Selv om det er forskjeller i inntektene også i Hemnes er det kortere mellom topp og bunn enn ellers i samfunnet. Tallene viser at ting blir stadig litt bedre, både på inntekts- og formuesiden.
Som i tidligere år preges topplistene av personer som har fått engangsutbetalinger. Årets listetopp, Unni Grønning, solgte i 2019 livsverket, Bjerka Camping. Nummer to, Nils Johansen, har mottatt en million i utbytte fra sitt investeringsselskap.
Som vanlig domineres topplistene av menn. Selv om en kvinne topper inntektslisten utgjør de bare 28 prosent av de 25 med høyest inntekt, tallet er enda lavere på listen over formue.
44 av 3.540 skatteytere har skattbar inntekt over en million mens 72 har en formue over tre millioner. Det viser muligens at de fleste innbyggerne i Hemnes ikke er spesielt opptatt av å samle jordisk gull, eller at de lever litt for mye i nuet?
Vi gjør oppmerksom på at våre tall bygger på bosatte i Hemnes i dag. Det betyr at de som har flyttet til kommunen i løpet av året skatter til en annen kommune, og i noen lister vil de ikke finnes under Hemnes.
Forgubbing
Vi har som vanlig laget oversikter fordelt på de ulike tettstedene, og også sett på gjennomsnittsalderen blant skatteyterne. Den gjennomsnittlige skatteyter er 52,7 år, en økning i løpet av 12 måneder på knapt 4 måneder. I klartekst betyr det at vi opplever en forgubbing av befolkningen, ettersom vi også har en svak nedgang i antall skatteytere. De yngste flytter bort, og det alene øker gjennomsnittsalderen. Her er faktisk Hemnesberget det eneste unntaket, der gjennomsnittsalderen på skatteyterne har gått ned med drøyt 2 måneder.
Disse tallene forteller selvsagt ikke den hele sannheten ettersom de unge som ikke har blitt skatteytere, men ettersom elevtallene i skolene også har blitt gradvis redusert er trenden vi ser over hele landet i høyeste grad synlig også i Hemnes.
Boligtilskudd
Et tiltak som kan påvirke denne utviklingen er boligtilskuddet politikerne innførte fra 2020. Ettersom tallene viser de som ifølge folkeregisteret er bosatt i kommunen nå er utviklingen dette har skapt i år allerede tatt hensyn til.
Inntektsutviklingen fordelt på de ulike tettsteder blir til dels sterkt påvirket av engangsutbetalinger, men samlet for kommunen blir de i mindre grad synlig. Den gjennomsnittlige skatteyteren har økt sine skattbare inntekter med 3,9 prosent, marginalt over den generelle lønnsveksten i samfunnet. Enda bedre har det gått på formuesiden, der økningen er på 4,4 prosent.
Den generelle forskjellen vi har sett mellom tettstedene er faktisk forsterket, og henger trolig i stor grad sammen med alderssammensetningen på tettstedene. Formuesverdiene er størst Bleikvasslia og Korgen, og her øker faktisk forskjellene.
