Hemnes kommune satser 4 millioner i en økonomisk bergingsaksjon for å redde Bleikvassli Gruber.
Nå kjøper kommunen aksjer for 2 millioner, samt gir et tilskudd på inntil 2 millioner i tillegg. Om bedriften går godt i framtiden kan aksjene selges videre, og i beste fall faktisk gi en gevinst. Det er allikevel risiko, og med et totalt engasjement på 4 millioner betyr det 267.000 kroner i innsats for hver av de ansatte som kommer fra Hemnes kommune.
Bedriften gikk i 2018 med dundrende underskudd på hele 25,5 millioner mens underskuddet for 2017 var på 9,8 millioner. Selv om regnskapet for 2019 viser et overskudd på 4,2 millioner har situasjonen for selskapet vært svært anstrengt, og kun et lån fra oppdragsgiver Helgeland Kraft har gjort dem i stand til å fullføre pågående prosjekt. Dette lånet er på 12 millioner, men nå blir også deler av dette omgjort til et tilskudd mens resten nedbetales.
Innbetalt aksjekapital i bedriften var 1,89 millioner, men de eksisterende aksjonærene går også inn med frisk kapital slik at Hemnes kommune ikke blir majoritetseier i selskapet.
En lettet leder
Daglig leder i Bleikvassli Gruber, Olav Bakke, er lettet over at bedriften nå kommer seg over kneika.
– Jeg har alltid vært optimist, men jeg må innrømme at i fjor var jeg veldig skeptisk til om vi skulle klare oss, og jeg hadde i alle fall ikke trodd det skulle være snudd så fort. Vi skal ha generalforsamling senere i uka der det hele blir klart, vi har derfor ikke full oversikt over hvor mye ny aksjekapital vi får på plass.
Finansieringen av bedriften ved utgangen av 2019 var ikke rigget for langsiktighet. Med unntak av lånet fra Helgeland Kraft har bedriften ingen lån, ikke engang en kassekreditt er å spore i regnskapet. Foruten Helgeland Kraft er det leverandørene som bærer risikoen sammen med det offentlige. Den totale gjelden var på 32,2 millioner. Bedriften hadde negativ egenkapital med 14,7 millioner, det betyr i klartekst at de trenger 14,7 millioner i kapitaltilførsel for i det hele tatt å stå på startstreken med null.
Negativ egenkapital betyr at gjelden er større enn verdiene av eiendelene i bedriften.
– Når vi er gjennom denne runden har vi positiv egenkapital igjen. Vi har flotte regnskapstall for 2020, og sammen med ny aksjekapital og gjeldsettergivelse fra Helgeland Kraft har vi dekket opp den negative egenkapitalen og litt til, forklarer Bakke
Må ha positiv egenkapital
– Deltagelse i de aller fleste anbudsrunder betinger positiv egenkapital. Vi har vært heldige og hatt flere større jobber gående mens vi har hatt negative tall. Nå er ordreboka nesten tom, men vi har en stor jobb i Oslo som vi tjener godt på, og som sikrer oss overskudd i regnskapet også i 2021. Det kan imidlertid være at vi må kutte i driften om vi ikke får flere jobber innen kort tid, sier han.
Bedriften har ca. 50 personer på lønningslisten, det er noe nedskalert fra de 70 de har hatt de siste årene. 15 av disse er altså fra Hemnes kommune.
– Det har gradvis blitt færre fra Hemnes, men det er absolutt ikke en strategi fra vår side. Det er ingen kø med unge som ønsker jobb, vi håper flere kan vurdere å jobbe hos oss.
Bedriften har de fleste jobbene utenfor Hemnes, det er langt mellom slike jobber i Hemnes for tiden. Det betyr at de ansatte jobber turnus, og må bo borte fra hjemstedet i arbeidsperiodene.
Regnskapet lyver
Selv om regnskapet viser nesten 15 millioner i negativ egenkapital ved inngangen til 2020 lyver tallene litt. Bedriften har gjennom store underskudd også krav på en «skattekreditt», de kan løse inn store overskudd før de igjen må betale skatt. Det er også betydelige merverdier i bygg, maskiner og utstyr bedriften eier. Dette er bokført til en verdi av bare 2,5 millioner, og er nok verdt en god del mer.
Det er spesielt engasjementet med å bygge Vassenden Kraftverk i Leirfjord som har påført selskapet tap.
Kommunen har tidligere hatt liten lykke i sine investeringer i næringslivet, både når det gjelder tilskudd og aksjekjøp. Flere av sakene har endt opp i kontrollutvalget, og resultert i klar kritikk for så vel saksbehandling som politiske vedtak. Dette gjelder imidlertid ikke forrige gang Hemnes kommune støttet bedriften.
– Da de ansatte overtok bedriften støttet også kommunen opp med å kjøpe aksjer. Daværende ordfører Nils Valla var også styreleder, minnes Bakke. – Det var viktig at de bidro, og det var et prosjekt som sikret mange arbeidsplasser. Etter hvert solgte kommunen sine aksjer, med god fortjeneste, det gjelder kanskje ikke alle prosjekt de har deltatt i, sier Bakke.
