Juletreet fra A til Å

Astma- og allergiforbundet anbefaler at du spyler juletreet for å fjerne gammelt pollen, muggsoppsporer og annet snusk. La det deretter tørke i garasjen eller boden før du tar det inn i stua. Noen reagerer mindre på edelgran enn på vanlig gran eller furu, men om du reagerer selv etter skylling av treet, bør du vurdere å kjøpe et kunstig tre.

Ikke spikk bort barken for å få plass til treet i en for liten fot, juletreet suger nemlig vann mellom barken og veden. Ta derfor heller med deg foten på juletrehandel, og finn et passende tre.

Å bringe juletreet rett fra minusgrader og inn på stua, vil føre til mer dryssing. Sett treet i en bøtte med vann ute, i garasjen eller boden så det kan akklimatiseres, og fjern strømpa i samme slengen.

Hvis du vil redusere faren for dryssing, bør du sage av en ca. 2–3 cm tykk skive når du tar inn treet. Der har nemlig alle porene blitt tette av harpiks, så treet har vanskelig for å ta til seg vann. Sett treet i en juletrefot med rikelig med vann innen få minutter. Særlig de første dagene er treet veldig tørst.

Edelgrana har de siste årene gått forbi den vanlige grana som nordmenns favorittjuletre. Den har myke, brede nåler som har bedre feste enn på vanlig gran, og holder derfor lenger på nålene.

Juletreet kom til Norge på 1800-tallet, og ble mer populært under det nasjonale gjennombruddet. Fram mot unionsoppløsningen ble det mer og mer vanlig å feste flagg på juletreet, og både norske flagg og «sildesalaten» ble brukt. Det hender at man ser lenker med mange ulike flagg, noe som kan symbolisere omtanke for mennesker fra alle nasjoner.

Allerede på 1870-tallet kunne man kjøpe glanspapir i Norge. Man kunne pynte treet med flettede kurver og lenker av glanspapirringer, eller med engle- eller nissefigurer i glanspapir.

Acetylsalisylsyren kan hjelpe juletreet ditt med å suge opp vann over lengre tid, på samme måte som næringen man ofte får med om man kjøper blomster. Her i Norge finnes acetylsalisylsyre i hodepinetabletter som for eksempel Aspirin, Dispril og Globoid, og noen anbefaler at du knuser et par tabletter og har det i vannet til juletreet den dagen du tar det inn.

Grovt regnet bor det rundt 20.000 småkryp, av mer enn 100 forskjellige arter, i juletreet ditt. De fleste er heldigvis mikroskopiske, og alle er ufarlige. Både for deg, potteplantene dine og treverket i huset. De fleste av disse dør rimelig fort hvis de våkner fra vinterdvalen, siden inneklimaet er lite ideelt.

Da juletreet kom til Norge, mente mange at dette var en form for avgudsdyrkelse og dans rundt gullkalven. Tradisjonen med juletrefest ble etablert først og fremst av lærere og prester, og juletrefester arrangert på skolene gjorde at juletrærne også ble kjent i bygdene. I Christiania ble det første juletreet registrert i 1822, og Studentersamfunnet i Christiania arrangerte juletrefester med juletre allerede i 1840-årene.

Hvis du investerer i et kunstig juletre, slipper du å tenke på dryssing, insekter og at treet visner, og kan bruke det samme treet igjen hvert eneste år. I et miljøperspektiv bør du unngå trær laget av PVC, og du bør kjøpe et tre du kommer til å bruke i mange år.

Norsk brannvernforening fraråder sterkt å bruke levende lys på juletreet. Barnåler tar lett fyr, og brenner ekstremt godt. På bokstaven P får du vite hvorfor dette ikke (!) betyr at juletreet er bra opptenningsved.

Det selges mange typer juletrær i Norge. De fleste bruker gran, og da enten vanlig gran, fjelledelgran, nordmannsedelgran, serbergran eller engelmannsgran. Langt færre bruker furu, selv om furua holder atskillig bedre på nålene enn grana gjør.

Foretrekker du et ekte juletre som ikke lukter så sterkt, kan du gå for en nordmannsedelgran. Denne holder også godt på nålene sine.

Unngå å plassere treet nær ovner eller andre varmekilder, da det kan tørke ut og miste nålene raskere. Det kan også øke brannfaren.

Og når vi først er inne på varmekilder – ikke brenn juletreet i peisen eller vedovnen! Barnålene skaper en veldig stor varmeutvikling, som i verste fall kan føre til pipebrann, og nålene kan også avgi giftige gasser når de brenner. Heldigvis samler mange kommuner inn trærne og destruerer dem for deg, og det er anbefalt å benytte seg av dette.

Husker du hvorfor du ikke skal spikke treet smalere for å få det inn i juletrefoten?

Den første pynten man hang på juletreet, var spiselig! I gamle dager brukte man for eksempel rosiner på en tråd, og kunne også henge kaker, epler, søtsaker, appelsiner og nøtter på treet, gjerne i kurver. På trettendedag jul fikk barna høste pynten fra gavetreet.

Før var det vanligst å ha en engel i toppen av treet, men man kunne også sette et lys, et spyd eller en fugl i toppen. Senere har de fleste gått over til å sette en stjerne i toppen, da denne representerer Betlehemsstjernen.

Tradisjonen med å ta inn trær og pynte dem til jul, stammer fra Tyskland. Allerede på 1500-tallet pyntet man festlokaler med trær i Tyskland og Sveits. Tyske misjonærer, utvandrere og forretningsfolk tok med seg tradisjonen videre ut i Europa på 1800-tallet.

I gamle dager kunne gavene gjerne henges på treet, innpakket eller uinnpakket. De kunne også stå på et bord ved siden av treet, men etter hvert ble det vanligst å legge innpakkede gaver under treet. Kanskje har vi litt flere og tyngre gaver i dag?

Noen mener man bør sette treet rett i vann med en temperatur på 60–70 grader etter at man har saget av de nederste centimeterne og det skal inn i stua. Varmtvannet løser opp harpiksen i stammen, og skal gjøre det lettere for treet å drikke mye vann.

På tidlig 1900-tall var det populært med hvite juletrær. Man brukte for eksempel gipspulver, vatt og alun for å gi inntrykk av at det var snø på trærne. Fattigmannsvarianten var å male trærne med hjemmelaget melklister.

For at treet skal holde seg friskt og grønt så lenge som mulig, bør du helst ikke ha det varmere enn 20–22 grader inne. Og igjen: Ikke glem å la treet venne seg til varmen.

Vi planter for lite juletrær i Norge, og importerer derfor en del trær fra Danmark hver jul. Juletreproduksjonen er generelt ganske lønnsomt, og en del produsenter mener det bør være mulig å øke eksporten av juletrær. Kanskje er det dette yrket du skal satse på?

Et gammelt kjerringråd sier at du kan legge rustne spiker i juletrefoten for å tilføre treet litt ekstra jern og zink. Hvor effektivt dette faktisk er, er dog uvisst.

Hvert år siden 1947 har Oslo hatt det ærefulle oppdraget å gi et juletre i gave til London, som tennes på Trafalgar Square den første torsdagen i desember. Treet gis som et takk for hjelpen under annen verdenskrig, og blir stående til 6. januar.

Andre råd for å gjøre overgangen til stua enklere for treet, er rett og slett å la det få smake på juleølet. Noen mener nemlig ølet gir treet god næring de første dagene inne i varmen, og da gjerne i kombinasjon med et par acetylsalisylsyreholdige hodepinetabletter.

Det tar mellom åtte og tolv år å dyrke fram et normalt juletre. Tidligere var lengden på juletrærne gjerne 2 til 2,3 meter, mens de fleste i dag er 1,8 til 2 meter høye.

Kilder: Norsk juletre, Plantasjen, Mester Grønn, forskning.no, Sintef, LHL, NRK, stille-julenatt.org, Gammeldags jul, gamletrehus.no