Saueklipper Rachel Stratton (22) fra England klipper sauer i Norge denne høsten. Nå har hun vært på besøk med klippeutstyret i Hemnes.
Å manøvrere sauer samtidig som man klipper dem, er ikke for alle å mestre. To ganger i året skal de firbeinte ulldyrene ha ny sveis, og det finnes noen som elsker denne jobben.
Den blidspente jenta har klippet tett under 10.000 sauer på dette første året som «shearer», etter å ha fått opplæring i New Zealand. Rachel har reist rundt i Storbritannia på saueklipping før hun kom hit, og selv om ønsket var Canada, ville skjebnen det annerledes. Nå ønsker klipperinnen å få komme tilbake i mars for neste runde med klipping av fåreklær. I November klippet den unge damen sauer på Mula, og siden da har det gått i ett. Blant annet har bønder i Hattfjelldal, Nesna og Orrhaugen hatt besøk av unge Stratton. Fredag var det 124 fine frøkner på Solhaug som fikk seg ny sveis til jul, der undertegnede fikk se henne i aksjon.
God trening
– Jeg elsker jobben min! men de Norske sauene er vanskeligere å klippe enn dem hjemme i England.
Rachel forteller at der kan hun gjerne klippe 200 om dagen, mens her er 124 det meste hun har tatt alene på en dag, da det tar litt lengre tid med disse urolige norske sauene.
– I England klipper vi dem på sommeren, det kan være årsaken. Da er det varmt, og sauene synes det er godt å få av seg den varme ulla, og er derfor mer rolig under klipping. Men det er god trening, jeg trenger ikke trene på treningssenter, så jeg sparer litt penger der, sier Stratton og ler.
Klipping i Hemnes
I Hemnes kommune blir i overkant av 4.000 sauer klippet hjemme på gårdene, to ganger i året. Oddrun Kyllingmo ved Bøndenes regnskapskontor, forteller at noen få bønder fortsatt klipper selv, eller benytter seg av lokale klippere, men de fleste sauene (rundt 3000) er det slike som Rachel, som tar seg av friseringen på.
Noen formidles av Nortura, hvor de til vanlig klipper sauer etter slakt. Andre igjen jobber i sesongen for Andrew Donalds firma Nordklipp, eller kombinerer de to. Rachel er en av dem som gjør begge deler. Noen dager jobber de i lag, men den unge damen blir sendt til de minste gårdene når hun skal klippe alene. Andrew Donald (40) som opprinnelig er fra Skottland startet sitt firma, i 2016, og er fastboende i Mo i Rana.
Ull er gull
Under klipping sorteres ulla underveis, og pakkes i egne sekker. Ull fra ulike steder på sauekroppen skal nyttes til forskjellige formål, etter kvalitet. Ullen leveres så på Nortura, hvor den sjekkes og sorteres ytterligere. Svein Granmo er en av dem som tar seg av denne jobben, ved siden av å være sauebonde med 100 vinterfôra sauer ved Finneidfjord.
– Ulla blir sortert ut fra om den er grov eller fin, om den er rein, eller det er f.eks. mye barnåler i den, og produsenten får betalt ut fra dette. Det kan variere fra 50 kr pr kg, til 1 kr pr kg etter hvor god den er, og litt ulikt fra rase til rase, forteller vår lokale ullekspert.
– Underlaget som sauene går på i fjøset, om det er talle, eller strekkmetall/plastgulv, har nok noe å si for hvor mye som havner i ulla av spon og slikt, sier Granmo. – Vi får inn ull fra Spælsau, Norsk Kvit sau, og villsau her på Bjerka.
– Den fineste ulla fra Norsk kvit sau, den vi kaller lammeull, går fra oss til pressing og pakking, og sendes til vasking i Wales. Norske ullvarefabrikker har forkjøpsrett på denne, og kjøper den tilbake for å produsere blant annet bunadsstoff, stoff til togseter og flyseter. Det er stor etterspørsel på denne ullen, og vi klarer ikke å levere nok.
Granmo legger til at ull er brannhemmende, også er et pluss når man bruker den til dette formålet, og dette stoffet har for øvrig opp til 10 års garanti.
Skuddsikker Villsau
Nortura på Bjerka er størst på slakting av villsau i Norge, men ull fra villsau er det lav etterspørsel etter, fordi den har mer dødhår, er vanskeligere å farge, og er gjerne mer tovet.
– Noen er så tovede at de nesten er skuddsikre! humrer Granmo.
Det bøndene kaller «skrotull» kan Granmo også fortelle er et etterspurt produkt. Den brukes til å lage vegg-til-veggtepper.
– Den norske ullen er litt grovere enn merinoull, og foretrekkes til teppeproduksjon.
Han kan sitt fag, og er ikke «ullen i talen» når han deler av sin kunnskap!
– Så må du få med at vi i Korgen værring, som er den nordligste med spælværer her til lands, har Norges beste spælvær, og han sørger for at vi får mer kvalitetsull i fremtiden!
