Demografiutvalget overleverte i forrige uke sin rapport til statsråden. Rapporten inneholder en rekke forventninger om framtiden på bygdene, og forslag til tiltak for å påvirke utviklingen.
Rapporten føyer seg inn i en lang rekke med framskrivinger – folk har flyttet fra bygdene og inn til byene helt siden den industrielle revolusjon, og igjen sitter en befolkning som blir eldre og eldre. Vi ser akkurat den samme utviklingen i tall hentet ut fra skattelistene, vi blir færre og eldre.
Det er mange måter å løse dette på, noen fungerer litt som å pisse i buksa i 20 minus, det blir først varmt, men siden bare enda kaldere. Vi konkurrerer gjerne med våre naboer om de samme menneskene, og noen ganger blir det veldig synlig – slik som med boligtilskuddet Hemnes har gitt i 2020, eller når Bø kommune senker satsen for formueskatt. I dette tilfellet er nok Hemnes sitt tiltak litt mer bærekraftig over tid, det er nemlig ti års boplikt for å beholde tilskuddet. Om innflyttere i løpet av ti år ikke har funnet infrastruktur og naboer så gode at de har slått rot, ja da har Hemnes rett og slett ikke levert.
Kampen om innbyggere kommer til å fortsette, og løsningene for å lykkes er mange. Det er helt sikkert riktig som utvalget peker på at et minimum av infrastruktur må på plass. Det er viktig at distrikts-Norge har så mange av de fasiliteter som tilbys sentralt, bredbånd er kanskje den aller viktigste. I Hemnes har man kommet langt, kommunen har satset tungt på å legge til rette for utbygging og brukt store ressurser. Det er investeringer som gjør Hemnes mer attraktiv, og klar for framtiden.
Utfordringene framover blir å forstå hva folk etterspør
Utfordringene framover blir å forstå hva folk etterspør, og ikke minst synliggjøre det. Det fleste som bor i storbyen ønsker å bo der, men det er også de som verdsetter andre verdier høyere. Felles for de fleste er at de allikevel ønsker enkel tilgang til dagligdagse tjenester, barnehage, skole og butikk. Vi ser det internt i Hemnes, folk flytter inn mot sentrum, det er utkantene av utkanten som tømmes.
Framtiden for distriktene er ikke å stjele innbyggere fra naboene, det er å hente hjem unge som er ferdigutdannet, og selge distriktene til de som ikke finner seg så godt til rette i byen. Da må vi har mer av noe og mindre av noe annet. Den som knekker koden vinner.