Bleikvassli Gruber ble overtatt av de ansatte etter at staten gjennom AS Sydvaranger trakk seg ut av gruvedriften. Etter at gruvegangene raste sammen og gruven ble oversvømt har bedriften drevet entreprenørdrift over hele landet, dere deres spisskompetanse i driving av tunneler har gitt dem mange jobber.
I denne saken er det Håkon Økland, tidligere seniorrådgiver i Hemnes kommune, som har vært innleid for anledningen til å saksbehandle saken. Den direkte støtten på 2 millioner hevdes å være innenfor det som kalles bagatellmessig støtte i EU-systemet, et lovverk som Norge i dette tilfelle må følge. Regelverket tillater inntil 200.000 euro i støtte fordelt over 3 år. Med dagens kronekurs mot euro kommer dette tilskuddet akkurat innenfor regelverket, så lenge man holder kjøp av aksjer utenfor.
Spesialkompetanse
Bleikvassli Gruber har etter hvert bygget seg opp til å bli en landsdekkende spesialist innen et felt som har slitt litt de siste årene.
– Vi har vært spesialister på å bygge vannkraftverk. Antallet konsesjonssøkere har gått kraftig tilbake, og det gjelder også igangsatte prosjekt. Derimot har det vært kraftig vekst i vindkraftverk, men nå ser det kanskje ut som vinden har snudd. Vi får bare håpe at kraftprisene øker slik at det igjen kan lønne seg å bygge også vannkraft, sier Bakke, et ønske som helt sikkert deles av så vel administrativ som politisk ledelse i Hemnes.
Bakke sier at de er klar på at det er tøffe utfordringer i et marked som har blitt mindre.
– Vi er avhengige av å få nye jobber, og vi må være forberedt på å tilpasse oss – selv om vi vet at det blir overskudd også neste år.
Da alt gikk galt
Bedriften tapte store summer på jobben med Vassenden Kraftverk. På papiret en jobb som lignet jobber de hadde tatt før og hadde god kompetanse på.
– Hva gikk galt?
Etter en liten pause kommer svaret:
– Alt!
Så tar Bakke enda en pause. Det er åpenbart en sak som har tynget både ham og bedriften i lang tid.
– Det aller verste var brannen på riggen vår oppe på fjellet, den brant helt opp. Vi hadde en dårlig forsikring, og gikk på et stort tap. Dette er et prosjekt som er veiløst, og det er kostbart å få utstyr både inn og ut av området. Nå måtte vi få ut det oppbrente utstyret, og nytt utstyr på plass. Dette førte til at prosjektet ble betydelig forsinket, brannen var rett og slett en katastrofe for oss. Området var ekstremt krevende værmessig, det var mye vanskeligere enn andre prosjekt vi har hatt i lignende områder, det er enorme lokale forskjeller, forklarer Bakke.
For å få prosjektet i havn måtte oppdragsgiver Helgeland Kraft trå til med nødhjelp gjennom gode vilkår, noe Bakke utrykker stor takknemmelighet for.
Lokal drahjelp
– Hvor viktig har denne pakken fra Hemnes kommune vært i prosessen for å berge bedriften?
– Vi skisserte en pakke for hvordan vi mente vi kunne snu situasjonen, og her er det flere som har bidratt betydelig. Hemnes kommune er en viktig brikke, men det er også Helgeland Kraft. Jeg trodde vi måtte få finansiell hjelp fra en bank, men det har vi ikke behov for, forklarer daglig leder.
– Så dette blir som ei julegave for bedriften, de ansatte og lokalmiljøet?
– Ja, det er det. Jeg må berømme kommunen. Jeg forstår at flere er skeptiske til å eie aksjer, men historien viser i alle fall at det lønte seg forrige gang, avslutter daglig leder Bakke, som endelig ser lys i tunnelen etter tøffe år.
Unntatt offentligheten
Hemnes kommune har behandlet denne saken i lukkede møter en rekke ganger.
Ordfører Paul Asphaug avviser at den kommunale innsatsen er spesielt høy i dette tilfellet.
– Dette var et beløp som syntes nødvendig. Dette er ikke et stort beløp om vi ser på hvor viktig denne bedriften har vært for Bleikvasslia opp gjennom årene. Jeg kan ikke huske at vi har hatt noen lignende saker, og om det dukker opp større bedrifter som virker levedyktig tror jeg vi vil stille opp for dem også, om kommunen har penger, sier ordføreren.
Han forteller at det var bred interesse for å bidra for å berge bedriften.
– Vi har behandlet saken flere ganger i formannskapet og også i kommunestyret. Tilbakemeldingene har vært at det er bare å kalle inn til møter med kort frist om nødvendig, og flertallet for å støtte bedriften har vært overveldende.
– Hvor viktig mener du dette er for tettstedet Bleikvasslia?
– Det betyr for livsgrunnlaget der oppe. Jeg frykter at om bedriften går over ende så tar det bort noe av livsmotet rett og slett. Jeg har leste flere bøker om hva bedriften har betydd, både med arbeidsplasser, men også ting som store bidrag når svømmehallen ble bygd. Beløpet vi benytter er håndterbart, og aksjene skal vi ikke eie langsiktig, forklarer Asphaug.
Denne pengebruken betyr at de oppsparte fondene til Hemnes kommune tappes med 4 millioner.
