Forskningsmiljøer har jobbet med å finne ut av hvordan klimaet i Norge kan se ut i år 2100. Men hva tenker folket «på gata» om hva som ligger foran oss?
Klimaendringene blir kraftigere jo lenger nord man kommer, og dermed vil Hemnes bli mer påvirket enn hva kommuner lenger sør i landet blir.
Hva vil skje med årstidene våre? Er folk bekymret, eller tar de det «helt piano»?
Vi har snakket med noen tilfeldige representanter, og fått svar på hva de ser for seg.
Monika Jonsson, Hemnesberget
– Jeg går ikke rundt og tenker på dette sånn i det daglige, men det dukker jo stadig opp debatter og meninger i media og på sosiale medier, og da blir det jo gjerne til at man reflekterer litt over det.
– Jeg kan ikke skryte av å ha satt meg så godt inn i dette, men hjemme er vi veldig nøye med kildesortering av avfall. Og så passer vi på å bruke bilen så lite som mulig, og bruker heller føttene og går mye.
– Vi kjøper heller ikke plastposer i butikk, men sørger for å ha med handleposer eller gjenbruksposer.
– Når det gjelder fremtiden er jeg nok litt bekymret, og lurer på hva de neste generasjonene kommer til å «arve» etter oss som er her nå. Selv om en del av det klimatiske går i sykluser, tror jeg dessverre at vi mennesker «hjelper til» på den negative utviklinga, og at ting ikke blir bedre slik som vi holder på i dag.
Rønnaug Oksfjellelv, Bjerka
– Jeg er spent på om all skogen som vokser opp rundt oss vil ha noen innvirkning på framtida. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tro. Det kan vel bli både varmt og kaldt, avhengig av hvem man hører på.
– Forskerne har vel heller ikke fasiten, og jeg synes rett og slett det er vanskelig å se for seg hva som vil skje så langt frem i tid.
– Vintrene er ikke slik som jeg husker de fra jeg var unge. Jeg har jo levd ei stund, og synes det var mye lengre vinter tidligere, ofte med skiføre før jul. Nå ser det ut til å ha blitt mest vanlig at det jeg kaller vinter ikke kommer før godt utpå nyåret, så det kan jo se ut til at det er noe som skjer.
– Jeg er spent på om det kommer to meter snø denne vinteren også. Det ser jo kanskje ut til at det øker på med nedbør også.
– Men, det er et vanskelig tema å forholde seg til, for det er mange «eksperter» som uttaler seg.
Candace Danylewich, Hemnesberget
– Jeg er veldig optimistisk med tanke på framtida. Jeg ser stadig oppslag i media som viser at folk generelt blir mer og mer miljøbevisst enn tidligere.
– Nylig leste jeg en undersøkelse som viser at det i Norge i dag er omtrent dobbelt så mange vegetarianere og veganere enn for kun et par år siden, og det skyldes mye det at folks miljøbevissthet øker.
– Det å produsere kjøtt og meieriprodukter er noe av det mest ressurskrevende vi mennesker foretar oss i dag. Bare vannforbruket for å skaffe fôr til dyrene, som også skal ha voldsomme mengder drikkevann, er enormt. Ei melkeku i Norge vil trenge mellom 80 og 150 liter vann per døgn, og det er cirka tre liter vann per liter melk den produserer.
– Det er mye mer å spare på å endre kostholdet, enn å dusje ti minutter mindre hver dag. Det er faktisk mer miljøvennlig å importere avocado, banan og lignende enn det er å drikke melk og spise biff.
– De neste generasjonene vokser også opp med et annet blikk på denne problematikken, så jeg velger å være optimist og tro at vi kan snu trenden som vi har i dag.
– Kanskje kan også dette «annerledesåret» og Korona-pandemien vise at man må redusere forbruket, og ikke basere seg på en masse import.
Aadne Eliassen, Hemnesberget
– Fortsetter vi sånn som vi holder på nå, så frykter jeg at jorda går mot en kollaps. Det mener jeg da vil skje ene og alene på grunn av vår stadig økende produksjon, vårt forbruk og konstante krav om vekst.
– Så lenge drivkraften ser ut til å være konstant økonomisk vekst, vil det kreve stadig ny produksjon av ting vi skal forbruke, og som igjen fører til at vi hele tiden får mye mer avfallsprodukter.
– Svært mye av det vi i dag produserer er jo ganske klimauvennlig, og krever at vi tar ut mer av jordas råstoffer og mineraler enn hva som er forsvarlig.
– Hittil har mye av den vestlige verdens avfallsprodukter blitt sendt til diverse utviklingsland, og så har vi «vært kvitt de», men de blir jo ikke borte av den grunn.
– «Alle» skal stadig ha ny bil, og nye, bedre teknologiprodukter. Samtidig blir levetiden på mange av disse produktene kortere, for å få til veksten produsentene må ha. Vi kan rett og slett ikke holde på slik i fortsettelsen.
– Jeg tror også at vi må tenke oss om når det gjelder landbasert vindkraft. Det ødelegger, og legger beslag på, store deler av urørt natur. Jeg tror ikke det svarer seg rent økonomisk heller.
– Stadig større og flere veier, for å komme seg stadig fortere frem tror jeg heller ikke vi kan fortsette å «kreve» i det uendelige.
– Det samme gjelder til en viss grad for landbruket også. De tar i bruk ganske store arealer for å kunne drive maskinelt og effektivt i dag. Kanskje burde det heller vært lagt til rette for mere økologisk landbruk enn hva det er i dag?
– Når svære arealer brukes til grønt gress betyr det at mye blomster og eng må vike plassen. Dette går ut over insekter, fugler og dyr i neste ledd. Vi må huske at alt henger sammen.
– Jeg er veldig skeptisk med tanke på framtida. Samtidig ser det ut til at flere og flere her i Norge begynner å bli klar over hva som foregår, og tror at ungdommen kan være løsningen. Det er mange i den oppvoksende generasjonen som ser «gærnskapen» i det vi holder på med, og jeg tror at de kommer til å ta noen grep for å endre kurs og redusere forbruket.
– Selv har jeg kvittet meg med bil og gått over til å bruke føtter, sykkel og kollektivtransport. Og det fungerer faktisk helt fint. Det tar bare litt lengre tid.
