsmålene er mange, og ingen vet nøyaktig hvordan dette slår ut for fremtidens Hemnes. Men slike ringvirkninger fra utlandet blir fort de aller viktigste klimaendringene for oss nordmenn.
Ikke i mål
Ofte skrives det om worst case når det dreier seg om klimaendringer. Sånn er det dessverre ikke her. Opplysningene om Hemnes i år 2100 er ikke basert på forskernes skrekkscenario, men derimot på en fremtid der klimautslippene er middels store.
Det er ikke lenge siden vi var på vei mot selve skrekkscenariet, men heldigvis har vi begynt å ta klimahensyn mange steder i verden. Bare ved å gjøre litt, har vi fått fremtiden til å se litt mindre skrekkelig ut for både Hemnes og resten av kloden.
Det er ikke dermed sagt at vi er i mål. Det er allerede for sent å unngå klimaendringene fullstendig, og med dagens klimapolitikk ligger vi an til å havne et uhyggelig sted mellom middels utslipp og skrekkscenariet.
Vi må nok innse at endringene blir store, også i Hemnes, men det er fortsatt vår innsats som avgjør.
Om du ønsker å dykke dypere i materien, finner du NRKs artikkel her:
