Per Jomar Hoel har skrevet et innlegg i avisa der han hyller Hemnes kommune for sin satsning på oppvekstmiljøet. Utgangspunktet for hans hyllest er UNICEF sin kommuneanalyse der Hemnes kommune kommer på en 5. plass. Jeg deler ikke hans uforbeholdne hyllest, og mener at bildet er mer nyansert enn som så. UNICEF sin kommune analyse er basert på økonomi, altså hvor mye penger som brukes på hvert barn/ungdom. I følge Per Jomar Hoel er denne summen på 160.600 kr pr barn/ungdom. Det er for meg ikke overraskende at Hemnes kommune kommer godt ut av denne analysen. Det skyldes etter mitt skjønn først og fremst den desentraliserte skolestrukturen vi har i kommunen. Den er kostbar og vil følgelig gi en høy sum pr elev, og dette utgjør sannsynligvis en stor andel av de 160.600 kr. I de kommuneanalysene fra UNICEF som jeg har sett er det ikke sagt noe om kvalitet slik som Per Jomar Hoel påstår i sitt innlegg. Det har kun vært snakk om økonomi. Det er mulig at han sitter på mer kunnskap enn meg på dette området.
Hemnes kommune har kommet alarmerende dårlig ut på både UngData-undersøkelsene og Folkehelseundersøkelsene. Dette har det vært mye oppmerksomhet rundt, og burde være kjent for de fleste. På bakgrunn av dette ble det satt i gang et prosjekt i kommunal regi som kalles «God oppvekst i Hemnes». Etter at prosjektet ble startet har det vært veldig stille rundt hva de arbeider med, hvem de arbeider med og hvilke målsetninger som er satt. Det finnes heller ingen informasjon om prosjektet på kommunens hjemmeside. Det har etter min mening blitt et hemmelig prosjekt.
I kommuneplanens samfunnsdel står det at Hemnes skal være kjent for særlig gode oppvekstvilkår innen 2025. Denne planen ble vedtatt i 2013. Hva har så skjedd i løpet av de siste 7 årene? Jo, blant annet følgende :
- Kulturetaten har blitt nedlagt. Det finnes ingen i kommuneadministrasjonen med kulturfaglig kompetanse. Kultur er en viktig bidragsyter i å skape gode oppvekstvilkår.
- Det frivillige kulturlivet er aktivt og det er mange tilbud i kommunen. Jeg tviler sterkt på at det er så mange kulturkroner i de 160 600kr som det vises til. Hemnes blir gjerne framstilt som en kulturkommune, og på mange måter med rette, men det er mer på tross av enn på grunn av kommunal satsing på kultur. Den er etter min mening skuffende liten. Det er det frivillige kulturlivet og den frivillige innsatsen som gjør at vi kan kalle oss en kulturkommune.
- I perioden 2010 – 2020 har kulturskolen blitt nedbemannet med 100 % stilling. Dette har skjedd gjennom små kutt i løpet av flere år. Kulturskolen er også foreslått kuttet med 12,5% stilling i 2021. Kulturskolen har enda ikke fått egnede lokaler til sin virksomhet. Kulturskole er en lovpålagt oppgave, og den er viktig for barn og unges oppvekstmiljø.
- Idrettshall i Korgen er stadig skjøvet lengre og lengre ut i langtidsbudsjettene. For Korgen-Bjerka og Bleikvassli kunne en slik hall ha skapt større interesse og entusiasme rundt idrettslagene og de aktiviteter de driver blant barn og unge. Kanskje kunne nye tilbud ha utviklet seg.
- Barnevernet har vært gjennom en vanskelig periode fram til 2018. Det ser nå heldigvis ut som dette er i ferd med å endre seg til det bedre. Det har blitt mer fokus på rus- og psykiatri, og det er bra, men her savner de som jobber innen feltet kontorfasiliteter og et sted å holde til.
Jeg er enig med Per Jomar Hoel i at små kommuner har livets rett og at den sentraliseringspolitikk som regjeringen har gjennomført siden de kom til makten i 2013 er trist å oppleve. Det er imidlertid viktig at vi klarer å skape bolyst og å legge forholdene til rette for at flere vil bosette seg i kommunen vår. Oppvekstvilkår tror jeg vil være en viktig faktor i så måte. Enhver får gjøre seg opp en mening om det er grunn til å gratulere Hemnes kommune, foreløpig stiller jeg meg ikke i gratulasjonskøen.
Jon Ervik